Demokratiet er på retrett, over hele verden

At demokratiet er på retrett over hele verden er ingen nyhet, men at de politisk korrekte nå også har fått med seg at demokratiet i USA er truet, er nytt. Årsakene til dette legges selvsagt på…

«Demokratiet er på retrett i USA – og flere andre land» er overskriften på saken NTB sendte ut tirsdag morgen. De har dekning for tittelen, det skal de ha. Artikkelen tar utgangspunkt i det Stockholm-baserte instituttet for demokrati og valg-assistanse (International Institute for Democracy and Electoral Assistance – IDEA). Årlig sender de ut en rapport de kaller for Global State of Democracy. Så også i år.

Jeg har ingen spesielle ideer rundt svenske IDEA, men siden de er svenske, befatter seg med valg-assistanse og siden tittelen brukte USA som et eksempel på at det ikke står så bra til med demokratiet, ante jeg ugler i NTB-mosen.

Den begynner greit nok:

Tilbakegangen begynte i 2019, skriver den Stockholmbaserte tenketanken i rapporten Global State of Democracy.

Mer enn en firedel av verdens befolkning lever i et demokrati i tilbakegang, og langt flere lever i autoritære regimer eller såkalte «hybridregimer.»

– USA er et høytpresterende demokrati, og forbedret seg faktisk på indikatorer som upartisk administrasjon (lav korrupsjon og høy forutsigbarhet) i 2020. Svekkelsen av borgerrettigheter og kontroll av regjeringen indikerer at det er seriøse problemer med fundamentale deler av demokratiet, sier en av rapportens forfattere, Alexander Hudson.

Politisk verdiladet

Så blir NTBs referat – og rapporten – mer problematisk:

Ikke overraskende nevnes Donald Trumps undergraving av valgresultatets legitimitet i 2020 som et vendepunkt. I tillegg peker rapporten på svekkelsen av forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten sommeren 2020, da det var store demonstrasjoner i hele USA etter politidrapet på George Floyd.

Her er IDEA og NTB som vilje- eller evneløs formidler med på å eksemplifisere det som er årsaken til at demokratiet har dårlige kår i USA. At George Floyds død forårsaket store demonstrasjoner er korrekt. At disse demonstrasjonene for en stor del var i regi av BLM og Demokratene som ville Trump til livs, nevnes selvsagt ikke. Det nevnes heller ikke at Floyd hadde tatt tre speedballs, en blanding av methamphetamine og fentanyl, hver av dem nok til å være dødelige. Mannen som ga ham speedballene, Williams, skulle ha vitnet, men han påberopte seg The 5th Amendment, retten til ikke å inkriminere seg selv. Han burde ha blitt tiltalt for drapet, eventuelt sammen med den nå dømte politimannen, Derek Chauvin.

Dermed faller også første ledd i NTBs gjengivelse («Donald Trumps undergraving av valgresultatets legitimitet i 2020″) sammen. Hadde NTB og IDEA brukt et ord som «bestridelse» kunne det ha passert.

På med repeat-knappen

Fortsettelsen er ikke så mye bedre. Det er litt hakk i plata.

Idea baserer sine beregninger på data fra 50 år med demokratiske indikatorer i rundt 160 land, og fordeler dem på tre kategorier: demokratier, hybridregimer og autoritære regimer. Blant de andre demokratiene i tilbakegang finner man land som Polen, Ungarn, India og Brasil.

«Demokratier holder, som absolutt minimum, valg der opposisjonen har en reell mulighet til å ta makten. Dette er ikke tilfelle i hybridregimer og autoritære regimer. Hybridregimer har en tendens til å ha mer åpne – om enn fortsatt utilstrekkelige – forhold for sivilsamfunn og mediene enn autoritære regimer,» forklarer Idea i rapporten.

Videre skriver tenketanken at det for femte år på rad er flere land som går i autoritær retning, enn land som går i demokratisk retning. Idea venter at denne trenden fortsetter.

Trump igjen

Det er ikke måte på hva USAs forrige president skal få skylden for. Men obs, her er IDEAs generalsekretær en bitteliten smule mer nyansert (uthevelse ved Document, Red.anm.), skjønt formuleringen «troverdige valgresultater» bidrar nok en gang til å svekke troverdigheten til forfattere og budbringere:

Trump er blitt kopiert

Til sammen er 98 land nå regnet som demokratier, noe som er det laveste antallet på mange år. 20 stater, deriblant Russland, Marokko og Tyrkia, regnes som hybridregimer. Blant de autoritære regimene finner man 47 stater, deriblant Kina, Saudi-Arabia, Etiopia og Iran.

– Demokratiets synlige retrett i USA, som man har sett gjennom den økende tendensen til å stille spørsmål ved troverdige valgresultater, forsøkene på å undertrykke valgdeltakelse, og polariseringen som løper løpsk, er en av de mest bekymringsverdige utviklingene, sier Ideas generalsekretær Kevin Casas-Zamora.

Han legger til at den voldelige bestridelsen av 2020-valget uten at det er bevis for valgfusk er blitt kopiert på ulike måter i land som Myanmar, Peru og Israel.

Mest elendighet, men også noen lyspunkter

Resten av artikkelen inneholder mest deprimerende men akk ikke så overraskende momenter. At mer enn to tredjedeler av verden knapt nok kan sies å være demokratiske er jo ikke så veldig nytt.

Flere land er blitt fjernet fra lista over demokratier i tilbakegang. I Ukraina og Nord-Makedonia er situasjonen i bedring, mens Mali og Serbia ikke lenger regnes som demokratier overhodet. Myanmar har gått fra demokrati til autoritært regime etter militærkuppet i februar.

Hvis man kombinerer hybridregimer, autoritære regimer, og demokratier i tilbakegang, kommer man til rundt 70 prosent av verdens befolkning, ifølge Casas-Zamora.

– Det sier at noe fundamentalt alvorlig skjer med demokratiet, sier han.

Pandemien har gjort ting verre

Rapporten forteller at trenden mot demokratiets forvitring har blitt mer akutt og bekymringsfull siden koronapandemien begynte.

– Noen land, særlig Ungarn, India, Filippinene og USA har innført grep som kan klassifiseres som demokratiske brudd – det vil si at tiltakene var uproporsjonale, ulovlige, uten tidsbestemmelse eller urelaterte til krisens natur, skriver Idea.

– Pandemien har helt klart satt fart på og forstørret noen av de negative trendene, særlig i land der demokratiet og rettsstaten var i dårlig stand før pandemien, sier Casas-Zamora.

Noen gode trender

Det er imidlertid også lyse sider ved rapporten. Blant annet skriver Idea at mange demokratier har vist seg å være motstandsdyktige mot pandemien, og institusjonene har tilpasset seg koronavirkeligheten på kort tid.

Land verden over har lært seg å avholde valg under vanskelige forhold. I land som Zambia har opposisjonen vunnet overraskende seire tross undertrykkelse fra regjeringshold.

I tillegg peker rapporten på prodemokratiske bevegelser i land som Hviterussland, Cuba, Eswatini, Hongkong og Myanmar, og demonstrasjoner som har oppstått i over 80 prosent av verdens land, tross begrensninger i forsamlingsfriheten. Næringslivet har trådt til for å kjempe for demokratiet og menneskerettigheter i tilfeller som Kinas behandling av uigurene.

Det viser seg også at autoritære regimer ikke har vært dyktigere enn demokratiene til å begrense pandemien, selv om man kun tar i betraktning de offisielle tallene fra ikke-demokratiske land, som ofte er upålitelige.