Et mellomvalg i Batley og Spen viser hvor ødeleggende multikulturen er for det britiske samfunnet. Labour bygger bevisst opp under rasisme og hat for å vinne muslimske stemmer.

Dette er et nytt bunnpunkt for Labour, skriver Brendan O’Neill, som er redaktør i Spiked. Labour er det britiske sosialdemokratiske partiet. Selve valget avholdes 1. juli.

In Batley and Spen, ahead of the by-election on Thursday, it has been distributing leaflets that seem expressly designed to stir up racial and religious animosity. The leaflets show Boris Johnson shaking hands with the Indian prime minister, Narendra Modi.

Meeting, never mind touching, such a foul Hindu creature is apparently a crime in the eyes of Labour’s Batley activists. ‘Don’t risk a Tory MP who is not on your side’, the leaflet says.

Skjermdump Sky News

Man trenger ikke mye utdannelse for å forstå at dette handler om å skaffe stemmer blant muslimene med pakistansk bakgrunn. Pakistan og India ble splittet i to land etter religiøse skillelinjer i et rent blodbad i 1947, og har vært i konflikt siden, særlig i grenseområdene i området Kashmir.

Man kan altså ikke stole på De konservative, som er i kontakt med de fæle folka fra India, synes Labour å si. De utnytter hatet pakistanere føler for både hinduismen og India.

Samtidig sier Labour at Tory-partiet ikke har lyktes i å bekjempe «islamofobi». De minner om da Boris Johnson sammenlignet muslimske kvinner i burka med postbokser.

This is the desperation of the Labour Party in 2021. Bereft of a unifying message, utterly lacking in a political or economic vision that might inspire the working people of Batley and Spen, the party instead seeks to marshal certain individuals’ communalistic tendencies in the hope that this will bump it over the line on election day.

This is one of the worst cases of electoral race-baiting in recent times.

Det minner om nådeløsheten i moderne identitetspolitikk. Selv egne partifeller reagerer. Navendu Mishra fra Labour har indisk bakgrunn, og sier at dette er et forsøk på å splitte samfunnet i ulike grupper, og bygge opp fiendskap mellom ulike etniske grupper.

 Labour is engaging in ‘dogwhistle racism’, he says.

«Ofrene», som transer og muslimer behandles som beskyttede grupper. Men indere (og jøder) lykkes godt i det britiske samfunnet, og kan derfor ikke påberope seg offerstatus. Derfor er de fritt vilt.

This is why Labour, captured by the destructive creed of wokeness, doesn’t only have a problem with anti-Semitism but increasingly with anti-Indian bigotry as well.

Dette er den ubønnhørlige konsekvensen av den misantropiske oppdelingen av alle sosiale grupper ut fra prinsippene «privilegert» eller «undertrykt».

Woke er ikke antirasistisk, skriver O’Neill. Tvert i mot: Hyperfokuset på rase er slående.

Labour’s cynical communalism in Batley and Spen – Muslims good, Indians suspect – is dire proof of this.

Saken blir ikke bedre av at en lærer ved Batley Grammar School tidligere i år ble truet på livet av rasende muslimske foreldre, fordi han hadde vist en karikaturtegning i klasserommet. Læreren måtte flykte til hemmelig adresse, og ble sviktet av politikere, skolens ledelse og fagforeningen.

Hans hjem i Batley og Spen står fortsatt tomt, som et monument over multikulturens falitt.

That scandal, the fact that a public servant’s life could be ruined by religious fanatics in the United Kingdom in 2021, is the depressing backdrop to the war of multiculturalism that has gripped this West Yorkshire constituency.

Multikultur gir oss ikke et «fargerikt fellesskap». Overalt i verden viser multikulturen sitt splittende vesen. Det er den verste og mest giftige politikken britene (og hele Vest-Europa) har innført etter krigen.

Det handler ikke om å si nei til ulike etnisiteter. Men multikultur betyr at ulike folk behandles med ulike lover og regler. Det nasjonale samholdet forvitrer gjennom en slik påtvunget separatisme.

Europa blir «balkanisert», og resultatet kan selvsagt bli borgerkrig, slik de franske generalene advarte om tidligere i år.

Multikulturen har gått over styr i Batley og Spen. Et valg som burde handle om politikk og visjoner ender i kulturkollisjon og identitetspolitisk konfrontasjon.

Ansvaret ligger ikke hos Labour alene. Man kan heller ikke legge skylden på innvandrerne for utviklingen. Ansvaret ligger på den sosiale splittelsen som har gjort det mulig å ønske seg et multikulturelt samfunn.

Løsningen vil neppe komme fra Labour, og heller ikke fra De konservative, skriver O’Neill. Hvem som skal komme med løsninger i Norge er uvisst, siden stort sett alle på Stortinget er store tilhengere av denne multikulturen, med noen få, hederlige unntak.

Spiked

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!