Malia.Bouattia

Når det for første gang velges en muslim til leder av Storbritannias nasjonale studentunion, skulle det helst oppleves som en fremgang. Men når den nye lederen har anti-sionisme med Z som en av sine kampsaker og landsmøtet stemmer ned å markere Holocaust-dagen fordi det er så mange andre folkemord å minnes, får valget en vond bismak.

Malia Bouattia har et rulleblad som ville felt en hvilken som helst person på høyre side. Valget av henne viser at når anti-sionismen kommer fra venstre betyr ikke overtramp noe.

In 2011, she co-wrote a blog for a Friends of Palestine campaign group saying that «the University of Birmingham is something of a Zionist outpost in British Higher Education».

The group also publicised that they were «re-enacting an Israeli checkpoint outside the university’s main library».

In a 2014 video from a Gaza and Palestinian Revolution event she questioned the value of the Middle East peace talks and warned of the influence of «mainstream Zionist-led media outlets».

Bouattia bekrefter at islamisme og venstreaktivisme går hånd i hånd og en av de sterkeste fellesnevnerne er anti-sionisme hvor brannmuren mot antisemittisme mangler. Talsmenn som Bouattia sender selv ut signaler som viser at hun ikke har hemninger.

ANNONSE

Hadde dette kommet fra en person på høyresiden ville vedkommende øyeblikkelig blitt stemplet som høyreekstrem og antisemitt.

Men ikke når det kommer fra en person som er ikke-europeisk, muslim og venstreorientert. Bouattia snakker om «liberation», «frigjøring», er hennes motto. Frigjøring fra hva, til hva? kan vi spørre.

Selv BBC ser problemet. Anti-rasismen har gått over i anti-hvithet, som minner om en annen form for rasisme. Den tillatte.

The newly-elected NUS leader promised to put «liberation at the heart of our work».

«From cuts to maintenance grants, college closures, the black attainment gap and the Prevent agenda, the number of voices and groups being silenced by this government grows by day.»

Her campaigns have included «Why Is My Curriculum White?» and she has opposed the government’s Prevent counter-extremism strategy.

Prevent er regjeringens – det begynte under Blair – arbeid mot muslimsk radikalisering. Programmet er kritisert for ikke å se forskjell på venner og fiender og for å ha gjort ultrakonservative og salafister til samarbeidspartnere. Det er dette programmet Bouattia mener rammer muslimer!

Hvor går Storbritannia når det velger en studentleder som ikke ville underskrive et opprop mot IS?

In October 2014, Ms Bouattia rejected a motion put forward by other students to condemn the so-called Islamic State group.

The NUS says that this was a dispute over the appropriateness of the wording.

«Some committee members felt that the wording of the motion being presented would unfairly demonise all Muslims rather than solely the group of people it set out to rightfully condemn,» said an NUS spokeswoman.

The NUS says a subsequent motion condemned «the politics and methods of ISIS» and that this re-worded policy was supported by Ms Bouattia.

«NUS does not support ISIS and has always condemned violent terrorism,» said a union spokeswoman.

Dette minner om studentradikale fra 70-tallet: Radikalisme var ingen hindring. De mest militante vant frem. Hva sier det om utviklingen i det britiske samfunn?

Brendan O’Neill spør i The Telegraph om hva som skjer når landsmøtet til National Union of Students stemmer ned et forslag om å markere Holocaust.

Yesterday, at the annual nut-fest that is the NUS conference, delegates applauded speakers who argued against Holocaust commemoration. In response to a proposal that students’ unions should help organise events for Holocaust Memorial Day every year, one speaker said marking the Holocaust is not “inclusive”.

“I am against the NUS ignoring and forgetting other mass genocides and prioritising others,» said Darta Kaleja from Chester University. “When during my education was I taught about the genocides in Tibet or Rwanda? It is important to commemorate all of them.”

En gang tidligere har man hørt snakk om Juden Presse. Nå sier man Zio-presse. Hva er forskjellen? Men mediene liker ikke å dvele ved denne utviklingen, selv om den fører til at jøder forlater Europa. De ser en annen vei.

En dag skjer det noe alvorlig. Mediene og politikerne har et stort ansvar for ikke å ha forlangt handling.

Signalene er mange, og ansvaret ligger på sentrum/venstre-ytre venstre. Når leder for Labours studentforening ved Oxford-universitetet sier det er blitt vanlig å beskrive jøder som «zios», har man tatt et langt skritt mot et velkjent hat som ofte får alvorlige følger.

This week’s NUS weirdness follows the resignation of the co-chairman of the Oxford Labour Club, who said some members of the club “have some kind of problem with Jews”. Radical students now casually use the derogatory term “Zios” to describe pro-Israel students, or just Jewish students. Around the country, students who organise pro-Israel meetings find themselves shouted down.

 

http://www.telegraph.co.uk/education/2016/04/21/calling-out-the-holocaust-is-the-logical-end-point-of-the-lefts/

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629