Begard Reza trakk seg nylig fra Statens utnevnte Ytringsfrihetskommisjon (YFK). Hun var sterkt kritisk til «latterliggjøring av transpersoner og Metoo». Hun ville ha en ytringsfrihet som ikke var «krenkende». Nå får hun en slags støtte som bare forverrer saken.

I en bisarr artikkel i Aftenposten forsøker Sarah Zahid å forsvare arbeidet til YFK. Hun mener Reza burde fortsatt arbeidet med å ta «de vanskelige debattene og dissensene».

Zahid er jusstudent og medlem av YFK. Hun er engasjert i Søndre Nordstrand Venstre, og siterer på sin hjemmeside John Stuart Mill:

Jeg mente ikke at konservative mennesker vanligvis er dumme, jeg mente at dumme mennesker vanligvis er konservative.

Ellers omhandler det mest integrering og inkludering, uforståelige begreper som aldri blir forklart. Men det er selvsagt vi som har ansvaret, og vi som må betale for sirkuset.

Men har Zahid lest Mill’s klassiker On Liberty, hvor særlig kapitel 2 omhandler ytringsfriheten? Det virker ikke slik. For i Zahids verden skal ytringsfrihet begrenses for å ikke såre «minoriteter».

Vi trenger fritidsklubber og flere møteplasser hvor barn og unge kan utvikle sine ferdigheter og talenter. Det vil bidra til samhold samtidig som det vil motvirke kriminalitet.

Dette er ren bullshit. Allerede for 16 år siden viste undersøkelser at fritidsklubbene, som i min ungdom ble kalt «et sted å være», faktisk øker kriminaliteten.

Men Zahid etterspør «nyanser og saklighet».

Som både skeiv og muslim er Begard Reza en viktig og etterlengtet stemme i norsk offentlighet. Hun representerer to minoritetsgrupper som det er sterkt behov for i Ytringsfrihetskommisjonen. Derfor er det ekstra sørgelig at hun har valgt å trekke seg.

Zahid mener Reza tar feil når hun påstår at sekretariatet invitert inn «rasister og hatpredikanter».

Reza og jeg er likevel enige om mangt. Vi har under kommisjonsmøtene ofte havnet i mindretall sammen, som regel i debatter om minoritetsvern.

Hvorfor skal «skeive muslimer» og «minoriteter» definere ytringsfriheten? De er vel mest opptatt av å begrense denne retten? Hvordan forholder dette seg i et mikroperspektiv, som f.eks. norske elever på skoler med en majoritet av ikke-norske? Hva med ytringsfriheten til Samuel Paty?

Enkelte i kommisjonen hevder at Rezas kritikk ikke er legitim, ettersom hun har vært lite til stede på kommisjonsmøtene.

Allikevel mener Zahid at Rezas erfaringer er viktige. Reza gidder ikke å møte opp på møter, så derfor skal hun tas på alvor? Dette blir for dumt.

Det er særlig betenkelig at medlemmer fra den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen ikke klarer å håndtere dette på en mer profesjonell og løsningsorientert måte.

Jeg tør påstå at Rezas utmelding og den harde kritikken mot kommisjonen muligens kunne vært unngått, dersom det hadde vært flere minoriteter i kommisjonen.

Okay: Flere minoriteter gir mer ytringsfrihet? Er det virkelig folk i Norge som er dumme nok til å tro på noe slikt sludder?

Er kvotering løsningen? Det er ikke nok med Karpe, som rappet om drap på FrP-nestor Carl I. Hagen, og fantaserte om oralsex med en annen politiker fra samme parti?

Karpe har også fantasert rundt det å utøve vold eller seksuelle aktiviteter mot kjente og navngitte Frp-politikere. I låten «Toyotaen til Magdi» synger de blant annet om å få oralsex av «den merra» Mette Hanekamhaug:

Det blir dagen jeg får head av Mette Hanekamhaug,
og vi ruller rundt i Toyotan til Magdi med den merra,
og vi mater deg jalebi og pakora i den kjerra

Hanekamhaug lot seg for øvrig ikke krenke, og forsøkte faktisk å kjøpe billett til en konsert med bandet.

Og i 2004 rappet de følgende, i «Kunsten å være inder»:

Jeg og Magdi har en bra plan som Egon,
vi trenger bare noen gærninger som tør å være med på’n.
For hvis du tør å ta livet av Carl Ivar,
da har du mere guts og baller enn hva vi har.

Ytringsfriheten inkluderer altså ønske om at noen dreper en av Norges fremste politikere etter krigen, og «hvite menn som pusher femti« er fritt vilt. Men de stakkars minoritetene må beskyttes.

Denne Zahid fortsetter med stadig flere gullkorn.

Selv om kommisjonen er bredt sammensatt med medlemmer som har kompetanse fra flere fagområder, er det i særlig denne kommisjonen nødvendig med perspektiver fra minoriteter som er utsatt for fordommer og diskriminering, herunder mørkhudede og funksjonshemmede.

Jeg vil aldri fatte og begripe hvordan det ikke falt regjeringen inn at det først og fremst er behov for mørkhudede i vurderingen av rasismeparagrafens status i Norge.

Man må altså være funksjonshemmet eller mørkhudet for å ha en mening om ytringsfrihet? Er det mulig å skrive noe dummere?

Ønsket om å verne minoriteters rettigheter er gjerne større dersom man tilhører den respektive minoritetsgruppen.

Ytringsfrihet skal ikke beskytte minoritetsgrupper, men alle individers rett til å si sin mening uten å bli straffet. Hvor langt ned i søppelkassa gravde egentlig myndighetene når de utnevnte denne Ytringsfrihetskommisjonen?

De aller fleste i kommisjonen har majoritetsbakgrunn. En naturlig konsekvens er at tematikken omkring minoriteters vern ikke får størst vekt.

Kan det kanskje ha en sammenheng med at en majoritet per definisjon er en majoritet?

Zahid har opplevd miljøet i YFK som «trygt og inkluderende». Men ytringsfrihet skal ikke føles trygt av lettkrenkede, patetiske mennesker. Frihet i seg selv er krevende, men å foretrekke framfor tyranniet. Ytringsfrihet krever ingen safe spaces.

Videre håper jeg at Rezas kritikk blir tatt på alvor og undersøkt nærmere. Ikke minst bør vi i kommisjonen sette oss ned og forsøke å forstå hva som ligger til grunn for kritikken fra de 15 organisasjonene. Det er sterkt problematisk at det er manglende tillit til Ytringsfrihetskommisjonen blant så mange aktører.

Jeg håper og ønsker at vi klarer å endre dette.

De 15 organisasjonene hun omtaler er  15 kunstorganisasjoner  har gått ut mot Ytringsfrihetskommisjonen og uttrykt bekymring over arbeidet. Som om kunstmiljøet er preget av særlig fokus på ytringsfrihet!

Les også: Galleri utestenger norsk kunstner på grunn av «dårlig menneskesyn»

Jeg har et forslag: Hva om dere kvoterte medlemmene i YFK fokuserte på ytringsfrihet, i stedet for identitetspolitikk?

Det var nok krenkende å høre for en «minoritet», litt sånn gammeldags liberalisme.

Ytringsfrihetskommisjonen fremstår som et rent supperåd, til tross for enkelte dyktige medlemmer, og kommer ikke til å oppnå noe som helst i form av økt ytringsfrihet. Men det er muligens heller ikke intensjonen.

Aftenposten

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!


 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂