Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil ikke svare på om hun vil prøve å korrigere desinformasjon norske statsstøttede organisasjoner sprer om Document og HRS til amerikanske myndigheter.

– Når hun ikke svarer, tolker jeg det som at hun ikke vil gjøre noe som helst, sier Christian Tybring-Gjedde til Document.

Forrige uke stilte stortingsrepresentanten utenriksministeren dette spørsmålet:

Vil utenriksministeren ta initiativ til å få korrigert feilinformasjonen om HRS som foreligger i en nylig utgitt rapport om religionsfrihet i Norge fra det amerikanske utenriksdepartement, og er hun kjent med hvordan det amerikanske utenriksdepartement innhenter sin informasjon?

Bakgrunnen er en rapport det amerikanske utenriksdepartementet produserer årlig om tros- og livssynsfrihet i flere land, inkludert Norge. Rapportens er basert på analyser og vurderinger fra norske fagmiljøer og organisasjoner, og den refererer blant annet til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Antirasistisk senter og Institutt for samfunnsforskning, og de «rapporterer at religiøst motiverte hatefulle ytringer vedvarer», skriver Søreide i sitt svar til Frps utenrikspolitiske talsmann.

Utenriksministeren toer sine hender og viser til organisasjonene som har fôret amerikansk UD med informasjon:

Rapporten viser videre til at Det mosaiske trossamfunn uttrykker bekymring over fortsatt toleranse for antisemittiske uttalelser i nasjonale media og at antisemittisme på nettet har økt. Det vises i den forbindelse til nettsider som drives av Sian, Nordic Resistance Movement, Document.no, og også Human Rights Service. Spørsmål knyttet til analysene og vurderingene fra de norske fagmiljøene og organisasjonene må rettes dit.

Tybring-Gjedde er ikke fornøyd.

– Søreide svarer ikke på spørsmålet, hun bare viser til disse oranisasjonene som har gitt informasjon som er grunnleggende falsk og gal. Det er hennes ansvar som utenriksminister å påse at Norge blir omtalt på en korrekt måte i utlandet, at det blir riktig. Det gjelder organisasjonsliv, og det gjelder andre forhold i det norske samfunnet. Det hun sier nå er en slags innrømmelse at hun er litt enig i beskrivelsen av disse mediene, og det er i seg selv oppsiktsvekkende, sier han til Document.

Stortingsrepresentanten snur problemstillingen:

– Hvis det hadde vært motsatt, dersom det var for eksempel Antirasistisk senter som hadde blitt utsatt for slike nærmest ærekrenkende beskyldninger, så hadde UD vært i fyr og flamme og prøvd å hjelpe dem. Hadde det vært ARS som hadde blitt omtalt som en rasistisk eller antisemittisk organisasjon, så hadde UD og Søreide reagert. Men fordi det passer inn i den politisk korrekte oppfattelsen i norsk offentlighet gjør man ingenting, man svarer ikke på spørsmålet engang.

Det er en statsråds plikt å svare på spørsmål hun får fra Stortinget, minner Tybring-Gjedde om:

– Og når hun ikke svarer, tolker jeg det som at hun ikke vil gjøre noe som helst.

– Søreide sier at spørsmålet må rettes til de organisasjonene som har kommet med påstandene?

– De organsisasjonene lever av offentlige penger, så da er det ihvertfall hennes ansvar som utenriksminister. Det er ikke slik at disse offentlig finansierte organisajonene kan lyve overfor andre lands myndigheter, og fortsette med det.

– Du mener at det organisasjonene hevder om Document og HRS er løgn?

– Det er helt åpenbart løgn, og det kan dokumenteres hver eneste dag. Dette er jo nettsteder og organisasjoner som har gjort sitt ytterste for å gjøre det motsatte av hva som hevdes om dem.

 

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.