Mandag 31. mai drar Stortingsflertallet stigen enda høyere opp. Indirekte slutter flertallet seg til EUs nye migrasjonsavtale. En avtale mange EU-land, inklusive sosialdemokratisk styrte Danmark er imot. Fotomontasje: @Roy Vestfjord

Langt borte fra folks virkelighet finner vi den norske nasjonalforsamlingen, Stortinget. Mandag 31. mai får vi en demonstrasjon av det mange mennesker i landet vil oppfatte som «Stortingeri».  Vi gir et lite glimt av hva dette innebærer.

Denne saken starter (i denne sammenheng) med Dokument 8-forslaget til Fremskrittsparti-representantene Jon Engen Helgheim og Christian Tybring-Gjedde, datert 7. april 2021. Forslaget inneholder en bakgrunnsdel, og en del til selve forslaget. La oss først se på et utdrag fra bakgrunnsdelen:

Migrasjon er en av de største utfordringene Europa og verdenssamfunnet står overfor. Ved inngangen av 2020 var det av FN estimert å være 79,5 millioner flyktninger i verden. Det er et rekordhøyt antall. Forslagsstillerne mener at den voksende migrasjonsutfordringen nødvendiggjør behovet for å tenke nytt innen asyl- og innvandringspolitikken. Forslagsstillerne vil derfor ha en helt ny asyl- og innvandringspolitikk, der målsettingen er å hjelpe flest mulig medmennesker på flukt, sikre landets velferdsmodell og bevare Norge og verdiene som samfunnet er bygget på. Norge bør arbeide for å få Europa med på et helt nytt asylsystem, fordi de fleste landene opplever det samme trykket på velferdsordningene, det sosiale limet og opplevelsen av trygghet. Dessverre er EUs «New Pact on Migration and Asylum» det diametralt motsatte. Det er en videreføring, og forsterking, av en allerede mislykket politikk.

Hvor mislykket denne avtalen er, kan illustreres av at den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark vil flytte asylprosessen til Afrika. Dersom forslaget blir vedtatt i Folketinget kommende uke, kan Danmark i praksis komme til å ta imot null flyktninger i framtida.

Slik sett er Engen Helgheim og Tybring-Gjedde på linje med Arbeiderpartiets danske søsterparti i sitt forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge ikke tar del i EUs asylpakt, «New Pact on Migration and Asylum».

  2. Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for å avvikle dagens mislykkede asylsystem, herunder ta initiativ til følgende:

    1. Stanse muligheten til å få opphold ved å søke asyl ved grensen til europeiske land.

    2. Opprette asylsenter utenfor Europa hvor alle asylsøkere som kommer, blir sendt mens søknaden behandles. Det skal ikke være mulig å søke asyl direkte ved disse sentrene.

    3. Bruke bistandsmidler til å få til avtaler med trygt tredjeland for å opprette asylsentre.

    4. Bruke bistandsmidler for å få på plass omsorgssentre for mindreårige asylsøkere.

    5. At asylsøkere som får flyktningstatus, gis beskyttelse i et trygt land Norge har avtale med. (Stortinget)

Medlemmer av Stortinget Kommunal- og forvaltningskomité. Skjermdump: Stortinget

Før et Dokument 8-forslag behandles i komiteen, skal den ansvarlige minister avgi sin innstilling. I dette tilfelle ligger saken under Justisminister Monica Mæland (H), og hun, dvs hennes byråkrater, kom med et seks siders langt svar. Her to utdrag:

Det andre utdraget er til forslagsstillernes pkt. 2.3 om opprettelse av asylmottak i tredjeland:

«Utfordringer», ja. Er det ikke derfor vi har valgt politikere som kan hjelpe landet å takle dem?

La oss se på komitemerknadene:

Alle komiteens representanter vil gjøre:

som departementet slår fast i sitt svarbrev til komiteen, at Norge fortsatt skal stå fast på sine forpliktelser etter flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen om retten til å søke om beskyttelse.

Så kommer en passus som viser at forslaget vil falle, fordi regjeringen får støtte fra SV, Ap og Sps representanter.

Her er to merknader som må leses i sin helhet:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at hjelpebehovene er store, og det krever økt samarbeid internasjonalt, også i Europa. Og det er i Norges interesse at det framover blir mer, og ikke mindre, samarbeid og en bedre ansvarsdeling mellom europeiske land som er med i Schengen- og Dublin-samarbeidet.

Flertallet viser til at Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar for å styrke samarbeidet gjennom FNs organer. Norge er også et land som på mange områder har mulighet til å gå foran og bidra til løsninger og forplikte andre land til å bidra mer og bedre.

Medlemskapet i FNs Sikkerhetsråd ansees altså som en medvirkende årsak til at Norge må slutte seg til EUs migrasjonspakt..?

Så kommer det til syne et annet flertall med en bemerkning, som er vanskelig å forstå:

Et annet flertall, av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at forslagsstillerne mener at EUs New Pact on Migration and Asylum (Pakten) er en gavepakke til dysfunksjonelle stater som ikke etterlever det folkerettslige prinsipp om å ta imot egne borgere, og at Stortinget derfor må be regjeringen om å sørge for at Norge ikke tar del i Pakten.

Dette flertallet viser videre til at forslagsstillerne ber regjeringen aktivt arbeide for å avvikle det de kaller dagens mislykkede asylsystem, og fremmer fem forslag som skal rette opp i dette, blant annet å avskaffe retten til å søke asyl i Europa, opprette asylsentre utenfor Europa, dit alle asylsøkere skal sendes for å få saken behandlet gjennom å bruke bistandsmidler.

Jeg har lest hele innstillingen flere ganger, og må bare innrømme at jeg ikke evner å forstå hva dette flertallet egentlig mener. Mener de, som forslagstillerne, at EUs migrasjonspakt «er en gavepakke til dysfunksjonelle stater som ikke etterlever det folkerettslige prinsipp om å ta imot egne borgere», eller gjør de det ikke?
Svaret finnes i komitéinnstillingen, som altså skal opp til debatt og votering mandag ettermiddag:

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
Dokument 8:206 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim og Christian Tybring-Gjedde om å sikre norsk råderett over egen innvandringspolitikk og si nei til EUs «New Pact on Migration and Asylum» – vedtas ikke.

Jon Engen Helgheim har fått med seg hva sosialdemokratene i Danmark ventelig vil få igjennom i den danske nasjonalforsamlingen denne uken, og har derfor lagt inn et ekstra, i stortingssjargongen kalt «løst», forslag:

Forslag nr. 4 fra Engen-Helgheim, Jon på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen søke samarbeid med Danmark om å inngå en intensjonsavtale med Rwanda eller andre land om å opprette asylsenter i tredjeland.

Dette vil selvsagt også falle, og ergo åpnes dørene (indirekte) for at Norge vil slutte seg til EUs migrasjonspakt, en pakt mange EU-land ikke vil slutte seg til.

Mandagens debatt kan sees på Stortingets Nett-TV. Det eneste spenningsmomentet vil være å se hvordan flertalls-konstellasjonen vil ordlegge seg for å vri seg unna å stemme, om enn indirekte, for en avtale de mener er «utilstrekkelig». Kanskje godt det er valg i år?

Ylva Johansson: – EU-landene viser ikke solidaritet i migrasjons­saker

Kjøp Halvor Foslis bok her!