Den humanistiske forskningen på kjønn, seksualitet og etnisitet viser tegn på selvdestruksjon som vitenskapelige disipliner. Noe må gjøres, mener dansk professor i historie.

Hans Bonde er professor i historie ved København universitet, og en av pionerene innenfor dansk mannsforskning. Bonde er internasjonalt anerkjent for sin forskning i maskulinitet, samfunn og sport.

Professoren har merket seg at ulike politikere fra høyresiden kommer med stadig sterkere kritikk mot de nye, identitetspolitiske studiene som vokser frem på danske universiteter. Vi snakker om fagfelter som «postkolonial teori», «queer teori», «kjønnsforskning», «interseksjonalitet» og «fedmestudier».

Jeg vil som forsker ikke slås i hartkorn med nogen politisk fløj. Jeg skriver som akademiker ud fra en dyb bekymring over dele af den humanistiske forskning i køn, seksualitet og etnicitet, som efter min opfattelse viser tegn på selvdestruktion som videnskabelige discipliner, hvilket truer med at skade universitets virke og omdømme som helhed.

Disse fagområdene stammer fra 60-tallets black studies og kvinnestudier som oppsto i USA, og vokser raskt på universiteter over hele den vestlige verden. Bonde forteller at han fikk sitt første sjokk allerede i 2004, da han leste en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Kvinder, Køn og Forskning.

 Artiklen bærer titlen: »Der findes jo intet, der angiver, hvilket køn der skal køre lastbil« og handler om, hvorfor der er så få kvindelige langturschauffører.

Forfatteren kritiserer med afsæt i sit feministiske standpunkt de mandlige chauffører for deres »heteronormativitet«, »dominans« og magt i relation til deres fag.

Som om dette med dag efter dag at sidde på sin bag og bevæge sig ud af motorvejen fra cafeteria til cafeteria er en privilegeret position.

Bonde merket seg at forfatteren av artikkelen skrev sjokkerende ærlig om sitt utgangspunkt:

»Mit perspektiv og mine intentioner er tværtimod subjektive og udtalt politiske, hvilket jeg ikke ser som noget problem.«

Slik blir vitenskap til pseudoforskning, som ikke handler om en jakt på sannheten, men om «forskning» brukt bevisst som politisk brekkstang.

Myter som ikke vil dø

Bonde tar for seg en typisk undersøkelse. I 2000 hevdet to amerikanske økonomer, Claudia Goldin og Cecilia Rouse, at kvinner ble diskriminert ved opptak i amerikanske symfoniorkestre. Men blindtesting viste det motsatte: Kvinner ble faktisk kvotert inn i kraft av å være kvinner. Hvis opptaksprøvene ble gjennomført blindt, ville færre kvinner bli akseptert.

Undersøgelsen kan således ikke bruges til at bevise, at kvinder diskrimineres i disse optagelsesprøver. Tværtimod. Alligevel skamrides denne 20 år gamle undersøgelse også fortsat i dag sammen med nye manipulerende undersøgelser af medier og inden for kvinde-/kønsforskningen, måske fordi den billedliggør en udbredt følelse af at blive frasorteret på grund af sit køn.

Dette er akkurat det samme som den evige påstanden om at innvandrere blir diskriminert på arbeidsmarkedet på grunn av sine utenlandske navn. Nå har regjeringen avsluttet et forsøksprosjekt med anonyme søknader, som knuser denne myten. Rapporten konkluderer tørt:

Forsøket viser at anonymisering ikke har en positiv effekt på
andelen med innvandrerbakgrunn som blir ansatt.

Det er nokså avslørende å se hvordan ansvarlig minister kommenterer resultatet. Det virker som om Astrup ønsket at det var rasisme som var forklaringen på innvandreres problemer i arbeidslivet.

– Resultatet var ikkje det me håpa på, seier kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Resultatet frå forsøket viser at ein høg andel med innvandrarbakgrunn faktisk kjem til intervju, uavhengig av om stillingane vart anonymisert eller ikkje.

Delen av innvandrarar som vart tilsett var høgast i dei stillingane som ikkje var anonymisert.

Det er kanskje kompetanse som avgjør hvem som får jobb? Og dessuten: Med anonyme søknader mister våre statlige institusjoner muligheten til å kvotere inn innvandrere.

DFØ anbefaler aktiv bruk av screening som
virkemiddel for å fange opp aktuelle kandidater,
inkludert personer med innvandrerbakgrunn.
DFØs kurs i mangfoldsrekruttering er også et egnet
hjelpemiddel for ledere og HR-ressurser.

Den danske professor har gjort seg mange erfaringer med kvinne-/kjønnsforskning, og beskriver et ekkokammer, hvor ulike forskere skryter av hverandres forskning og siterer hverandre på kryss og tvers. Artikler som bryter mot konsensus sensureres vekk.

Aarhus Universitet er verst i Danmark, mener Bonde. Han viser blant annet til studie fra 2019 som skulle belyse sexisme og likestilling blant universitetets vitenskapelige personale.

Torsten Skov har underkastet denne undersøgelse en kritisk granskning og vist, at undersøgelsen, der også blev refereret i medierne, anvendte et spørgeskema, der var indrettet på en sådan måde, at jo mindre sexisme, der faktisk var, desto mere sexisme viste det.

»Responsraten var så lav, at generaliserbarheden var yderst tvivlsom. Forfatternes tekniske ekspertise rakte ikke til at finde midtpunktet på en skala med værdierne 1 til 7 (bonusoplysning: det er 4, ikke 3,5).«

I mai 2020 vedtok Aarhus Universitet en ny handlingsplan for «mangfold og likestilling», som skal sørge for at flere kvinnelige forskere hyres inn på toppnivå. At kvinner allerede prioriteres foran menn med samme kvalifikasjoner, det overser man glatt.

Bonde har ingen prinsippiell motvilje mot identitetsstudier.

Men for at det kan ske på et videnskabeligt grundlag, kræves der efter min opfattelse en omfattende afideologisering og videnskabeliggørelse af feltet, inden tingene løber helt ud af kontrol.

Her er Bonde litt for rund i kantene. Hvis det er noe som virkelig trenger en «defund», så er det woke-mafiaens hjernedøde «forskning», som stort sett består av å repetere sjargong som papegøyer. Sjargongen kopieres og masseproduseres: «hegemoni», «sosiale konstruksjoner», «strukturer», «undertrykkelse».

Identitetsstudiene kan ikke avideologiseres, siden disse fagområdene nesten utelukkende består av ideologi.

Eller som Sir Roger Scruton beskriver det i sin bok «Svindlere, svermere og sjarlataner»: nonsens.

Berlingske

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!