Kriminalteknikere på åstedet hvor to menn ble knivstukket, den ene til døde, i Dresden den 4. oktober 2020. Foto: Roland Halkasch / DPA via AP / NTB.

Da den 21 år gamle syriske islamisten og senere Dresden-terroristen identifisert som Abdullah H. slapp ut av fengsel i Tyskland i fjor høst, visste politiet at han var svært farlig, men unnlot likevel å overvåke ham.

I henhold til undersøkelser som er gjennomført av Die Zeit, var det kjent for myndighetene hva slags tikkende bombe som mot slutten av september ble løslatt etter en fengselsdom på to år og ni måneder for terrorplanlegging:

Mens han satt i fengsel hadde Abdullah H. flere ganger snakket om at han ønsket å drepe så mange vantro som mulig.

Den 4. oktober 2020, kun fem dager etter løslatelsen, drepte den unge syreren en 55 år gammel mann med kniv og skadet hans 53 år gamle partner livstruende i Dresden.

Litt over to uker etterpå ble Abdullah H. arrestert etter å ha blitt knyttet til DNA-spor som fantes både på drapsvåpenet og skoene til et av ofrene. Få dager senere kunngjorde tyske påtalemyndigheter at de mistenkte et islamistisk terrormotiv.

Kort tid etter pågripelsen var det imidlertid ikke offentlig kjent hva slags adferd 21-åringen hadde vist mens han satt inne.

Den 14. juli, drøyt to måneder før løslatelsen, ble det holdt et møte mellom flere myndigheter og fagpersoner i kontorene til delstaten Sachsens kriminalpoliti, kan Die Zeit opplyse.

Saken er delikat: Abdullah H. har et langt rulleblad som foruten terrorplanlegging og -rekruttering også omfatter vold og trusler, men skal snart på frifot.

Møtet konkluderer med at 21-åringen utgjør en «svært høy» risiko:

Han er blitt radikalisert i Tyskland, dit familien sendte ham fra Syria i 2015, han har søkt kontakt med IS, og til fengselspsykologen har han flere ganger sagt at han vil drepe vantro, helst ved å kutte hodet av dem. Han har også vært voldelig mot ansatte i fengslet, skreket «Allahu akbar!» og sagt han skal drepe dem alle.

Under soningen har han videre forsøkt å rekruttere IS-tilhengere. Til en medfange har han dessuten sagt at han vil drive jihad så snart han slipper ut, og med andre fanger har han rådført seg om hvordan han kan skaffe våpen etter løslatelsen, for eksempel en kalasjnikov.

Noen deltagere ved møtet sier at den unge mannen burde ha vært utvist fra Tyskland, men tyske myndigheter deporterer ingen til Syria, og Tyrkia vil ikke ha ham. Det er altså ingen vei utenom å sette Abdullah H. på frifot i Tyskland, til tross for at han anses som svært farlig.

Likevel blir ikke Abdullah H. pålagt annet enn meldeplikt tre ganger i uken, og den eneste overvåkningen er et kamera utenfor boligen hans.

Hvordan kunne det skje?

Die Zeit gir ingen sikre svar på det. Men kontinuerlig overvåkning av én person krever innsats fra mer enn tjue politifolk. Det skal mye til for at det blir satt inn så store ressurser. Hvis noe taler imot det, vil den informasjonen bli brukt for alt den er verdt. Og kanskje fantes det noe man kunne klamre seg til.

Abdullah H. har nemlig fulgt et avradikaliseringsprogram i fengslet, og opplysninger som er kommet frem under den pågående straffesaken mot ham, peker i retning av at han forstod hvordan han skulle lure psykologene og sosialarbeiderne som var ansvarlige for programmet, for eksempel ved å gi inntrykk av å snakke åpenhjertig.

Programmet tar utgangspunkt i at radikalisering begynner med smerte, og at det hjelper å snakke. Skal man le eller gråte?

Kriminalpolitiet i Sachsen sier at det ikke klandrer seg selv for ikke å ha satt inn flere sikkerhetstiltak mot Abdullah H. For å gjøre det måtte politiet ha hatt konkrete indikasjoner på at en voldshandling var nært forestående, sier en politirepresentant til retten. Som om disse manglet!

Skal tro hva den drepte mannens etterlatte partner har å si til denne grenseløse frekkheten? Selv ønsker han ikke å være fysisk tilstede når han vitner i retten.

Aktor vil be om forvaring på livstid for 21-åringen, som ifølge rettspsykiatrisk sakkyndig ville være farlig også etter lang tids soning, for Abdullah H. tror han kan unngå helvete hvis han dreper, og helvete frykter han hele tiden, blant annet fordi han ikke klarer å la være å masturbere.

Den syriske islamisten er tiltalt for mord og mordforsøk, men ikke terror – motivet til tross. Det er knapt til å tro.

En rekke terroreksperter har pekt på risikoen terrordømte islamister vil utgjøre i Europa etter soning, og at avradikaliseringsprogrammet gir falsk trygghet. Hvorfor hører ikke myndighetene etter? Man skulle tro at de europeiske landene ville sette inn store ressurser for å trygge befolkningenes sikkerhet.

Men selv den adferden Abdullah H. viste i fengsel var altså ikke urovekkende nok til at han ble overvåket. For strafferetten er han ikke engang terrorist.

Mange hundre terrordømte skal løslates Europa rundt de neste årene. Hvor mange slike tikkende bomber vil bli gående fritt rundt? Hvor mange gjør det allerede?

Man må åpenbart beskytte seg selv mot terror, som myndigheter ikke engang vil kalle terror når den begås av islamister. Der har du ærligheten, samfunnskontrakten og rettsstaten i Vest-Europa anno 2021.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!