Ikke all verden å juble for i muslimske land, ifølge «lykkeindeksen». Foto: Official Khamenei website/Handout via Reuters. 

Den årlige, såkalte lykkeindeksen rangerer hvordan ulike nasjoners befolkning opplever det å leve i eget land. For muslimske land er bildet nokså svart.

Denne indeksen er lansert for niende år på rad, og utarbeides av en gruppe uavhengige internasjonale eksperter. Resultatene er  basert på de mange sider ved et samfunn som påvirker befolkningens generelle tilfredshet med livet som borger i landet. Derfor kalles den « lykkeindeksen».

Rangeringen bygger på en rekke enkeltfaktorer som påvirker menneskers generelle følelse av tilfredshet, eller «lykke».

I året som er gått, har naturlig nok pandemien spilt en vesentlig rolle. Hvordan de enkelte land har taklet denne krisen på vegne av sine innbyggere, har vært et hovedfokus i den seneste rapporten.

Men rapporten inneholder også en generell del, der det dreier seg om hvordan enkeltmennesker evaluerer sin egen livssituasjon totalt sett. Dette er basert på sosiale forhold, økonomi og materiell levestandard, offentlige tjenester og tilbud, politisk og personlig frihet, følelse av trygghet og stabilitet, fremtidsutsikter osv.

Aller øverst her troner de to nordiske land Finland og Danmark. Så følger Sveits, Island og Nederland, med Norge på en 6-plass, hårfint foran Sverige som nr. 7.

Luxemburg, New Zealand og Østerrike utgjør resten av topp ti-listen.

Poengscoren som skiller de øverste 10 landene er nokså liten, i praksis er man mer eller mindre «like lykkelige» i disse landene (Finland er dog et stykke foran nr. 2 på listen).

Ellers på listen over de 20 øverste følger: Australia, Israel, Tyskland, Canada, Irland, Costa Rica, Storbritannia, Tsjekkia, USA og Belgia.

Man kan merke seg at alle disse landene har en mer eller mindre kristent basert kultur eller jødisk (Israel).

Det er ikke ett eneste muslimsk land på listen over de tyve øverste.

Heller ikke om man ser på de 50 beste landene (av 149 målte), kommer det noe vesentlig innslag av muslimske land. Også her dominerer land med andre kulturer enn dem som er fundert på islam.

De øverste noteringene for muslimske land kommer fra «rike» oljenasjoner som Bahrain (22), Forenede Arabiske Emirater (25), Saudi-Arabia (26) og Kuwait (47). I disse landene nyter en betydelig del av befolkningen svært høy materiell velstand, noe som naturlig vil påvirke en slik indeks.

Skal man finne mer «tradisjonelle» muslimske land, må man nedover på listen, til eksempelvis Tajikistan (78), Indonesia (82), Aserbadjan (90) Turkmenistan (97), Bangladesh (101), Pakistan (105), Marokko (106), Algerie (109), Irak (111), Iran 118).

Det ligger tett av muslimske land i denne nedre delen av listen. Palestina ligger som 125, Egypt 132, Afghanistan er nederst på 149-plass.

Mange vil med interesse merke seg at det europeiske muslimske landet Tyrkia havner helt nede på 104-plass, til tross for store investeringer og iherdige forsøk på å skape en «moderne» nasjon.

Ut fra denne rapporten ser det ut til at et «godt liv» for landets innbyggere er lite forenlig med et muslimsk styresett.

Mange vil da undre seg over at mennesker som forlater muslimske land til fordel for vestlige land, ofte tar med seg nettopp den religionen som har gjort det så vanskelig å leve gode liv i det opprinnelige hjemlandet.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.