– en anti-woke analyse av psykologiske kjønnsforskjeller

Innledning

Denne artikkelserien retter seg mot Generasjon Y og Z, med fokus på kunnskapsoverføring fra den vestlige filosofiske og psykologiske tradisjonen.

Etter postmodernismens dekonstruksjon av den vestlige kulturen, og woke-kulturens påvirkning i massemedia, har det oppstått betydelig forvirring om hva og hvem vi mennesker er.

Mennesket lager kultur for å tilpasse seg i naturen.
Woke-kulturen har hatt stor innflytelse i vestlige massemedier, men den er ikke representativ for flertallet.

I denne situasjonen trenger vi redskaper som kan hjelpe oss til å forstå menneskenaturen og de kulturelle rammene. Denne artikkelserien bruker filosofi og psykologi til dette.

Psykologiske forskjeller mellom kjønnene er under postmodernismen gjort til en politisk maktkamp som øker avstanden mellom kjønnene. Dette har redusert sannsynligheten for å lage interessefellesskap mellom menn og kvinner, og gjør at samfunnet kommer i strid med seg selv.

Det vil være avgjørende for den vestlige kulturs overlevelse at kjønnene finner fram til et fellesprosjekt. Tradisjonelt har dette vært knyttet til produksjon av nyttige etterkommere som kan forsvare kulturen mot ytre og indre angrep, ved å overta og videreutvikle viktige kulturelle funksjoner.

Denne artikkelen skal bidra med kunnskap om hvordan menneskenaturen fungerer, med vekt på kjønnsforskjeller.

Repetisjon av nøkkelbegreper fra del 1 og 2

Menneskenes liv utspiller seg i den ytre verden i naturen som kan beskrives med naturvitenskap og sosialvitenskap, og i menneskenes indre verden, i bevisstheten som beskrives med psykologi og filosofi.

Vi lever i følelsene og tankene som bevisstheten rommer. Noen har kapasitet til å stille spørsmål ved den bevisstheten de lever i, men de fleste mennesker styres av sine iboende instinkter.

Tanker, følelser og atferd henger sammen og påvirker hverandre. Du kan ikke gjøre én av delene uten at de to andre delene henger med. Våre tanker og følelser er bevisste og ubevisste.

De bevisste er som delen av et isfjell over vannet. Under vannflaten er den største delen av isfjellet, der er våre ubevisste tanker og følelser, i form av medfødte instinkter og innlærte automatiserte tankemønstre som har blitt til atferdsmønstre av vaner og uvaner.

Vi kan ha oversikt over hva vi tenker, men ikke over hvorfor vi tenker det vi tenker.

Uten å være bevisst på hva vi tenker, lever vi som små barn med våre følelsesmessige opplevelser, og hvordan vi oppfører oss som en reaksjon på disse. Man kan kjenne på sin egen kropp og på sine egne følelser om andre tenker eller oppfører seg negativt eller positivt.

For å kunne gjøre ubevisste tanker til bevisste tanker, må vi snakke med oss selv og andre. Når vi snakker, finner vi ord, og det er ordene vi kan tenke med. Derfor er konstruktive samtaler med seg selv og andre en forutsetning for god tenkning.

I menneskelivet er det forskjell på ideal og virkelighet, teori og praksis, på hva man sier og hva man gjør. Dette ligger i uttrykket «handlinger sier mer enn ord».

Det er den praktiske, konkrete handlingen som representerer et objektivt bilde på hva man tenker. Dine og andres ubevisste tanker kan med andre ord avleses i din og andres atferd.

Modernitetens psykologi og postmoderniteten (del 1)

Psykologiske kjønnsforskjeller

Menneskenaturen med kroppen og psyken er i dag den samme som utviklet seg i samspill med den ytre naturen i jeger-sanker-kulturen for to til tre hundre tusen år siden. Den historieinteresserte forfatteren Sigrid Undseth uttalte:

«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»

Evolusjonspsykologi

På tross av at menneskenes kultur er videreutviklet fra jeger-sanker-samfunn til jordbrukssamfunn, industrisamfunn, servicesamfunn og nå et høyteknologisk samfunn, styres kjønnenes tanker, følelser og atferd i stor grad genetisk som på jeger-sanker-stadiet.

Menn og kvinner har ulike tendenser i mønsteret av tanker, følelser og atferd. Evolusjonspsykologi tolker forskjellene i atferdsmønstre mellom kjønnene som seleksjonsmekanismer som øker sannsynligheten for å produsere reproduktivt avkom.

I den største delen av menneskets utviklingshistorie har menneskene levd i en jeger-sanker-kultur, med menn som omreisende jegere og kvinner som sankere i nærheten av leirplassen, med ansvar for stammens barn.

Kjønnsforskjeller i seksuell strategi

Med utgangspunkt i genenes interesser er mennesker, dyr og planter avatarer for genenes muligheter til å spre seg i ulike kombinasjoner.

For at genene skal kunne spre seg mest mulig, har genene utviklet seksuelle instinkter og atferdsmønstre i sine avatarer. Pattedyr reproduserer seg ved kjønnet formering via fysiske, seksuelle instinkter.

Menneskearten har, i tillegg til det dyriske seksualinstinktet, også kjønnsbaserte psykologiske mønstre i tanker, følelser og atferd. Fra et evolusjonspsykologisk ståsted er meningen med livet å få flest mulig reproduktivt avkom.

Psykobiologiske instinkter er et verktøy for at menneskene skal oppnå dette i konkurranse med hverandre, og menn og kvinner har utviklet ulike seksuelle strategier for å øke konkurranseevnen om attraktive partnere med høy reproduktiv verdi.

Reproduktiv verdi betyr hvor sannsynlig det er å kunne produsere avkom som selv kan reprodusere seg. Høy reproduktiv verdi betyr høy sannsynlighet for å produsere friske barn som selv kan produsere friske barn osv.

Kvinner

Fra naturens side, uten kulturell regulering, er kvinners seksuelle strategi en biologisk konsekvens av at de produserer et lavt antall egg i eggstokkene. Kvinner kan bli gravide maksimalt tolv ganger per år fra cirka 15 til 45 års alder. Reproduktiv verdi hos kvinner i det høyteknologiske samfunnet er høyest i tyveårene, faller fra trettiårene, er lav fra førtiårene.

Kvinner kan oppnå flest mulig reproduktivt avkom ved å være selektiv på mannlige partnere som har høyest mulig reproduktiv verdi, f.eks. maks 30 svangerskap. Seleksjonen foregår ved å framstå som attraktiv for menn, dvs. å kunne tiltrekke seg menn ved å være ung, feminin og vakker.

Mor og barns overlevelse er avhengig av kulturens beskyttelse, f.eks. via barnefar og kollektive former, jf. ordtaket «det kreves en hel landsby for å oppdra et barn».

Menn

Fra naturens side – uten kulturell regulering – er menns seksuelle strategi en biologisk konsekvens av at de produserer et høyt antall spermier i testiklene. Menn kan oppnå flest mulig reproduktivt avkom ved å sprøyte spermier inn i så mange kvinner som mulig og få f.eks. 100 barn hos i alt 100 kvinner.

Reproduktiv verdi hos menn i det høyteknologiske samfunnet er høyest i tretti- til femtiårene, knyttet til den biologiske sannsynligheten for å kunne gjøre en kvinne gravid, og mannens kulturelle status som sikrer barnets overlevelse, ved å kunne beskytte og forsørge mor og barn.

Modernitetens psykologi og postmoderniteten (del 2)

Arv og miljø

Som vi ser av de teoretiske eksemplene om seksuell strategi, er ikke menneskene bare styrt av naturens instinkter. Kulturen er en vesentlig del av menneskenes overlevelsesevne.
Arv og miljø, natur og kultur, «nature and nurture» henger sammen. Arv- og miljødebatten handler om hvor viktige gener og kulturelle faktorer er for utvikling av egenskaper.

Kulturen er en menneskeutviklet teknologi, et vern som skal sikre overlevelsen i en ubarmhjertig natur. Velferdssamfunnet og en høyteknologisk kultur setter andre rammer for livet enn jeger-sanker-kulturen, og åpner dermed for andre levemåter enn den seksuelle strategien utviklet på jeger-sanker-stadiet.

Formerings-instinktene er derimot de samme, hvilket gir opphav til betydelig frustrasjon mellom kjønnene. Avstanden mellom hvordan menn og kvinner tenker at det virker i teorien i kulturen (miljøet), og hvordan de erfarer at det virker i praksis i menneskenaturen (arv), skaper betydelig kognitiv dissonans, dvs. stress og angst som over tid kan gi depresjon og skade relasjonen mellom kjønnene.

Sex-symboler

I den greske antikken symboliserte den mannlige erigerte penis – fallos – maskulinitetens kraft og retning.

I den romerske gudelæren er Mars krigsguden, og Venus er gudinnen for skjønnhet.

Uttrykket «Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus» kommer fra en amerikansk selvhjelpsbok i ekteskapsrådgivning fra 1990-tallet.

Postmoderne teorier om uklar kjønnsidentitet fjerner ikke kjønnenes iboende seksuelle instinkter om hvordan en «sex-gud» og «sex-gudinne» er satt sammen. Porno-industrien leverer disse instinktene som en kommersiell vare.

Menn tenner på tegn på fruktbarhet, dvs. en ung, veldreid kvinne som får orgasme, øker sannsynligheten for graviditet, med brede hofter som sikrer nok plass i bekkenet til å føde barn, og runde bryster som estetiske tegn på evnen til å produsere brystmelk til avkommet.

Psykologen Jordan Peterson har påpekt at ifølge søk på Google er de fem vanligste seksuelle fantasiene hos unge kvinner om vampyr (mystisk), varulv (styrke), milliardær (rikdom), pirat (eventyr) og kirurg (intellekt).

Tiltrekningen til «bad boys» innebærer instinktet å tiltrekke seg en mann med ressurser som kan beskytte mot andres vold. Da må denne mannen selv ha voldsressurser. Kvinnen ønsker via sin seksuelle makt å kunne «temme trollet», slik at hun kan disponere disse voldsressursene.

Kiosk-boka og tv-serien «Fifty Shades of Grey» fra 2015 var en stor kommersiell suksess i det vestlige underholdningsmarkedet, og handler om en ung kvinnes seksuelle opplevelser med en mann med status. Hun aksepterer å inngå i en sadomasokistisk seksuell relasjon uten emosjonell tilknytning, der kvinnen underkaster seg mannens dominans.

Mannssamfunn og kvinnesamfunn

I den vestlige kulturen fører kjønnenes naturlige tilbøyeligheter til ulike livsinnstillinger.

Flere menn enn kvinner er fornuftsorienterte individualister, og flere kvinner enn menn er følelsesorienterte kollektivister. Framstillingen i det følgende er karikert med faste rammer. I det daglige liv, derimot, er det sosiale spillet maktdynamisk i henhold til hva situasjonen krever, og begge kjønn har samme tilbøyeligheter. Men tendensen er uansett et klart skille mellom mannlige og kvinnelige sosiale omgangsformer.

Mannssamfunn – patriarkat

Fra naturens side er menn i høyere grad enn kvinner kalkulerende og fornuftsstyrte, individualistiske og risikosøkende. Menn er opptatt av status, vinner makt ved sine prestasjoner (meritokrati) og ressursene de disponerer. Kvinner objektiveres som sex- og statussymboler.

Tap av status innebærer ærekrenkelse, og æren må gjenopprettes.

Menn har sterkere tendens til å være målrettet med smalt fokus, og være resultatorientert om objektive mål. Menn kan derfor oppfattes som selvopptatte, enkle, endimensjonale og autistiske når de stenger andre impulser ute.

Evolusjonsmessig er dette psykologiske egenskaper som er utviklet på jeger-sanker-stadiet for å mestre jakt på et bevegelig mål.

Menns opptatthet av status og materielle ressurser speiler kvinners behov for å knytte til seg en høystatus-mann med ressurser, noe som øker sannsynligheten for at avkom skal overleve.

En gutt blir til mann via et overgangsrituale der han testes og må utholde smerte.

Konfliktløsning blant gutter og menn er med direkte tvekamp, mann mot mann eller mann mot monster. Kulturen dyrker den mannlige heltens heltedåder. Den vestlige kulturtradisjonen har mange heltemyter med mannlige rollemodeller som overvinner store prøvelser.
I dagens samfunn er dette lagt til idrettshelten.

Menn setter en mann på toppen som gjengleder, høvding, konge, keiser eller president. Vinneren tar alt, og for å beholde makten, kjøper han lojalitet fra sine undersåtter lenger ned i maktpyramiden ved å fordele ressurser.

Denne sosiale organisasjonsformen kalles et patriarkat, kulturen styres av en religion med en mannlig sterk himmelgud som er sjefen, som jødedommens Jahve, den antikke greske mytologiens Zevs, kristendommens Gud vår Far, islams Allah og den norrøne vikingkulturens Odin.

Patriarkatets instinktive reaksjon på et stort og mektig fjell er å konkurrere med det, utnytte fjellet til sin fordel, bestige det, legge det under seg og overvinne det. Et praktisk eksempel er å sprenge et fjell i forbindelse med gruvedrift for å utvinne verdifulle metaller.

Verdens første demokratiske samfunnsmodell ble utviklet i antikkens Hellas, som en maskulin kamp mellom ideer, der den beste ideen vant.

Menn organiserer seg naturlig og spontant i patriarkalske, meritokratiske, pyramidale hierarkier, basert på individuell konkurranseevne og ved å strekke seg mot en himmel-guddom og intellektet.

Kvinnesamfunn – matriarkat

Kvinner er fra naturens side mer følelsesstyrte, trygghetssøkende og gruppeorienterte, og organiserer seg i kollektiver, der makt og kontroll utøves med inkludering og ekskludering.

Konflikter løses indirekte med gruppeprosesser som krever lojalitet. Alternativt kan individet bli ekskludert fra kollektivet ved utfrysing, rykter og bakvaskelser.

Kvinner har tendens til å følge subjektive sosiale mål, har bredt fokus, multitasker, er opptatt av andres behov og av å ha oversikt over deltakerne i det sosiale nettverket. De bygger rede ved å ha det estetisk og praktisk i sine boliger.

Kvinner har en leder sentralt i et nettverk som via sosiale mekanismer kan føle om de andre i nettverket er lojale eller illojale. Kvinner organiserer seg i et matriarkat, der det er fokus på likhet og rettferdighet. Samfunnet styres med likhetsideologi.

Gaia-teorien om Moder Jords omsorg representerer en feminin religionsform som oppstår fra en matriarkalsk samfunnsmodell. Matriarkatets instinktive reaksjon på et stort og mektig fjell er å være empatisk, tilpasse seg fjellet og samarbeide med det, og lage en sosial atmosfære av inkludering i den felles beundringen for fjellets mektige kraft.

Miljøbevegelsen er et eksempel på et matriarkalsk verdenssyn. Å sprenge et fjell for gruvedrift kan innenfor denne forestillingsverdenen oppfattes som patriarkatets voldtekt av Moder Jord.

Demokrati-formene i moderne vestlige velferdsstater har med sosialdemokratiske modeller utviklet betydelige matriarkalske trekk.

Kvinner organiserer seg naturlig og spontant i matriarkalske, egalitære nettverk, med fokus på empati og likhet, med status basert på lojalitet til kollektivet og opplevelse av gudommelighet i det kroppslige, nære og jordiske.

Menneskenatur og politisk orientering

Menn og kvinners ulike natur og kommunikasjonsformer har betydning for arbeidsliv og politisk orientering. Det private næringslivet styres overveiende etter patriarkalske prinsipper, mens offentlig sektor styres overveiende etter matriarkalske prinsipper.

Flere menn enn kvinner prioriterer frihet foran trygghet, jobber i det private næringslivet og havner dermed til høyre i det politiske landskapet. Flere kvinner enn menn prioriterer trygghet foran frihet, jobber i offentlig sektor og havner på venstresiden.

Den amerikanske kulturforskeren Camille Paglia hevder at den vestlige kulturtradisjonen balanserer konflikten mellom kaos og struktur, representert ved de greske mytologiske gudene Dionysos – som kom fra byen Theben på landjorda – og Apollon – som bodde på Hellas’ høyeste fjell Olympen – over skyene.

Etter Paglias teori er den sentrale konflikten i Vesten mellom jorda og himmelen, mellom det kroppslige og intellektet. I en psykologisk modell representerer Dionysos Under-Jeget, med naturlige, medfødte instinkter i de lavere delene av hjernen. Apollon tilsvarer Over-Jeget, med tillærte tankemønstre lagret ytterst i hjernebarken.

I et usivilisert kriger-samfunn med jordiske, fysiske, emosjonelle idealer, må menn bruke sin energi på å slåss mot hverandre for å få formert seg.

I et sivilisert samfunn, med himmelske, psykiske, intellektuelle idealer, er aggresjon undertrykket. Kulturen legger bånd på seksualiteten, ved at menns sex-drift sublimeres, slik at slåssingen mellom menn blir mer intellektuell, og i mindre grad fysisk aggressiv.

Menns mentale overskudd kan dermed brukes i kulturen, til å produsere intellektuelle varer innen de (apollinske) strukturfokuserte ingeniør- og arkitektur-fagene.

Ved å lage kulturelle rammer der menn kan være strukturerte og konstruktive, kan menn bygge opp objektene som utgjør kulturens ytre infrastruktur.

Med en slik vinkling får vi at kvinner er natur med sin kropp og barneproduksjon, mens menn lager kultur med sin fornuft.

Kulturens indre infrastruktur er systemet av tanke- og trosforestillinger. Denne infrastrukturen virker som en indre styring av menneskenes tanker, følelser og atferd. Uten en slik indre felles moral basert på psykologiske mekanismer, vil kulturens atferdsstyring bli basert på ytre styring med fysisk vold, dvs. et totalitært samfunn.

Hvis man setter dette på spissen, kan man hevde at miljøbevegelsen psykologisk sett er som en kvinne som har kommet seg over det første emosjonelle sjokket som offer etter voldtekt. Nå har det inntrådt en bearbeidingsfase med raseri mot kapitalismens overgrep, et eksempel på toksisk maskulinitet.

En samlende forestilling er at den voldtatte Moder Jord nå samler kvinner i et kollektivt raseri mot den monoteistiske, falliske judeo-greske-kristne himmelguden og den toksisk maskuline kapitalismen.

Med denne tankegangen kan vi se forbindelsen mellom feminismen, marxismen og miljøbevegelsen, som føler seg som kollektive ofre, og derfor havner på den politiske venstresiden.

Kjønnsforskjeller i psykisk helse

Biologisk psykologi studerer samspillet mellom hjerne og kropp. Hormonsystemet er en vesentlig del av den psykosomatiske reguleringen, og er med på å forklare ulike mønstre for sykelighet mellom kjønnene.

Menn er mindre følelsesorienterte, og fokuserer derfor mer på kroppslig opplevelse. Kvinner fokuserer mer på emosjonell opplevelse. Ved stressrelaterte tilstander er det derfor ulikheter i sykdomsatferd.

Menn vil i større grad enn kvinner presentere ulike fysiske symptomer, mens kvinner i større grad enn menn presenterer psykiske symptomer. Depresjonssymptomer hos menn uttrykkes mer i form av irritabilitet, uro og aggresjon. Kvinners symptomer på depresjon uttrykkes mer i form av negative følelser og energimangel.

Kjønnenes livsstrategi

Hvilken livsstrategi fungerer for den enkelte mann og kvinne, og for gruppen som helhet?

Her kan det hjelpe å lytte til en av de første kjente filosofene fra den greske antikken, Heraklit. Han hevdet at «krigen er far til alle ting». Livet i naturen og i kulturen preges av strid mellom motstridende interesser.

Denne prosessen tvinger fram ulike tilpasninger ved endring og utvikling. Han betraktet verden vi lever i som en motsetningenes harmoni.

Ut fra dette følger at menneskene bør etterstrebe et fungerende kompromiss mellom motkrefter. Alle mennesker kan hevde sitt syn, men må respektere andres syn, og kan ikke ha en atferd som går på tvers av sine opponenters toleransegrense. Folk passer til forskjellige oppgaver i den sosiale gruppen, og folk må finne sin plass, enten det er i et patriarkalsk hierarki der status er basert på individuell konkurranseevne, eller i en matriarkalsk likhetsideologi der status er basert på lojalitet til kollektivet. Uten motsetningenes harmoni i kulturen blir det krig. Uten motsetningenes harmoni mellom kjønnene får vi krig i stedet for samarbeid. Da kommer samfunnet i strid med seg selv, og går under.

Avslutning

Ut fra praktiske eksempler fra menneskets utviklingshistorie, og dagens menneskeatferd, ser vi at menn og kvinner fungerer ulikt med ulike prioriteringer.

Gamle kjønnsidealer med menn som jegere og kvinner som samlere kan kjennes igjen i kjønnenes seksuelle strategier, uavhengig av hva den politisk korrekte woke-kulturen pålegger folk å mene.

Folk tenker og føler det de gjør, dels styrt av genetiske programmer. Politiske ideologier kan prøve å endre disse psykologiske programmene ved å legge lokk på menneskenes natur, men myndighetene kan ikke fjerne menneskenes instinkter.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.