Notert

Koronatiltakene har ført til den største reduksjonen av CO2-utslipp noen gang. Denne polkøen i Bekkestua går neppe ut i CO2-pluss. Foto: Jil Yngland / NTB

Aldri før har verdens CO2-utslipp gått like mye ned som etter koronatiltakene i fjor. Men like mye må kuttes hvert eneste år skal Parisavtalens mål oppfylles.

Det kommer fram i en ny studie der Cicero-forskerne Glenn Peters og Robbie Andrew er blant bidragsyterne. I studien anslår de CO2-reduksjonen i fjor til å være 7 prosent globalt.

– En reduksjon i CO2-utslippene på 2,6 gigatonn på ett år, har aldri skjedd tidligere. Likevel trenger vi kutt på 1–2 gigatonn hvert eneste år gjennom 20-tallet og videre for å unngå at oppvarmingen går over 1,5-2 grader, heter det i rapporten.

Siden den industrielle revolusjonen har det til nå blitt 1 grader varmere.

Tegn til oppbremsing

Koronaepidemien rammet verden samtidig som det var tegn til at økningen i globale CO2-utslipp hadde begynt å bremse opp.

– Tiden etter koronapandemien vil være en unik mulighet til å videreføre disse tidligere utslippskuttene og starte tiltak som kan føre til raskere reduksjon av utslipp, sier forskningsleder Glenn Peters ved Cicero.

9 prosent blant de rike

Studien viser at de 36 sterkeste økonomiene reduserte sine utslipp med 0,8 prosent i snitt i årene 2016–2019 sammenlignet med 2011–2015. Disse landene, som står for 35 prosent av de globale CO2-utslippene, reduserte i fjor sine utslipp med hele 9 prosent.

64 av verdens land kuttet sine utslipp i femårsperioden som ble målt. I 150 land steg utslippene i perioden. Det ga en økning i verdens CO2-utslipp på 0,21 milliarder tonn hvert år.

– Utslippene falt i 2020 fordi infrastruktur basert på fossile brensler ble mindre brukt, ikke fordi denne infrastrukturen ble lagt ned. Når denne infrastrukturen tas i bruk igjen i 2021, er det risiko for at utslippene vil stige kraftig, slik som vi så etter i kjølvannet av finanskrisen i 2009, sier Glenn Peters.

På vei opp igjen

Ifølge rapporten har utslippene allerede begynt å stige i takt med at restriksjonene blir mindre strenge. Koronatiltakene har påvirket bruken av fossile brensler, men har hatt liten effekt på CO2-bruken i infrastruktur som kraftverk og transportmidler.

Forskerne frykter en stor økning i CO2-utslippene hvis ikke landene innfører tiltakspakker som er målrettede på utslipp.

– Hvis ikke disse tiltakspakkene fører til økte investeringer i klimavennlig infrastruktur, kan utslippene om ett eller to år igjen være høyere enn de var i 2019. Disse tiltakspakkene kan også komme til å låse inn fremtidige utslipp i flere tiår framover, sier Ciceroforsker Robbie Andrew.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Peder Jensens bok her!