Koronatiltakene har ført til den største reduksjonen av CO2-utslipp noen gang. Denne polkøen i Bekkestua går neppe ut i CO2-pluss. Foto: Jil Yngland / NTB

Aldri før har verdens CO2-utslipp gått like mye ned som etter koronatiltakene i fjor. Men like mye må kuttes hvert eneste år skal Parisavtalens mål oppfylles.

Det kommer fram i en ny studie der Cicero-forskerne Glenn Peters og Robbie Andrew er blant bidragsyterne. I studien anslår de CO2-reduksjonen i fjor til å være 7 prosent globalt.

– En reduksjon i CO2-utslippene på 2,6 gigatonn på ett år, har aldri skjedd tidligere. Likevel trenger vi kutt på 1–2 gigatonn hvert eneste år gjennom 20-tallet og videre for å unngå at oppvarmingen går over 1,5-2 grader, heter det i rapporten.

Siden den industrielle revolusjonen har det til nå blitt 1 grader varmere.

Koronaepidemien rammet verden samtidig som det var tegn til at økningen i globale CO2-utslipp hadde begynt å bremse opp.

– Tiden etter koronapandemien vil være en unik mulighet til å videreføre disse tidligere utslippskuttene og starte tiltak som kan føre til raskere reduksjon av utslipp, sier forskningsleder Glenn Peters ved Cicero.

Studien viser at de 36 sterkeste økonomiene reduserte sine utslipp med 0,8 prosent i snitt i årene 2016–2019 sammenlignet med 2011–2015. Disse landene, som står for 35 prosent av de globale CO2-utslippene, reduserte i fjor sine utslipp med hele 9 prosent.

64 av verdens land kuttet sine utslipp i femårsperioden som ble målt. I 150 land steg utslippene i perioden. Det ga en økning i verdens CO2-utslipp på 0,21 milliarder tonn hvert år.

– Utslippene falt i 2020 fordi infrastruktur basert på fossile brensler ble mindre brukt, ikke fordi denne infrastrukturen ble lagt ned. Når denne infrastrukturen tas i bruk igjen i 2021, er det risiko for at utslippene vil stige kraftig, slik som vi så etter i kjølvannet av finanskrisen i 2009, sier Glenn Peters.

Ifølge rapporten har utslippene allerede begynt å stige i takt med at restriksjonene blir mindre strenge. Koronatiltakene har påvirket bruken av fossile brensler, men har hatt liten effekt på CO2-bruken i infrastruktur som kraftverk og transportmidler.

Forskerne frykter en stor økning i CO2-utslippene hvis ikke landene innfører tiltakspakker som er målrettede på utslipp.

– Hvis ikke disse tiltakspakkene fører til økte investeringer i klimavennlig infrastruktur, kan utslippene om ett eller to år igjen være høyere enn de var i 2019. Disse tiltakspakkene kan også komme til å låse inn fremtidige utslipp i flere tiår framover, sier Ciceroforsker Robbie Andrew.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Peder Jensens bok her!