Det er en stor uvilje mot å erkjenne selv opplagte sammenhenger og forskjeller, hvilket gjør at de bare vokser. Gatebilde ikke langt fra Oslo S. Foto: Bente Haarstad.

Den muslimske populasjonen i Norge anslås til å utgjøre ca. 200.000 personer, og den har doblet seg på litt over ti år. PST anslo i 2019 at rundt 100 personer (0,5 promille) fra denne populasjonen har sluttet seg til IS. Av disse er 60 norske statsborgere, mens resten er knyttet til Norge på andre måter, blant annet gjennom familie og arbeid. Vi må kunne anta at samtlige er muslimer.

Den øvrige befolkningen i Norge er på ca. fem millioner. Hvis man legger til grunn de samme forholdstallene som over, utgjør dette ca. 2.500 personer. Dersom så mange som 2.500 personer frivillig hadde reist til andre himmelstrøk for å slåss for en for eksempel nynazistisk bevegelse, ville det utløst et nasjonalt traume. Spørsmålene hadde stått i kø: Hvordan er dette mulig? Hvilket tankegods er det som rører seg i befolkningen? Hvem sprer denne voldsforherligende ideologien? Hvordan får vi stoppet dette hatet mot vår egen frihetselskende kultur, den som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i?

Svaret på alle disse spørsmålene er fremdeles et «god dag mann – økseskaft», for det eneste vi har fått fra vårt politiske lederskap, er en handlingsplan – mot muslimhat.

Den planen må Abid Raja & co. selvsagt gjerne fortsette å jobbe med, men det går an å ha to tanker i hodet samtidig, uten at asymmetrien i prioriteringen forblir skrikende som nå. Voldsforherligende drapsmenn med demonstrert gjennomføringsevne er ekstremt overrepresentert i muslimske miljøer, og selv med røtter i verdens beste land utgjør de også en global fare. Her er et lite utvalg:

  • I 2013 torturerte og drepte Hassan Abdi Dhuhulow fra Larvik minst 63 personer på et kjøpesenter i Nairobi. «Dhuhulow er Norges verste terrorist gjennom tidene etter Anders Behring Breivik.»
  • Medskyldig i det samme angrepet var også Ikrimah al-Muhajir (28), som bodde i Norge fra 2004 til 2008. Han ble regnet som en av de farligste lederne i terrororganisasjonen Al-Shabaab.
  • I 2010 ble familiefaren Burhan Ahmed Abdule fra Halden avfotografert sammen med statsminister Jens Stoltenberg etter et møte på Stortinget. Fire år senere ble han Norges første selvmordsbomber, og drepte minst 27 i en selvmordsaksjon i Buulo Burde, Somalia.
  • I 2014 drepte Jamel Mahmoudi fra Oslo flere personer i en selvmordsaksjon i Bagdad. «PST har også grunnlag for å tro at personer med norsk tilhørighet har forårsaket at flere liv har gått tapt i utlandet.»
  • I 2015 ble en norsk-somalier arrestert i Kenya for to massakrer på hhv. 28 busspassasjerer (hvorav 24 lærere og tre leger) og 36 arbeidere i et steinbrudd, fordi de ikke kunne den islamske trosbekjennelsen utenat.
  • «Den 56 år gamle palestineren som er bosatt i Skien, og etterlyst av franske myndigheter for terrordrapene i Paris i 1982, slipper straffeforfølgelse (i 2015). Etter norsk lov er terrordrapene foreldet, og Norge utleverer ikke norske statsborgere til andre land.»
  • «Mannen som i 2017 knivstakk kunder på et supermarked i Hamburg, har i lengre tid bodd i Skandinavia og snakket flytende norsk», uttalte påtalemyndigheten i Hamburg den gang. En person ble drept, flere skadet.
  • «PST: Nordmann (23) fra Skien og britisk kvinne siktet: – Planla å sprenge St. Paul’s Cathedral i London. – Han anser seg som en korantro og troende muslim.» Dette var i 2020.
  • PST bekreftet i 2020 at det i perioden 2017–2018 alene ble avverget over 60 terrorangrep i Vesten. Dette inkluderte også angrepsplaner i Norge. PST ønsket ikke å si hvor mange terrorangrep som er avverget i Norge.

Noen krav om en handlingsplan mot hat fra muslimer ble heller ikke fremmet da Håvard Pedersen og Marie Skuland på bestialsk vis ble drept av henholdsvis en afghansk eller pakistansk asylsøker på Coop Byggmix i Vadsø, og av en afghansk innvandrer i andre generasjon på Sørlandssenteret i Kristiansand. I stedet ble det mumlet noe om psykiatri, og sakene forsvant fort fra mediebildet.

Den rå volden understøttes av et ekstremt, illiberalt og anti-vestlig tankegods som med ideologiske røtter i islam har fått solid fotfeste i muslimske diasporaer i Norge og Vesten.

Forskeren Ruud Koopmans viser i sin bok «Islams forfalne hus» til undersøkelser som avslører at rundt halvparten av muslimene i Europa har fundamentalistiske oppfatninger. Statistikk viser at mange muslimer i Vesten støtter religiøs vold og terror. I Nederland sier 31 prosent av de spurte muslimene i en undersøkelse at de vil ha sharialover.

En fransk meningsmåling som ble utført av opinionsinstituttet Ifop i 2020, viser at 57 prosent av unge muslimer i Frankrike mener at sharia-lovene er viktigere enn republikkens lover. For samtlige aldersgrupper sett under ett, setter 38 prosent av muslimene i Frankrike sharia over fransk lov.

Undersøkelsen «Ytringsfrihed i Danmark» fra det danske Justitsministeriets Forskningskontor viser at hele 76 prosent blant innvandrere og etterkommere fra muslimske land som Tyrkia, Libanon, Pakistan og Somalia mener det bør være ulovlig å kritisere islam. Til sammenligning mener kun 18 prosent av et representativt utsnitt av befolkningen i Danmark i alderen 16 til 74 år det samme.

Den danske utlendings- og integrasjonsminister Mattias Tesfaye oppfordret i den forbindelse «indvandrere, der ikke vil respektere de danske værdier, til at forlade Danmark igen». Det ville jo løst en hel del om han ble tatt på ordet.

Det er ingen grunn til å anta at holdningene som er nevnt over, er særlig annerledes for muslimer som lever her til lands. Islam er en global ideologi.

I Norge ble det i 2017 gjennomført en undersøkelse med 600 respondenter, hvorav 470 innvandrere og 130 personer født i Norge. Den avdekket skremmende holdninger i muslimske miljøer:

  •     65 prosent er enige i at «Religiøse må tåle blasfemi, altså bare møte det med ord og diskusjon»
  •     41 prosent er enige i at «Blasfemi bør kunne føre til at personer straffes, også i Norge»
  •     12 prosent er enige i at «I islamske land bør blasfemi straffes, noen ganger også med døden»
  •     7 prosent er enige i at «Den som utfører blasfemi kan straffes med døden uansett hvor i verden personen er»

Man kan selvsagt hengi seg til en akademisk diskusjon av begrepene «straff» og «blasfemi», men essensen er uansett alarmerende. Også denne undersøkelsen avdekker holdninger som frontkolliderer med den vestlige og norske kulturen.

For å «toppe» laget har Europarådet slått fast at islam generelt ikke er forenlig med menneskerettigheter og demokrati. Rådet uttrykker også sterk bekymring for at sharia skal bli en del av medlemslandenes lovverk eller rettslige praksis.

Empirien som bekrefter mange muslimers hat mot vestlig og norsk kultur er overveldende, og har vært det i flere tiår. Det går ikke lenger an å overse dette faktum, eller nok en gang hevde at dette «går seg til». Er det ingen som husker de rundt 3.000 rasende muslimene som gikk i demonstrasjonstog i Oslos gater i protest mot utgivelsen av Salman Rushdies bok «Sataniske vers»? Det var i 1989, og viste med all tydelighet at muslimske diasporaer er en trussel mot bl.a. ytringsfriheten. Islam står sterkere i Europa nå enn for en mannsalder siden, og vestlig og norsk sivilisasjon står svakere.

Til tross for dette nedsettes det ikke kommisjoner, utarbeides planer eller iverksettes offentlig finansierte tiltak som skal styrke norsk kultur og svekke islams innflytelse og påvirkning på samfunnet vårt. Årsaken til denne passiviteten er definitivt ikke mangel på penger.

Tvert imot mottar rundt 220 moskeer og islamske kultursentre i Norge årlig nærmere 200 millioner i statsstøtte, i tillegg til at flere får økonomisk støtte fra opprinnelseslandet. Nylig ble det også kjent at Norges største organisasjon for muslimsk ungdom, IslamNet, som er en islamistisk organisasjon med kjønnsdelte møter, krav om tildekning av kvinner og som tar til orde for dødsstraff for homofili og det å forlate islam, har kjøpt et større forsamlingshus i Oslo – med egen skytebane – for 60 millioner kroner. Cash kontant. Det er voldsom makt i imamenes bønnerop.

Den mest sannsynlige årsaken til asymmetrien i prioriteringer av kultur og verdier, er at altfor mange politikere – fortsatt – frykter å bli kalt «islamofob» eller «rasist» om man påpeker islams negative påvirkning på ethvert samfunn det etablerer seg i. Men det er på høy tid å avfeie slike meningsløse beskyldninger for hva de er: kode for manglende motargumenter.

IS-kvinnen Sumaira Ghafoor krysset en grense den dagen hun forlot sine trygge omgivelser i Norge for å slutte seg til verdens mest markedsførte regime for tortur og drap (NB! Voldelige bilder!).

Norge må beskyttes mot henne og hennes mange likesinnede her til lands, og det er på høy tid at vi får en handlingsplan mot hat fra muslimer.

 

 

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂