Kommentar

Ole Torp, Frithjof Jacobsen, Kjetil Rolness, Fredrik Græsvik og Harald Klungtveit. Foto: Audun Braastad / NTB, Carl-Fredrik Hammersland / Nordiske Mediedager / Wikimedia Commons, Martin Håndlykken / Nordiske Mediedager / Wikimedia Commons, Torstein Bøe / NTB og leserbilde / Document.

Styret i Norsk Redaktørforening har konkludert med at det ikke er grunnlag for sanksjoner mot Documents redaktør Hans Rustad. Det ble rettet kritikk mot ham, men Redaktørforeningen slo samtidig fast at anklagen om at Rustad har truet eller oppfordret til trusler eller vold mot journalister, er grunnløs.

Noe som burde være åpenbart for alle som vil se. En rekke norske pressefolk viste imidlertid at de foretrekker å kaste seg på fantasifulle påstander lansert av en aktivist med hang til overvåkning av meningsmotstandere. Kildekritikk, anyone?

Kjetil Rolness åpnet ballet, men de var ikke sene om å ta signalet, «de gode» på en diffust definert venstreside: – Kast Rustad ut av Redaktørforeningen!

Dette er folk som vanligvis hyller «toleranse» og «mangfold». Hørte vi «differensiert presse»? Ikke nå. Ikke når deres eget verdensbilde blir utfordret.

I en kronikk i Aftenposten 3. januar langet Rolness ut mot Trump. For godt mål tok han med Documents redaktør:

Men både før og etter USA-valget har han utrettelig og entusiastisk fremmet ville, udokumenterte påstander fra Det Hvite Hus og tvilsomme amerikanske høyremedier.

Slik taler den salige i troen, fra sin alternative virkelighet.

Det var stille i tre dager. 6. januar stormet mobben Capitol. Redaktør Harald S. Klungtveit i filter.no lot ikke sjansen gå fra seg. Om kvelden 7. januar skrev han blant annet dette i et harmdirrende innlegg på egen Facebook:

Ifølge Rustad er det journalister – og ikke Trump – som har «hisset opp mengden» ved å unnlate å anerkjenne konspirasjonsteoriene om valgjuks. Mediene «deltar i sabotasjen» og har vært med på å «stjele valget fra folket», skriver Rustad.

(…)

Såvidt jeg vet er Rustad fortsatt medlem av Norsk Redaktørforening. Det er uakseptabelt at personer som fremmer høyreekstremisme og bidrar til å rettferdiggjøre angrep på reportere får anerkjennelse som pressefolk av medienes organisasjoner, og jeg forventer at foreningen tar affære ved første anledning.

Presset fra Klungtveit – og flere andre redaktører – bar frukter. Allerede neste morgen hadde Norsk Redaktørforening (NR) satt i gang eksklusjonsprosessen.

Rolness fulgte opp og delte Klungtveits innlegg, det kunne nesten se orkestrert ut. Rustad har «brutt Redaktørplakaten», påstod han, og videre:

Jeg er ikke alltid enig med Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter. Men her har han helt rett. Redaktørforeningen kan ikke ha et medlem som systematisk undergraver sannheten, fremmer ekstreme politiske standpunkter, og heier på demonstranter som fysisk angriper pressen.

«Han må ut.»

Flere journalister og redaktører slengte seg på i Klungtveits kommentarfelt. Det er rørende å se hvor nyanserte og balanserte de er:

Dagsavisens kommentator Hege Ulstein: «Han må ut.»

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen: «Word!».

TV 2-reporter Fredrik Græsvig: «Skammelig. Spark ham ut Arne Jensen eller iviter [sic] like gjerne Lurås inn i varmen». (Jensen er generalsekretær i NR.)

TV 2-reporter Øystein Bogen: «Ufattelig at han fortsatt er med i NR».

VG-kommentator Anders Giæver: «Rustad har større ambisjoner enn medlemskap i Norsk redaktørforening. Regner med at han stormer Stortinget under neste Trontaledebatt.»

Dagblad-journalist Heidi Molstad Andresen: «Spot on.» Andresen leder kontrollkomiteen i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) og er tidligere leder av SKUP-styret.

NRK-programleder Ole Torp: «Spent på å se om norske redaktører tør stå opp nå.»

Redaktør for aldrimer.no, Kjetil Stormark: «Helt enig. Her bør NR ta affære.»

Redaktør for Budstikka, Kjersti Sortland: «Jeg vil finne det ubehagelig å være i forening sammen med aktør som oppildner til hat, vold og fare for medarbeidere jeg har ansvar for i felt. Vi skal verne både om pressens rolle og yrkesutøveres sikkerhet.»

Kort oppsummert: Rustad må UT!

Nådeløse

Flere av disse pressefolkene kan gjerne være nådeløse mot frimodige ytringer i kommentarfeltene. De kan, noen ganger med rette, selvsagt, hevde at det felles dommer på sviktende grunnlag.

Det er jo ikke bra. Vi forventer det i hvert fall ikke fra presumptivt oppegående pressefolk.

Klungtveit er en aktivist som løper rundt på arrangementer hvor han forventer å få tatt bilder av «høyreorienterte». Gjerne med telelinse.

Harald Klungtveit i aksjon med kamera og teleoptikk på Løvebakken i forbindelse med en markering til støtte for Sylvi Listhaug på Eidsvolls plass 18. mars 2018. Foto: Kjell Erik Eilertsen.

Rolness er en velformulert skribent som gjerne byr på interessante perspektiver. Han er imidlertid sykelig opptatt av å markere mot Document. I fjor sommer «avslørte» han at Document var på besøk på den ungarske ambassaden. Å besøke ambassaden til et europeisk land, en alliert, ble fremstilt som noe konspiratorisk.

Rolness er ikke begeistret for islam og ikke-vestlig innvandring, samtidig vil han defininere hvor grensen for kritikken skal gå. Han krever en moralsk definisjonsmakt.

Maskefall

Det Rolness har til felles med mobben i Klungtveits kommentarfelt, er dette: Et ønske om å utdefinere Document. Norske journalister og redaktører som ellers gjerne snakker seg varme om ytringsfrihet, mangfold og toleranse, viser ansikt.

De krever toleranse av andre, men ikke av seg selv. De krever mangfold på alle områder, men ikke meningsmangfold.

Det er et forstemmende syn.

 

Også publisert av Medier24.

 

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!

Les også