Mona Juul og Terje Rød-Larsen i gallamiddag på Slottet for Israels president Shimon Peres i forbindelse med statsbesøket i 2014. Foto: Lise Åserud / NTB

PST fremla mandag 8.2. ‘Nasjonal trusselvurdering 2021’. Der understreker PST sin bekymring for at Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd skal føre til «en økning i etterretnings- og påvirkningstrusselen mot Utenriksdepartementet. Flere stater vil ha interesse av innsikt i norsk tilnærming til ulike saker som skal behandles i Sikkerhetsrådet, slik at de om nødvendig kan forsøke å påvirke standpunktene», skriver PST.

Det aktualiserer ytterligere utenriksministerens tvilsomme håndtering av Rød-Larsen-saken, og det som fremstår som en manglende vilje til å håndheve sikkerhetsloven og beskyttelsesinnstruksen. Erfaring og underliggende forhold tilsier at her er det noe som ikke stemmer, og at det foreligger et klart politisk ansvar å ta affære.

DN har avslørt at Terje Rød-Larsen, som pga. skatteunndragelse fikk sparken som planleggingsminister i Torbjørn Jaglands regjering, og som nå har fått sparken som president i International Peace Institute i New York pga. sine nære relasjoner til finansmannen og overgriperen Jeffrey Epstein, blant annet mottok et privat lån fra Epstein på $ 133.000 i 2013.

Epstein drev med menneskehandel og systematiske overgrep mot mindreårige, og ble dømt for sin kriminelle virksomhet. Det ryktes også at han brukte sin virksomhet for å kompromittere sentrale politikere og andre med sikte på å skaffe tilgang til etterretning og sensitiv informasjon.

Riktig eller galt, faren for at det kan være hold i dette, eller alene det forhold at Rød-Larsen har vært involvert i kriminelle miljøer, innebærer at det er skjellig grunn til mistanke om at han er blitt kompromittert og dermed utgjør en mulig sikkerhetsrisiko. Det innebærer i så fall også at det er skjellig grunn til mistanke om at nærstående til Rød-Larsen, først og fremst hans ektefelle og Norges FN-ambassadør, Mona Juul, er blitt kompromittert.

For sikkerhetsloven er ganske klar både når det gjelder nærstående og hvilke forhold som fører til tap av sikkerhetsklarering. Sikkerhetslovens § 8.4 pkt. c) viser bl.a. til «forhold som kan føre til at personen selv, eller personens nærstående, utsettes for trusler mot liv, helse, frihet eller ære, slik at personen kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.» § 8.4 pkt. k) viser særskilt til «økonomiske forhold som kan friste ham eller henne til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Terje Rød-Larsen har ikke villet redegjøre for det private lånet fra Epstein. Mona Juul, har uttalt at hun ikke kjente til lånet, uten at dét kan ha noen betydning for saken. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som er nær venninne med Mona Juul, har toet sine hender og erklært seg inhabil. Hun akter åpenbart ikke å gå videre med saken.

I så fall har politisk ledelse i UD satt seg selv i en umulig stilling med en FN-ambassadør med høyeste sikkerhetsklarering (NATO COSMIC TOP SECRET), men som det må være skjellig grunn til å tro har utgjort en mulig sikkerhetsrisiko helt siden 2013. Dette er et problem, ikke bare i forhold til nasjonale sikkerhetsinteresser, men også i forhold til sikkerhetsinteressene til våre allierte. Problemstillingen er blitt mer, og ikke blitt mindre, aktuell etter at Norge er blitt medlem i FNs Sikkerhetsråd, attpåtil med Mona Juul som Norges representant i Sikkerhetsrådet.

Jeg er ikke ute etter å ramme enkeltpersoner, men det kan ikke være én lov for Loke og én lov for Tor. Likebehandlingsprinsippet er grunnleggende for rettsstaten. Det er flere titalls norske statsborgere som de seneste årene har mistet sikkerhetsklareringen og jobbene sine som en følge av langt mindre graverende forhold, og de har ofte vært knyttet til nærstående.

Utenriksministeren kan nok erklære seg inhabil, men noen må ha et ansvar. Det kan heller ikke være slik at sikkerhetsbestemmelsene forvaltes ut fra forgodtbefinnende eller politiske bekvemmelighetshensyn. Det undergraver i så fall ikke bare sikkerheten og tilliten til våre sikkerhetstjenester, men alt som kan forbindes med god statsskikk og god rettspleie. Sakens utenrikspolitiske dimensjoner kan heller ikke undervurderes.

(Artikkelen sto i Klassekampen 12.2.21)

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂