Spørsmålene Øystein Steiro sr. har reist om samrøret mellom politisk ledelse og det administrative toppsjiktet i utenriksdepartementet i forbindelse med Rød Larsen-saken har ikke blitt besvart, fastslår Ottar Jakobsen i dette åpne brevet til utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

 

Åpent brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide

 

Dagens Næringsliv har i en serie artikler rettet søkelyset mot den bemerkelsesverdige karrieren og de økonomiske disposisjonene til UD-ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul.

I Klassekampen har Øystein Steiro Sr. med utgangspunkt i Rød-Larsen-saken, reist spørsmål ved det samrøret som synes å ha utviklet seg mellom politisk ledelse og det administrative toppsjiktet i Utenriksdepartementet. Kronikken som ble trykket i Klassekampen 17. desember er et bemerkelsesverdig skriftstykke som senere ble tatt inn i flere andre publikasjoner, blant annet Nordlys og Nettavisen.

Men reaksjonene på den sterke kronikken har etter mitt skjønn vært underlige.

Bygget karrierer og formuer med våre skattepenger

Steiro har pekt på hvordan sentrale politikere og politisk plasserte embetsmenn har kunnet bygge karrierer, og i noen tilfeller betydelige personlige formuer, gjennom deres posisjon som internasjonale distributører av våre felles skattepenger.

Han mener det blottlegger tette nettverk, elitesirkulasjon på tvers av partigrensene og betenkelige sider ved måten norsk utenrikspolitikk i dag utøves. Steiro konkluderer med at dette samrøret er «i strid med god stats- og forvaltningsskikk» og at det reiser «grunnleggende spørsmål med hvordan skattebetalernes penger forvaltes.»

Uten noen nærmere begrunnelse, og uten å svare på de spørsmål Steiro tar opp, avviste Ingjerd Schou (H) i Klassekampen Steiros kritikk som «sveipende generaliseringer» og at vi bør «være stolte av norsk utenrikspolitikk».

Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) fremhever likedan at «mange er takknemlige for Norges internasjonale engasjement», også han uten å svare på noen av de spørsmål Steiro tar opp. Vollebæk skriver i Klassekampen 15. januar at «Kanskje burde man bare overse ham».

Med andre ord: tie ham i hjel.

Lar seg ikke feie under teppet

Men dette er viktige spørsmål som mange er opptatt av og som ikke bare kan overses eller feies under teppet. Her er det ikke bare snakk om store beløp og forvaltningen av våre felles midler, men viktige nasjonale interesser som står på spill.

Så, på vegne av de mange som er opptatt av dette spør jeg deg direkte, Ine Eriksen Søreide: Som ansvarlig statsråd, hva har Norge fått igjen for de 113 millionene UD har gitt til International Peace Institute frem til Rød-Larsen fikk sparken fra IPI i november i fjor? Og, hva har Norge fått igjen for de 640 millionene UD har gitt til Clinton Foundation?

UD har gitt milliardbeløp de siste årene til et 40-talls ulike tenketanker og organisasjoner i USA. Amerikanske sikkerhetsmyndigheter stiller nå spørsmål om hvordan land som Kina, Saudi Arabia, og formodentlig også Norge, søker innflytelse i amerikansk politikk ved massive pengeoverføringer til slike organisasjoner, og at det legger forholdene til rette for politisk korrupsjon både på mottaker- og på giversiden.

Jeg vet at Riksrevisjonen nå ser på forholdene rundt IPI. Men jeg spør om hva du som utenriksminister mener om denne formen for «bistand»?

Mona Juuls sikkerhetsklarering

Rød-Larsen-saken har dessuten en åpenbar sikkerhetsmessig side. Hvordan kan Mona Juul beholde sikkerhetsklareringen og stillingen som FN-ambassadør etter at hennes ektefelle har kompromittert seg, og derved også henne som nærstående, ved å motta et personlig lån på 133.000 dollar fra en dømt kriminell som drev med menneskehandel og systematiske overgrep mot mindreårige?

Det er flere som mener det fremstår som et åpenbart brudd på Sikkerhetsloven. Siden du har erklært deg inhabil som en følge av din nære relasjon til Mona Juul, kan kanskje din settestatsråd, forsvarsminister Frank Bakke Jensen, svare på dette?

Saken forsvinner jo ikke bare fordi du har erklært deg inhabil.

 

Med vennlig hilsen,
og på vegne av norske skattebetalere,
Ottar Jakobsen

Gjengitt med vennlig tillatelse. Først publisert i Nettavisen.

 

 

Kjøp Asle Tojes siste bok her!