Nytt

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide snakker med pressen i regjeringens representasjonsbolig den 22. september 2020, før åpningen av FNs høynivåuke. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) nekter å gi økonomisk bistand til kommuner i Polen som har erklært seg som LHBT-frie soner.

Det begynte i Swidnik, et fylke i de tradisjonelt konservative områdene sørøst i Polen.

I mars 2019 vedtok fylkestinget i Swidnik en resolusjon der området ble erklært som en sone «fri for LHBT-ideologi». I ettertid har mer enn 100 polske byer, kommuner, fylkeskommuner og provinser vedtatt lignende erklæringer.

Nå varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at hun vil ta Norges økonomiske muskler i bruk for å svare på utviklingen. Det å erklære seg som LHBT-ideologifri sone er uforenlig med å motta pengestøtte gjennom EØS-midlene, fastslår hun.

– Vi har et godt samarbeid med Polen om EØS-midlene, sier Eriksen Søreide til NTB.

– Men vi setter også noen tydelige grenser for hva norske EØS-midler kan og skal gå til.

Juridisk utredning
Eriksen Søreide forteller at Utenriksdepartementet nylig bestilte en juridisk utredning fra FMO, som er EØS-midlenes sekretariat i Brussel, for å få vurdert hva man kunne gjøre i saken.

Basert på denne utredningen har Utenriksdepartementet konkludert med at det ikke vil være i tråd med regelverket for EØS-midlene å gi prosjektfinansiering til fylker og kommuner i Polen som har erklært seg som LHBT-ideologifrie soner. Dette begrunnes med at erklæringene kommer i konflikt med det felles europeiske verdigrunnlaget som EØS-prosjektene skal bygge på.

Så lenge erklæringene står ved lag, vil de LHBT-ideologifrie sonene derfor ikke motta penger fra Norge.

– Vi ønsker jo å støtte opp om en politikk for mangfold og frihet, sier Eriksen Søreide.

– Derfor har vi vært veldig klare på hva vi tenker rundt dette, og vi håper at Polen endrer sin politikk, sier hun.

Konfliktfullt
Norge og EØS-partnerne Island og Liechtenstein har ennå ikke formelt orientert Polen om beslutningen. Men spørsmålet er blitt mye diskutert i møter med polske myndigheter, ifølge utenriksministeren.

– Jeg antar at Polen vil være uenig. Det er de for så vidt i sin fulle rett til. Men menneskerettigheter er universelle. Alle stater har en forpliktelse til å beskytte menneskerettighetene, og seksuell orientering er en helt klar del av dette. For oss er det viktig politikk, sier hun.

Norge har tidligere vært i konflikt med Polen om den delen av EØS-midlene som skal gå til sivilsamfunnet. Norge har insistert på at disse pengene ikke skal underlegges politisk kontroll fra den polske regjeringens side.

I februar i år trakk Norge seg dessuten fra et program for justissektoren under EØS-midlene på grunn av politisk press mot domstolene i Polen.

Største mottaker
De økonomiske konsekvensene av grepet Norge nå tar, kan bli store.

Polen er største mottaker av EØS-midler, med en pott på 809,3 millioner euro for perioden fra 2014 til 2021. Det tilsvarer nærmere 8,9 milliarder kroner med dagens kurs.

I et skriftlig svar til Stortinget om saken trekkes byen Krasnik fram som eksempel. Krasnik erklærte seg som LHBT-ideologifri sone i mai 2019. Ifølge den polske nettavisa OKO.press kan konsekvensen bli et tap på 3–10 millioner euro når pengehjelpen til byen nå settes på vent.

Norge vil derimot fortsette å støtte sivilsamfunnet i LHBT-ideologifrie soner.

Kommuner som ligger i fylker eller provinser som har erklært seg LHBT-ideologifrie, men som ikke selv har vedtatt slike erklæringer, vil heller ikke bli omfattet.

(©NTB)

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!