Norge og Ungarn legger ned våpnene. Etter årevis med krangling om EØS-midlene er en enighet nå på plass.

– Vi er enige om en intensjonsavtale, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Avtalen undertegnes mandag.

Og det er ingen ubetydelig pengesum Ungarn nå får stappet ned i julesokken. Alt i alt er det satt av 214,6 millioner euro i bistand til Ungarn i programperioden 2014–2021. Det tilsvarer nesten 2,3 milliarder kroner med dagens kurs. Det aller meste av denne pengesummen er det Norge som står for.

Programperioden utløper allerede i april, men utbetalingene vil fortsette til 2024.

Uavhengig fondsoperatør

Det store stridsspørsmålet har vært den delen av midlene som skal gå til sivilsamfunnet.

De tre giverlandene Norge, Island og Liechtenstein har stilt et ufravikelig krav om at disse midlene må forvaltes uavhengig av myndighetene. Dette er likt for alle de 15 landene som mottar EØS-midler.

Nå er en løsning omsider på plass som alle kan leve med.

– Det vi er enige om, er at hvis det ikke blir enighet om hvem som skal være fondsoperatør, blir det heller ikke utbetalt noen EØS-midler, sier Eriksen Søreide til NTB.

Det betyr at programmene på andre områder vil ligge brakk så lenge det ikke er enighet.

– Ingen av de 214 millioner euroene blir da betalt ut, sier Eriksen Søreide.

Ny rettsstatsmekanisme

En forsinkende faktor har vært forhandlingene i EU om en ny rettsstatsmekanisme. Denne mekanismen skal gjøre det mulig å stanse utbetalingen av EU-midler til medlemsland som ikke respekterer rettsstatens prinsipper.

Mekanismen er et resultat av vedvarende bekymring i Brussel for at Ungarn og Polen undergraver domstolenes uavhengighet og knebler sivilsamfunn og presse.

Ungarn og Polen har vært dypt skeptiske til mekanismen, og i forhandlingene om EUs nye langtidsbudsjett og gjenreisningspakke i høst valgte de å sette hardt mot hardt. Men på EUs toppmøte tidligere i desember kom et kompromiss endelig på plass.

Dermed løsnet det også i forhandlingene med Norge, og nå er det lagt inn henvisninger til den nye rettsstatsmekanismen i avtalen om EØS-midlene.

– Det betyr at vi kan suspendere utbetalingen av midler hvis det er slik at EU beslutter å ta i bruk rettsstatsmekanismen mot Ungarn, sier Eriksen Søreide til NTB.

– Så vi kobler oss til den mekanismen og har lagt inn referanser til den i avtalen.

Langvarig konflikt

Konfliktene med Ungarn har pågått helt siden 2014. Ungarske myndigheter raidet da kontorene til de daværende fondsoperatørene og tok kontroll over sivilsamfunnsmidlene selv.

Norge reagerte ved å fryse all støtte, og en heftig politisk krangel fulgte. Først ett og et halvt år senere ble støtten gjenopptatt.

Forhandlingene om den nye programperioden har pågått i flere år. I fjor førte konflikten også til at en stor våpenkontrakt ble satt på vent. Ungarns statsminister Viktor Orbán skal i denne saken ha gått så langt som til å forsøke å få USAs president Donald Trump til å legge press på Norge.

Men nå er også dette problemet løst.

Kongsberg Gruppen og Raytheon Technologies kunne 30. november melde at kontrakten, verdt 4,3 milliarder kroner, var signert. De to selskapene skal levere luftvernsystemet Nasams til Ungarn.

Fakta om EØS-midlene:

* EØS-midlene er penger fra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein som skal gå til sosial og økonomisk utjevning i EU og EØS.

* I alt 2,8 milliarder euro i EØS-midler skal fordeles mellom 15 mottakerland for perioden 2014–2021.

* Ungarn er tredje største mottakerland og vil motta 214,6 millioner euro i støtte for perioden 2014–2021.

* Hovedsatsinger i Ungarn er støtte til et uavhengig sivilsamfunn, energi- og klimatiltak, næringsliv og innovasjon, lokal utvikling og tiltak for rombefolkningen.

(@NTB)