Ideer

Gentile da Fabriano (ca. 1370–1427), «De tre vise menn hos Jesusbarnet» (1423), Uffizi, Firenze. Foto: Google Art Project / Wikimedia.

Hvorfor provoserer konservativ politisk tenkning mer enn noe annet i dagens politiske landskap? Denne politiske utviklingen var det ikke mange som hadde forutsett få år tilbake, men den aksentuerer bare tendenser som har vært tydelige lenge.

Man hører ofte politikere bruke som argument for sine egne eller partienes standpunkter at vi har kommet så langt at tiden er moden, eller at vi tross alt lever i 2020 (ingen har enda rukket å bruke 2021 som argument). Det å bruke sin egen tid som et argument er imidlertid ikke noe nytt. C.S. Lewis tok selv et oppgjør med denne tenkningen i sin selvbiografi «Tatt av gleden», som første gang ble utgitt i 1955.

C.S. Lewis kaller dette fenomenet for «kronologisk snobberi». Det vil si en ukritisk akseptering av samtidens intellektuelle klima, samt en forestilling om fortidens tro og moral som utgått på dato. Dette fører til at tradisjonen eller troen på en overordnet sannhet ikke lenger har noen plass i det politiske regnskap. Men det følger aldri noen solide argumenter for hvorfor dette er tilfelle.

Det politiske partiet der man ikke skulle forventet dette, er KrF. Men selv der snakker man åpent om de tapte slag det ikke er verdt å kjempe for, og både abort- og ekteskapsspørsmålet faller inn under denne kategorien. Det er ikke lenger populært å snakke om hva som er sant eller ikke.

Konservativ tenkning handler nemlig om dette ene ordet: Sannhet. Konservative tenkere stiller noen helt avgjørende spørsmål til politiske standpunkt man hevder er gått ut på dato. For det første vil man vite om spørsmålet har blitt tilbakevist (og i tilfelle av hvem og hvor overbevisende), og for det andre om det aktuelle spørsmålet bare har blitt glemt i all stillhet, forlatt uten særlig oppstuss. Hvis det siste er tilfelle, sier det oss ingenting om sannhet eller løgn. Og som C.S. Lewis sier:

«Når en innser dette, forstår en fort at vår egen tid også en «en periode», og at den helt sikkert har sine karakteristiske illusjoner, i likhet med alle andre perioder.»

Disse illusjonene har i vår egen tid blitt så forankret i tenkningen at ingen våger å angripe dem, eller mener det nødvendig å forsvare dem. Bortsett fra at man i gitte tilfeller faktisk finner det riktig å kriminalisere motstanderne, slik man gjør med straffelovens §185. Men i motsetning til perioden da C.S. Lewis levde, mener vi ikke lenger at udiskutable sannheter kan utledes av abstrakt tenkning. I vår postmodernisme er selve sannheten blitt det mest provoserende en kan henvise til, For dagens lovgivere er troen på en fraværende sannhet blitt så avgjørende at det har blitt en sannhet i seg selv. Man dyrker mangfoldet, men man like gjerne si løgnen.

Konservativ tenkning legger derimot til grunn at det må finnes en sannhet, og et utgangspunkt for denne ideen om det rette. Uten at det finnes et fast punkt er konservatismen meningsløs, da vil våre følelser eller samtidens moteriktige forestillinger være like gode som noe annet. Men dersom vi tror at det finnes noe større enn oss selv, et absolutt som står over oss, noe vi er avbildninger av og som har gitt oss denne forståelsen av moral og menneskeverd, er det vanskelig å komme utenom en Gud som faktisk bryr seg om hva vi gjør, også i det politiske liv.

Dagen i dag kalles Kristi åpenbaringsdag, og en av ledetekstene er fra Matteus og handler om de tre vise menn som søkte etter en konge som var født. Besøket førte til at Herodes fikk drept alle barn under to år i Betlehem og omegn. Som dagens politikere mislikte også han tanken på at noe var større enn ham selv. Hendelsen viser oss antikkens politiske realiteter i et nøtteskall. Slike overgrep har selvfølgelig også funnet sted i tiden etterpå, men i den kristne kulturkrets har det vært mulig å søke tilbake til inkarnasjonen, til Jesus Kristus, for å argumentere mot dem som mener at gitte politiske spørsmål er gått ut på dato.

Fra et konservativt ståsted står ikke mennesket fritt til å gjøre slik det selv vil. Det er skapelsesfortellingen og inkarnasjonen som legitimerer prinsippene om menneskets umistelige rettigheter, ikke et darwinistisk bilde av oss som en viderekommet skapning formet av tilfeldighetenes spill. For konservative er mennesket i år 2021 underlagt de samme moralske lovene som for to tusen år siden, og det er lite som provoserer dagens liberale elite mer enn påstanden om at Jesus Kristus, sannhetens utgangspunkt, bryr seg om deres virke.

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!