Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) setter i verk flere tiltak for å få ned smitten blant innvandrere. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Regjeringen setter nå inn flere tiltak for å få ned smitten blant utenlandsfødte. Smittenivået har vært høyere i denne gruppen enn i den øvrige befolkningen.

Tiltakene kommer etter at en ekspertgruppe har foreslått 29 tiltak som skal få ned smitten. Tiltakene handler blant annet om å nå ut med informasjon og å tilpasse den til ulike grupper.

– Ekspertgruppen mener at mange av tiltakene som allerede er satt i gang, har vært nyttige, men at de ikke er tilstrekkelige. Når vi ser at andelen smittede og innlagte på sykehus er såpass mye høyere blant innvandrere, må vi gjøre mer for å nå ut til de aktuelle gruppene, sier Melby i en pressemelding.

Ekspertgruppen har i sitt arbeid fått tilbakemeldinger om at det i flere miljøer er et stort press for å bli med på større sosiale aktiviteter, til tross for råd og regler om smittevern, og gruppen har foreslått at det lanseres en målrettet «Si nei»-kampanje.

Melby: Ingen grunn til å vente

– Dette ser vi ingen grunn til å vente med, sier Melby.

Regjeringen gir nå et oppdrag til underliggende etater om å sette i gang en informasjons- og holdningsskapende kampanje, de utvider dagens koronatelefonordning til å dekke de største minoritetsspråkene.

Fra før er det etablert smittesporingsteam med språkkompetanse på blant annet engelsk og polsk. Helse- og omsorgsdepartementet vil nå sammen med Folkehelseinstituttet vurdere om teamet kan utvides ytterligere med helsepersonell som snakker andre relevante minoritetsspråk.

Flere årsaker til smitten

Av det totale antall meldte covid-19-tilfeller med kjent fødeland siden pandemien startet og fram til og med uke 47, er det 35 prosent som er født utenfor Norge.

Høyest smitte har det vært blant personer med fødeland Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan, Tyrkia og Eritrea. Smitten blant dem fra Eritrea, Somalia og Tyrkia har gått betydelig ned den siste uken.

I ekspertgruppens rapport kommer det fram at det er flere grunner til at enkelte innvandrermiljøer er overrepresentert på smittestatistikken. Gruppen trekker blant annet fram utfordringer knyttet til informasjon, sosialt press og stigma, enkelte kulturelle forhold og økonomisk sårbarhet.

Fakta fra NTB:

* Informasjonspakker på relevante språk til arbeidsgivere

* Meldetjeneste til arbeidstilsynet om manglende etterlevelse av smittevern

* Faste møteplasser mellom helsemyndighetene, frivillige organisasjoner, innvandrerorganisasjoner og trossamfunn

* Sikre at personer uten lovlig opphold får mulighet til testing, karantene og behandling

* Intensivere arbeidet med tilpassede informasjonskampanjer

* Flere drop-in teststasjoner og ambulerende testing i områder med høy innvandrerandel

* Informasjon på teststasjonene må være oversatt

* Formidling av testresultat på flere språk

* Målrettet bruk av hurtigtesting

* Forsøk med frivillig massetesting i områder med høy konsentrasjon av smitte

* Informasjonskampanjer om testing på flere språk

* Sikre bruk av kvalifisert tolk

* Flerspråklig nasjonalt smittesporingsteam

* Bedre synlige teststasjoner ved større flyplasser

* Vurdere økonomiske kompensasjonsordninger for personer som ikke har opparbeidet rett til sykepenger

* Sikre tilgang til karantenelokaler for personer som ikke har mulighet til å følge avstandskravene i egen bolig

* Sikre at regler for karantene og isolasjon blir forstått av alle

* Oversetting av informasjon fra myndighetene, slik som pressekonferanser, må skje raskt. Dette må koordineres sentralt

* Enkle og tilpassede informasjonspakker som gjøres tilgjengelig for kommunene og frivillige organisasjoner

* Direkte kommunikasjonskanal med innvandrerbefolkningen

* Nasjonal nettside for informasjon på ulike språk

* Flerspråklig koronatelefon

* Vaksineplan som inkluderer innvandrerbefolkningen

* Kontakt med lokale ressurspersoner

* Videokampanjer med kjente personer med ulik landbakgrunn

* Samarbeid med frivillige- og innvandrerorganisasjoner og tros- og livssynssamfunn

* Samarbeid med berørte miljøer for å motarbeide skam og stigma

* Kampanjer for å forebygge negative holdninger

* Systematisk kunnskapsinnhenting

Disse satt i utvalget: Direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Libe Rieber-Mohn (leder), og utvalget har for øvrig bestått av representanter fra Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Oslo kommune, Caritas, MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn og Institutt for samfunnsforskning.

 

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.