Foto: Leif Ørnelund (1914-1992)
Sølvgelatinkopi i Oslo Museum.

Jens Bjørneboe (1920-1976) underviser ved Steinerskolen i Oslo, 9. mai 1952

Siden vi nettopp har passert dagen (9. oktober) for Jens Bjørneboes 100-årsjubileum følte jeg for å si noen ord, men ser av CV’en hans at å omfatte alle hans personlige og litterære sider blir en så formidabel oppgave at jeg heller velger en personlig vri. Mitt første møte med Profeten Jens (Fred være med ham) var diktet Ti bud til en ung mann som vil frem i verden hengt opp på avtredets vegg av mitt faderlige opphav. Den hadde han tastet ned på skrivemaskin og hengt opp i glass og ramme, og selv om jeg var for liten til å skjønne dybden i det da, skjønte jeg at dette betydde noe spesielt for hans generasjon. Man skal heller ikke undervurdere den pedagogiske, ubevisste effekten dette hadde ved å lese det hver gang man tredde av på naturens vegne.

Mitt neste møte med Jens Ingvald Bjørneboe var da jeg var 21 og fant pocketversjonen av Kruttårnet (1969). Da var det gjort. Jeg ble kastet rett inn i mesterverket og trilogien Bestialitetens historie (1966-73) som behandler menneskehetens mørkere sider, korstog, henrettelsesmetoder osv, men som óg viser veien ut gjennom lignelsen med den gamle mannen som advarer den unge uerfarne mot konsekvensen av å kompromissløst søke den siste sannhet.

Til Den store Katekismen vil jeg plassere denne sammen med andre storverk som debutromanen Før hanen galer (1952) om nazistenes medisinske eksperimenter på fanger og Haiene (1974), en allegori på den menneskelige villskap. Til Den lille Katekismen mindre betydningsfulle som Vinter i Bellapalma (1958), en roman han skrev i Italia som et forsøk på å unnslippe lovens lange arm etter å ha blitt dømt for fyllekjøring. Det var bare en utsettelse av problemet, for da han kom hjem måtte han uvergerlig i spjeldet igjen (har forresten en kjenning som hører til blant de tørste og har sittet på samme celle som ham). Jens ble for alvor kjent da han testet grensene til pornografilovgivningen i Uten en tråd (1966), en tittel med dobbeltbetydning , da det både spiller på å være fysisk uten en tråd, men også betydningen uten et underliggende tema. Derfor Den lille Katekismen. Han utforsket også grensene til injurielovgivningen ved å skrive setninger som Jeg vil ikke nedlate meg til å påstå at statsadvokaten (Dorenfelt) er en idiot, men….(Så lenge man ikke skriver det rett ut er det lovlig).

Han skrev både lyrikk og teaterstykker, og i her merkes tydelig påvirkningen fra den tyske dramatikeren Bertolt Brecht (1898-1956). I stykket Dongery (1976) harselerte han med reklamebransjen ved å ta til orde for å markedsføre etylmoff, en blanding av ren 96% etylalkohol og morfin som skal ha vært særdeles vanedannende. Hans samlede verker inneholder også alle hans slagferdige leserinnlegg, men flere essaysamlinger ligger på NB.no

Hva angår drikkestilen er det godt kjent at han selv regnet seg som bipolar og drakk som en form for selvmedisinering. Mindre kjent er det at det delvis var faren som lærte han opp til å få smaken på alkohol under skipsrederens selskaper. Han nevner endel drikker i diktningen sin, bl.a. er grappa flere ganger nevnt, en enkel italiensk druesprit, som lages av det alkoholholdige bunnfallet fra vinproduksjonen. Han likte også å sitte på vertshus og skrive, noe som merkes i reiseberetningene, feks. Lanterner (utgitt 1977) hvor også den ville historien om da han og kameraten Arne Næss (1912-2009) brøt seg inn på Kolsås finnes. De bare spaserte rett inn, alle vaktene trodde de var offiserer i sivil, helt til de ble stoppet av en resepsjonist, sitat: Hva maskinpistoler og piggtrådsperringer ikke klarte, det formådde denne elendige sivilist fra hotellfagsbransjen. Han hadde tenkt på egen hånd. Han nektet seg i det hele tatt ingenting, noe som gjenspeiles i diktet Om steder på jorden og mat jeg liker.

En digresjon er at han hadde regning bl.a. på Lorry, og der henger det flere malerier av kunstnere som ikke kunne betale regningen, derfor tilbydde de å betale regningen In Natura med et bilde istedet. Hvis man snakker litt med barpersonellet kan de vise hver disse er plassert.

Her diktet Ti bud fremført av Anne Grete Preus (1957-2019)




Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.