Kommentar

Alle terrorsperringene i europeiske byer – man skal late som de ikke er der. Hvis det skjer et angrep mot en moske tåler ikke psyken at man spør om det kanskje er slik at det er en grunn til at disse sperringene står der. Den offentlige hjernen klarer ikke prosessuere begge disse to bildene på en gang. Det fører til en god del kynisme og bitterhet hos en del av befolkningen som opplever hykleriet. De pårørende til ofrene på Breitscheidplatz i Berlin hadde ikke hørt noe fra myndighetene, kom det frem på årsdagen. Det går an å være mot mord og holde flere tanker i hodet på en gang. 

Da det gikk opp for oss at turen til Arendal tok over fem timer med tog, meldte det seg en tvil om vi hadde sagt ja litt for fort. Ti timer tog, og dessuten dårlig nettforbindelse ble ikke så effektivt brukt som vi hadde håpet.

Det  er lenge nok siden vi var i Arendal til at sentrum hadde forandret seg. Vi har vært i Bodø og Tromsø i sommer og gjenkjenner noe av det samme: Ruvende blokker nede ved kaia gir fin utsikt for beboerne, men passer ikke inn i det som har vært varemerket for sørlandsbyer: noe mer beskjedent. Tett på ligger et svært ultramoderne bygg som skal bli Sørlandet Kunnskapshavn. Det jeg ser er bygg uten særpreg, som kunne ligget hvor som helst. Det samme så vi i Bodø og Tromsø: Bibliotek i milliardklassen, helt uten lokale særpreg. Politikerne må synes dette er fint. Men når du ikke vet om du er i Bilbao eller Tromsø, er det ikke noe som er borte?

Arendal sentrum krydde av folk som nøt sola. Jeg har vært på folkemøtet på Bornholm for et par år siden. Samme mylder. Kos og nettverksbygging for pene mennesker. Bare hvite nordmenn. Det var helt slående og fenomenet er påtalt av flere i andre sammenheng: Under Nordiske mediedager i Bergen: Bare hvite ansikter.

Hvorfor er dette verdt å påpeke? Fordi dette er mennesker som snakker høyest om mangfold og integrering. Ustanselig. Men de har altså ikke klart å rekruttere noen på den naturlige måten, som i dette tilfelle ville si: At Arendalsuka er spennende nok til at også innvandrere søker dit.

Det gjør de ikke. Like lite som de finner vei til fjellet eller marka. Vi er blitt et segregert land.

Men eliten vil ikke innrømme det.

Vi skulle sitte i et panel som skulle snakke om netthat, hva ellers? Arrangert av Norsk Sanitetsforening, Selv Sanitetsforeningen snakker om netthat. Det er samme budskap over hele fjøla. Du skulle tro alt var sentralstyrt: fra arkitekturen til meningene.

Documents oppgave var selvsagt å fremme noen motforestillinger. Men først var det tidligere AUF-leder Mani Hussaini og Høyres ordførerkandidat i Oslo Saida Begum.

Det er en slående ting ved disse hat-outingene: Man snakker mye om hat og haterne, men det er alltid de andre som hater, ikke en selv.

Document hadde derfor noen budskap å levere: Hvis man ikke klarer å forholde seg til hvem menneskene er og hva som gjør dem til hva de er, så er det små sjanser for at man har noe å bidra med.

68’er-generasjonen la all skyld på samfunnet. Alle problemer skyldtes samfunnet. Nå har de sittet med makten i 50 år, og problemene begynner å bli store. Men nå er det plutselig ikke samfunnet det er noe galt med. Det er «de andre», det er hvite menn, enslige menn som ikke kan få seg damer, eldre menn som ikke har noe annet å gjøre enn å sitte foran tastaturet. Denne typetegningen er selv farlig nær det de selv snakker mest om: rasisme. Den har et annet ord: Essensialisme. Hvite menn bare er slik.

Det er en hel typologi som formidles og de som formidler den ser ikke noe galt ved det. De er på den riktige siden.

Hva får menn til å forville seg og søke løsninger som bare bringer ulykke?

På Nationaltheatret stasjon uken før Arendal: En hel barnehage er på perrongen, masse gule vester og et par unge menn. Den ene mannen har bøyd seg ned i ansiktshøyde en liten gutt og snakker alvorlig og intenst til ham. Det pågår en stund. Gutten sier: -Slapp av da. Det skulle han ikke ha sagt for nå blir slutten av tyveårene-mannen virkelig sint. Hans ansikt er bare centimeter fra den lille guttens. Det er nesten så han slår. Jeg synes dette begynner å bli ubehagelig. Jeg ville ikke turt å være så pågående mot en liten unge i full offentlighet. Hva har Oscar gjort som er så forferdelig? Han har skubbet til en av jentene. Ingen av jentene som står like ved, gråter. Mannen har palestinaskjerf tett om halsen. Når han er ferdig med Oscar tusler gutten bak en søyle for å samle seg. Jeg synes synd på ham.

Der jeg hadde stått sto den andre norske mannen med en annen unge, en somalisk gutt som er minst et hode høyere enn Oscar. Somalieren legger seg like godt ned på perrongen, med sekken under seg og sprer ben og armer. Han tar ganske mye plass, midt blant alle menneskene på perrongen. Hadde en norsk gutt fått lov til det samme? Hvilke barnehageansatt er det som tillater en slik oppførsel på offentlig sted? Hvilket signal sender det?

Den lille episoden etterlater en vond smak. Det er forskjell på folk. Hvor mange slike opplevelser møter lille Oscar oppover i livet? Er det slik at andre har godt av å bli favorisert? Eller kanskje det virker motsatt? Vi hører at mange av dem ikke møter grensesetting hjemme. Er svaret tøying av grenser fra barnehagealder?

Relevansen for Arendal er at jeg har inntrykk av at hverken Mani Hussaini eller Saida Begum har møtt så mange vanlige nordmenn. Hussaini snakker mest om alle de fæle meldingene han har fått. Jeg trekker ikke eksemplene i tvil. Men hvorfor trekker han ikke frem ok nordmenn som mener noe annet enn ham? Virkeligheten fremstår som svært sjablongaktig: Hvis det er gode nordmenn så er de enige med AUF.

Vi har begynt å få en kvelende konsensus i dette landet.

Alle som sitter i salen, bl.a stortingspresidenten, vet at det er en asymmetri i forholdet mellom nordmenn og særlig muslimer: Norske gutter legger seg ikke etter muslimske jenter. Hvorfor ikke? Er de ikke tiltrekkende? Mange nok muslimske gutter behandler norske gutter dårlig til at de får et dårlig rykte. Både norske jenter og gutter må passe seg. For ganske mange år siden var det vanlig med mindre pene ord om folk fra Pakistan. Ingen sier de ordene lenger. Derimot er det andre ord som er kommet i sirkulasjon.

En venn som er av jødisk avstamning spiller squash. Nylig hadde han vært på trening hvor andre spiller ustanselig brukte «jøde» som skjellsord. Vi husker sketsjen fra Norske Grønnsaker på NRK Satiriks. Disse sketsjene blir laget av mennesker som vil være kule og hippe. Ikke fortell meg at de ikke vet at «jøde» som skjellsord florerer.

Dette er det nye Norge, men ingen vil si hvordan det ser ut. Det samme finner man over hele Vest-Europa og det gjør at jødiske barn når de vokser opp, forlater Europa.

Likevel har Abid Raja og Mohammad Usman Rana – som begge ved bedre – den frekkhet å snakke om at man har hatt handlingsplan mot antisemittisme, og nå må få det mot islamofobi, og at jøder, kristne og muslimer står sammen mot hatet. Hvilket hat? Deres eget?

Berlin police said Thursday that they were investigating an attack on a rabbi, the second in as many weeks in the German capital.

Police said the victim, identifiable as Jewish by his attire, was pushed to the ground by two unidentified suspects while walking in the Charlottenburg neighborhood Tuesday afternoon. They said he was treated in a hospital for pain in his leg and head.

They didn’t identify the victim, but the daily Bild gave his name as Jan Aaron Hammel. The rabbi told Bild the men insulted him in Arabic before assaulting him.Rabbi assaulted in Berlin — second such attack in as many weeks

Det vi gjør er å importere den muslimske verdens hykleri og Raja og Rana vet utmerket godt at pene norske politikere aldri ville finne på å utfordre dem på at det lukter av fromheten.

Fromheten blir et våpen de kan bruke og det er et ganske effektivt våpen.

Men det er ingen unnskyldning for nordmenns feighet.

Jeg hørte tilfeldigvis Vebjørn Selbekk i diskusjon med den røde prelat Atle Sommerfeldt. Stridens eple var en predikant som sa at folk som ikke tok imot Jesus som frelser gikk lukt til helvete. Det fikk han ifølge Sommerfeldt ikke lov å si. Folk ble lei seg under prekenen og det skal man ikke bli i kirken.

Selbekk protesterte. Det skal være lov å forkynne det som står i Bibelen. Ordet står over menneskelig nærtagenhet.

Selbekk følger budet: Du skal frykte Gud mer enn mennesker.

For Selbekk er dette klinkende klart. Han ville aldri finne på å bestride retten til å si hva predikanten sa.

Selbekk står i en tradisjon og innenfor et hierarki vi alle en gang har kjent.

Nå blir vi introdusert for et nytt hierarki: I fredagsbønnen i al-Noor-moskeen sa imam Syed Mohammad Ashraf:

– Dette angrepet er et angrep på hele det norske samfunn og alle religiøse steder.

– Han er en fiende av islam og av menneskeheten, sa imamen om terror- og drapssiktede Philip Manshaus (21).

Dette minner om det iranske begrepet murtadd – fiende av Allah som er en juridisk term. Der Hallesby truet med helvete i det hinsidige, får vi nå en jordisk avstraffelse på vegne av Allah. Det samme gjelder begrepet «corruption of the earth» som er sekkebetegnelser som kan brukes mot islams fiender.

Det finnes et hysteri i all retorikken om hat og haterne som minner om islamsk avstraffelse.

Vi går tøffe tider i møte.

 

PS. Jeg skrev opprinnelig her om at det var vanskelig å finne noe om murtada på google, men akkurat denne gang var det ikke google som sensurerte, men jeg som husket feil. Guds fiende heter murtadd og det kommer det opp mye om. Dette er et helt sentralt begrep i islam, så hvorfor har vi ikke hørt om det? Det er neppe den slags Hanne Bjurstrøm vil undervise stortingsrepresentantene om!

Vi har allerede beveget oss langt i Vesten.

Document klarer seg ikke uten lesernes støtte!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!

Lei av Facebook? Følg oss på MeWe, da vel!