Sakset/Fra hofta

 


Hulda Holtvedt «danker ut» partiveteran Rasmus Hansson i nominasjonen til MDGs Oslo-benk til Stortinget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

I Oslo har MDG-nestor Rasmus Hansson sagt nei til ny nominasjon til Stortinget, til fordel for 21-årige Hulda Holtvedt. Rundt om i landet advarer voksne MDG-ere mot «de unges» fremmarsj i partiet.

MDG har lenge vært et nokså kompromissløst parti med til dels krasse meninger. Men noen MDG-ere fremstår krassere og sintere enn andre, og det er særlig blant de yngste at tonen er på sitt hardeste.

Mange av de unge MDG-erne tilhører eller kommer rett fra partiets ungdomsorganisasjon Grønn Ungdom, og benytter en retorikk som ofte kan minne om en fanatisme man ellers forbinder med visse religioner og totalitære ideologier. Man virker forblindet i troen på sin egen sak.

VGs kommentator Tone Sofie Aglen har omtalt hvordan denne utviklingen arter seg i MDG:

«I flere fylker foregår det nominasjonskamp mellom unge og godt voksne politikere fra Miljøpartiet De Grønne. Kampen om annenplassen i Oslo mellom veteranen Rasmus Hansson (66) og Grønn Ungdom-leder Hulda Holtvedt (21) fikk en overraskende vending da Hansson overraskende trakk seg. Han begrunnet dette med at partiet åpenbart ikke «kalte på ham».

Hun nevner også hvordan de unge i MDG står for en nokså radikalisert linje i saker som ikke handler om miljø og klima:

«Grønn Ungdoms talsperson og Oslo-politiker Teodor Bruu var eksempelvis en pådriver for å fjerne benken tilegnet botanikeren Carl Von Linné i Botanisk hage i Oslo fordi han var «en jævla rasist». Bruu ville også rive statuen av Winston Churchill i Oslo fordi han mente den britiske statsministeren var rasist, samt fjerne statuen av dikteren Ludvig Holberg med en lignende begrunnelse.»

Det fortelles at de unges fremmarsj ikke vekker applaus hos alle i partiet:

«Nå har en gruppe MDG-veteraner og fylkesledere skrevet en appell til partiet der de «frykter å miste både velgere og frivillige hvis målgruppen bare skal være de unge, urbane og radikale.

Dette handler om partiets sjel, men også om store politiske forskjeller.»

Den typen ensporet skråsikkerhet er noe de fleste mennesker «vokser av seg» i takt med at man får en viss erfaring med virkeligheten og samfunnet omkring seg. Verden er som regel ikke fullt så svart-hvit som de hissige unge er hellig overbevist om.

Problemet oppstår når slike unge, «sinte» besserwissere får en viss makt og posisjon, før de har kommet langt nok i livet til å forstå noe særlig av verden.

Dette ser man i dag en del eksempler på i politikken. Fra partienes ungdomsorganisasjoner popper det stadig opp skråsikre «broilere» med fasit på det meste, og sterke krav om umiddelbare samfunnsendringer i tråd med deres unyanserte synspunkter.

Både i Arbeiderpartiet (AUF), Høyre (Unge Høyre), Venstre (Unge Venstre) og ikke minst i MDG har man dette fenomenet. Partiene fremstår ofte som handlingslammet i møtet med sine egne kravstore og høyrøstede unge.

Man vil jo så gjerne være «på parti med ungdommen» og jatter med dem i det lengste. Det skaper best stemning. Men samtidig innser de fleste vettuge, voksne politikere hvilket urealistisk gods ungdommene ofte kommer drassende med.

Det er ikke nødvendigvis gunstig for et parti å bli identifisert med de unges «friske» holdninger. Eksempelvis var det nettopp den unge MDG-er Hulda Holtvedt som leverte den etter hvert nesten klassiske replikken om at Norge kan leve av «tang og tare», om partiet får rasert hele den oljevirksomheten vi i dag i stor grad lever av.

Dette har bidratt til å bygge en oppfatning av MDG som temmelig useriøst og til dels farlig for landet.

I hvert fall har et slikt utspill neppe bidratt til å styrke partiets troverdighet ut over den delen av befolkningen som er naive og kunnskapsløse nok til å tro på slikt. Da snakker vi gjerne om grupper som uansett er for unge til å ha stemmerett.

Her er ebok-utgaven! Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den.




Les også