FrP vraker Helgheim: Kursen er satt mot det lyseblå-grønne sentrum

Jon Helgheim (FrP). Foto: Bjørn Inge Bergestuen / Fremskrittspartiet

Buskerud FrP har skjøvet Jon Helgheim ut fra førsteplassen på listen til neste års stortingsvalg. Dermed vakler partiet mot et ullent sentrum der det neppe er særlig mye å hente for nok et parti.

Buskerud FrP har trolig kun én sikker plass til Stortinget. I kampen om denne plassen tapte partiets profilerte innvandringspolitiker Jon Helgheim mot Morten Wold.

NTB melder om nominasjonen:

«Wold vant plassen foran Helgheim med 23 mot 17 stemmer på nominasjonsmøtet på Kongsberg. Han er takknemlig for støtten og ser fram til å drive valgkamp.

– Vi må tåle voteringer, og nå skal vi samle oss og kline til i Buskerud, sier han til TV 2 , som først meldte om saken.»

Dette betyr ikke at partiet har fått noen dårlig kandidat i Wold. Han har bred politisk erfaring, blant annet fra internasjonalt arbeid i Europarådet. Interessant nok har han også bakgrunn fra kommunepolitikk i Høyre. 53-åringen har vært stortingsrepresentant siden 2013 og er nå forsvarspolitisk talsperson for FrP.

Men mange FrP-velgere vil mene at man nå først og fremst har mistet en meget sterk stortingspolitiker i Jon Helgheim.

FrP har for tiden en nokså utydelig profil i det politiske landskapet. Partileder Siv Jensen har de senere år først og fremst markert seg ved å «ikke markere seg». Hun har ligget påfallende lavt og søkt enighet med partier til venstre for FrP. Det vil i praksis si å jatte med et stadig mer lyseblå-grønt Høyre og de «nesten-rødgrønne» Venstre og KrF.

Tradisjonelle FrP-standpunkter knyttet til skatter, avgifter og innvandring er vannet mer og mer ut, i en endeløs strøm av kompromisser mot sentrum. Det samme kan i høy grad sies om den såkalte klimapolitikken.

Fra å uttrykke tydelig skepsis til de tvilsomme dogmene om «klimakrisen», mumler nå også Siv Jensen og andre sentralt i partiet om «det grønne skiftet», «klimautslipp» osv. Ikke minst presser ungdomsorganisasjonen i partiet på her.

Det kan virke som om Siv Jensen og hennes fløy nå systematisk velger «minste motstands vei» for å ha et mest mulig hyggelig og komfortabelt liv i politikken.

Litt høstlig budsjettkrangling fra Siv Jensen om sjokoladeavgifter og så videre fremstår mer som et spill for galleriet enn et reelt forsøk på å gjenreise FrP som et tydelig alternativ til de lysblågrønne. Det er neppe akkurat disse nokså ubetydelige avgiftene som opptar og ergrer FrP-velgere mest i dag.

De unge i partiet (FpU) ønsker åpenbart å gjøre seg selv mest mulig «spiselige» overfor andre partiers ungdomsorganisasjoner. De er stort sett veldig positive til «grønt skifte og mangfold & sånn». Mange av de unge fra ulike partier skal jo senere jobbe sammen i PR-byråer, som klimarådgivere og annet, så det er kanskje best å være noenlunde venner. Det blir enklest da.

FrPs motstand mot den sterkt omstridte vindkraftutbyggingen fremstår også temmelig halvhjertet etter hvert.

Noen få politikere har forsøkt å beholde en klar FrP-profil i forhold til eksempelvis Høyre. Christian Tybring-Gjedde, Per-Willy Amundsen og Jon Helgheim har vært blant de tydeligste til å fronte en slik linje i rikspolitikken. Nå skvises altså Jon Helgheim ut av Stortinget. Også for Christian Tybring-Gjedde spøker det sterkt for stortingsplassen neste år.

«39 år gamle Helgheim har vært en profilert politiker for FrP denne perioden, spesielt på innvandringsfeltet. FrP får lite trolig to representanter på Stortinget fra Buskerud, og Helgheim er helt ute av listen etter at han tapte kampvoteringen», forteller NTB.

På Facebook takker Helgheim for fire år på Stortinget og sier det er vemodig at det ikke ble mer.

Det er uklart hva som avgjorde prosessen i Buskerud-nominasjonen og hvilke krefter som spilte inn. Det kan ha vært helt lokale forhold, og det er slett ikke sikkert at den sentrale partiledelsen ser det som noe løft for partiet å få Helgheim erstattet med Wold på Stortinget.

Men Helgheim blir uansett borte fra politikkens førstelinje, og mye tyder dermed på at FrP fremover vil bli en enda blekere og mer blågrønn utgave av sitt gamle jeg. At den dyktige, men nokså liberale FrP-er Ketil Solvik-Olsen varsler comeback i rikspolitikken, bare forsterker dette inntrykket.

FrP har i senere tid hatt en trist utvikling på meningsmålingene. Man er klart akterutseilt av eksempelvis Senterpartiet og Høyre. Tendensen synes klar: Jo mer FrP tilpasser seg Høyre og de andre blågrønne/rosa partiene, jo lavere blir oppslutningen.

Spørsmålet er hvem FrP skal være til for? Tror man at det er noe særlig å hente ved å konkurrere om velgerne i sentrum, de som i dag stemmer H, V, Sp eller til dels Ap? Der er det allerede svært «trangt om plassen».

Dagens FrP med Siv Jensen bak spakene kan fort være på vei mot å bli et nytt fem-prosentparti, med sperregrensen blinkende faretruende i det fjerne.

Bør noen i ledelsen av dette partiet kanskje tenke litt over at det per i dag er blitt en «ledig plass» litt lenger til høyre i politikken, for et parti med tydelig alternative standpunkter til innvandring, klima, skatter og avgifter?

Norge hadde en gang et slikt parti, basert på Carl I. Hagens politikk. Det snuste på en oppslutning over 30 prosent.

Det het visst FrP, det også.

Lurer du på hva du skal gi bort til jul?

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!