Franske spesialstyrker sikrer en gate etter terrorangrepet mot julemarkedet i Strasbourg den 13. desember 2018, der fem mennesker ble drept av IS-tilhengeren Chérif Chekatt (du hadde glemt det, ikke sant?). Foto: Christian Hartmann / Reuters / NTB.

Burde Samuel Paty hatt politibeskyttelse, gitt at han hadde mottatt trusler og selv snakket med politiet den 12. oktober? spør assisterende sjefredaktør Jean-Marc Leclerc i Le Figaro.

En sentralt plassert politikilde sier til den franske avisen at «ingen hadde trodd at det ville gå så langt», selv etter at truslene var konstatert. Dessuten ville trusselnivået mot Paty sannsynligvis ikke ha blitt vurdert som høyt nok til å sette inn personell, og prosedyren for å få iverksatt beskyttelsen, ville uansett ha tatt for lang tid.

En annen politikilde kommenterer at

det ikke ville finnes nok personell hvis det var nødvendig å beskytte alle som snakker om Charlie Hebdo-karikaturene mens rettssaken i forbindelse med angrepet i 2015 pågår.

Det kreves flere politifolk for å beskytte bare ett menneske, men SDLP har bare 1200 ansatte.

For den franske allmennheten gir konklusjonen seg selv: De som mottar trusler etter å ha gjort noe som kan tenkes å krenke islam, er i all hovedsak overlatt til seg selv i Frankrike.

Konsekvensen blir uunngåelig massiv selvsensur. Det betyr at ytringsfriheten har tapt, og terroren vunnet.

Troverdige planer for å gjenopprette Frankrike som et fritt land, må begynne der.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!