Sakset/Fra hofta

Politiutrykninger blir stadig vanligere i forbindelse med norske fotballkamper. Illustrasjonsfoto: Geir Olsen / NTB scanpix

Nok en gang er en fotballkamp avbrutt av grov vold ute på banen. Og igjen unnlater mediene å snakke om hvem som står bak. Er det lenger noen som lar seg lure?

Dessverre er fotballkamper i ferd med å bli arena også for andre kamper, nemlig slag, spark og grov vold mot andre deltakere. Denne helgen smalt det igjen, i en kamp på Nesodden, sør for Oslo, mellom lag av 18–19 år gamle gutter. Document omtalte saken:

En G19-fotballkamp mellom Nesodden og Ellingsrud måtte fredag avbrytes etter at en spiller på Nesodden ble utsatt for så grov vold at han måtte på sykehus.

– Det hele startet som munnhoggeri mellom to spillere. En av spillerne på Nesodden ble slått i bakken av folk fra bortelaget, og han måtte beskytte seg mot gjentatte slag fra spillere på det andre laget mens han lå på bakken, forteller operasjonsleder Terje Marstad i Øst politidistrikt til NTB.

Her var det altså en gjeng med spillere fra Ellingsrud, nordøst i Oslo, som i flokk slo løs på en motspiller som lå hjelpeløs på bakken. Hele situasjonen er grotesk og hører ikke noe sted hjemme – aller minst på en idrettsarena.

Fotballforbundets referat fra kampen viser en spilleroversikt der nesten samtlige Ellingsrud-spillere har navn som tyder på såkalt flerkulturell bakgrunn. Det samme gjelder treneren.

Det fremgår av omtalen av hendelsen at lederne på Ellingsrud ikke grep inn på vegne av sitt lag. Dét er totalt uansvarlig og uverdig.

– Vitner har sagt at ledere fra Ellingsrud ikke gjorde noe forsøk på å roe gemyttene.

Volden ute på banen rammer i stor grad unge lag og er blitt et så omfattende problem at fotballens organer flere ganger har tatt det opp. Man innser at dette må løses, ellers tør ikke foreldre lenger sende sine barn på kamp.

Men fint lite kommer ut av fotballedelsens bekymring. Man tør rett og slett ikke ta tak i det som er kjernen i dette, nemlig hvilke miljøer denne volden i all hovedsak har sitt utspring i. Det er noe det ikke er «lov» å snakke høyt om.

Document har ved flere anledninger påpekt problemet, og snakket i klartekst om hvem som står bak. Her ble det omtalt en liknende hendelse for en tid siden:

Tidligere denne uken skjedde det igjen, og som så ofte før, var det på Oslos østkant det foregikk. Denne gangen var det på hjemmebanen til fotballklubben Romsås, i et av byens aller mest innvandrertette områder. Her har både lag og supportere i stor grad bakgrunn fra «andre kulturer». Motstanderlaget var Oppegård.

Hendelsesforløpet var ikke ulikt det man så på Nesodden, nemlig at det ble utført grov vold på banen. Forskjellen var at ved det tilfellet var supportere gjerningsmenn og dommeren offer:

… hjemmelagets supportere gikk til angrep på dommeren, og påførte ham betydelig fysisk skade slik at han ble sendt på sykehus. Han ble slengt i asfalten, slått og sparket. Årsaken? Han hadde dømt fotballkampen på en måte som ikke falt i smak hos de de «engasjerte» hjemmesupportene på Romsås.

De store mediene synes ikke de helt kan la være å nevne slike hendelser. Men de velger å tåkelegge realitetene mest mulig. Det er «noen som gjør noe mot noen», og dét er visst ikke så bra. Man ser ikke behov for å gå nærmere inn på sakene.

Om voldssaken på Nesodden skrev VG kun at det var «to klubber», uten å nevne hvilke og hvor kampen ble spilt. Det er lite redelig overfor lesere som tyr til VG for å bli informert om hva som skjer i verden. Man får ikke fakta, man får VGs manipulerte versjon.

VG har faktisk skrevet en hel rekke saker om voldsproblemet i idretten, men berører knapt den åpenbare kjernen i problemet. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende svakt.

Også NRK beretter om episoden, og sammenlignet med VG leverer man en litt mindre fordreid versjon av fakta.

NRKs sak oppgir hvilke lag som spilte, og at åstedet var Nesodden. Men heller ikke NRK våger å tematisere hovedproblemet, nemlig at lag med innvandrerspillere er i ferd med å ødelegge fotballgleden for hele årsklasser av unge.

Trolig finner det sted en betydelig underrapportering av slike hendelser, som i mange andre saker der innvandring er en faktor. Mye trusler, knuffing og «lett vold» forblir antagelig «ikke omtalt». Et gult eller rødt kort i den aktuelle kampen kan være hele konsekvensen. Men ett eller flere «ofre» kan ha blitt skremt ut av idretten for godt.

Dette er et tabu-område i norske redaksjoner. Sannheten skal tildekkes, det ser absurd nok ut til å ha blitt en hovedoppgave for en del medier. Det er blitt deres forståelse av hva «journalistikk» innebærer i 2020. De opptrer helt uten respekt for sine lesere, seere og lyttere.

Dessverre for mediene er det få som i lengden lar seg lure av slik manipulasjon. Folk har erfart hva som foregår, mange har selv møtt den hissige «æreskulturen» dette gjerne er et resultat av. Man snakker sammen om hva man opplever.

Diss mediene oppnår kun å undergrave det de fortsatt måtte ha igjen av troverdighet. Hvor lenge vil publikum godta å bli servert deler av sannheten? Ingen liker å bli lurt.

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.

 

Støtt oss i dag – vi gir deg HELE sannheten: