Sakset/Fra hofta

Kristin Halvorsen (SV) og Vidar Helgesen (H) har begge vært ministre, om enn i forskjellige regjeringer. De har ledet «Klimaomstillingsutvalget», og her er de skjønt enige. For dem er klimapolitikken svart-hvit: Enten tror du på evangeliet om «det grønne skiftet» og Paris-avtalens velsignelser, ellers er du en kjetter folk må passe seg for. Foto: Regjeringen.no

Torsdag la «det bredt sammensatte» Klimaomstillingsutvalget frem sin rapport. Dette utvalget ble oppnevnt i desember 2019 av WWF Verdens naturfond, Civita og Norsk klimastiftelse. Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen har ledet utvalgets arbeid. Sluttrapporten ble presentert på en pressekonferanse, og den var like hallelujah-absurd som andre møter i klimamenigheten.

Redaksjonen har ikke finlest rapporten ennå, og det spiller for så vidt liten rolle, siden den er et forutsigelig bestillingsverk. Men pressekonferansen ga et nyttig psykologisk innblikk i hvordan norsk offentlighet er skrudd sammen, og hvordan den jobber i våre klimahysteriske tider – noe altså min nye bok Klima Antiklimaks tar for seg.

For oss som har drevet med fly og flyging i noen år, er pressekonferansen som å se et flyhavari utspille seg i langsom kino, fordi alle sikkerhetsbarrierer er fjernet, og all CRM har brutt sammen. Med vilje. Og klimapilotene er stolte av det! Alle applauderer, og ingen ser feilen de selv gjør.

Nok en farlig klimarapport

Rapporten ble overlevert til generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur, daglig leder i Civita, Kristin Clemet, og daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. Utvalgets håp om at politikere og partier skal bruke rapporten for utforming av fremtidens politikk, er farlig: Hvorfor?

Fordi utvalgslederen sier selv at «vi tar for gitt at verden lykkes med klimapolitikken». Hvorfor gjør man dét? Ingen tall og data støtter det synet. I den setningen ligger en religiøs fanatisme helt frakoblet virkeligheten og faktiske resultater, og denne fundamentale klima-fanatismen er i ferd med å destabilisere både samfunnet, politiske organer, næringslivet og økonomien vår.  Den har også gitt Norge en vindkraft-rasering som klima-eliten skal få leve med resten av livet.

Klimaomstillingsutvalget er sammensatt som et dypt religiøst kirkeråd:

Ingen ney-sayers, skeptikere eller ateister var inkludert i dette rådet. Derfor kan man ta for gitt at klimatrusselen er reell, at den øker i fremtiden, at den skyldes CO2, at Paris-avtalen fungerer, at fossilalderen er på hell, at «det grønne skiftet» er i gang og at de mange «klimatiltakene» faktisk fungerer.

Dette evangeliet baserer man på ingenting annet enn synsing, ønsket om at det skal være sant – samt en høy dose bestillingsforskning, manipulerte tall og utvalgte data som passer det religiøse budskapet. Og det går igjen i alle institusjoner som jobber med klima: Det finnes ingen bremser, sikkerhetssystemer, forsiktighet eller noen kost/nytte-vurderinger lenger. Klimahysteriet har blåst bort all fornuft.

For klimaomstillingsutvalget er klimatrusselen en selvfølge, tiltakene gjennomføres fordi vi har ikke noe valg, omstillingen kreves, og vi kan ikke vente.

Hva det koster, er likegyldig

Hvilken nytteeffekt det faktisk har, er også likegyldig. Risikoen for samfunnet er likegyldig. Faktiske resultater fra resten av verden, er likegyldig. Og den gigantiske risikoen for å feile er også likegyldig.

Sånn blir det når man plukker bare «rettroende» til å finne en felles «sannhet» som i økende grad spriker stadig mer med de faktiske resultatene alle «klimatiltakene» gir: Det virker ikke, det er ødeleggende for økonomi, energiforsynig og naturen, og har ingen effekt på hverken CO2-utslippene eller klimaet.

Det offentlige Norges maniske fokus på klima er selvpisking basert på symbolpolitikk, basert på religiøs overbevisning. Denne ensidigheten gjør det derfor komisk å kalle utvalget for «uavhengig». Det har bestått av:

  • Kristin Halvorsen, direktør for CICERO Senter for klimaforskning (utvalgsleder)
  • Vidar Helgesen, spesialrepresentant for det internasjonale havpanelet (utvalgsleder)
  • Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi og prorektor ved BI
  • Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi og instituttleder ved UiO
  • Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB og professor-II ved NHH
  • Diderik Lund, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO
  • Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF
  • Geir Inge Lunde, prosjektleder og medstifter av Initiativ Vest – En tankesmie for Vestlandet
  • Terje Osmundsen, administrerende direktør i Empower New Energy
  • Siren Sundland, konserndirektør i Sparebanken Vest
  • Harald Schjelderup, konsernsjef i BOB og tidligere byrådsleder i Bergen
  • Stefan Heggelund, stortingsrepresentant for Høyre
  • Ada Johanna Arnstad, fylkestingsrepresentant i Trøndelag for Senterpartiet
  • Alfred Bjørlo, ordfører i Stad kommune for Venstre
  • Eirik Sivertsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Noen sprekker i idyllen

Som vi ser, finnes det ingen reelle skeptikere i dette utvalget. De er klimaroboter alle sammen, som handler mer eller mindre på autopilot – slik medlemmer av religiøse sekter gjerne gjør, uten å forstå problemet.

Målet har angivelig vært å «sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet i klimaperspektiv». Men det er jo ikke sant, for det finnes ingen lønnsomhet i en sektor skapt av subsidier og som ikke produserer noe som helst av verdi. Det viktigste målet for medlemmene har nok heller vært å ikke bryte ut av folden, men vi ser noen sprekker i idyllen:

Utvalget påpeker at selv om fossilalderen er over og petroleumssektoren må avvikles, er det en intern dissens om lisenser for oljeleting, gjennom en begrenset tildeling av nye lisenser og en omlegging av skattesystemet.

Det er Høyres klimabiskop Stefan Heggelund som har fått betenkeligheter, for alle forstår at uten oljenæringen går Norge konk på en uke. Kronen vår svekker seg stadig, handelsbalansen er en katastrofe, og underskuddet på statsbudsjettet er en skandale. Å tulle med oljeinntektene er rett og slett for farlig for regjeringens mann – for da kollapser Ernas casino.

Ingen vet hvordan omstillingen skal gjøres, den bare MÅ gjøres

Utvalget påpeker også at selv om hele samfunnet vårt må reformeres, og ingen forstår hvor store omstillinger vi må gjennom de neste ti årene på grunn av Paris-avtalen og klimahysteriet, så er det faktisk ingen som vet sikkert hvordan omstillingen skal gjennomføres.

Høres ikke dét passe alarmerende ut? Hadde det ikke vært litt smartere å ikke ta denne gigantrisikoen, og heller la Kina gå foran, nå som regimet har sagt de skal bli «klimanøytrale» i 2060? Det kostet ikke kynikerne i Kina et kullkraftverk å si det, men halmstrået gjorde utvalget glad.

Så hvor leder dette absurde gigantprosjektet? Som Heggelund sa på pressekonferansen: «Spåmenn er vi ikke».  Men det er jo nettopp dét hele klimahysteriet er basert på: Krystallkuleforskning og spådommer om fremtiden – som så langt har slått fullstendig feil gjennom 30 år.

Klart vi må risikere hele samfunnet vårt på dét. Eller kanskje du bør velge bedre politikere?

 

Kjøp andre gode og viktige bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!