Sakset/Fra hofta

Lars Gule i full utfoldelse under en åpen høring i Stortingets religionsfrihetsgruppe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix 

Lars Gule anklager professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Jens Saugstad, for å være uetisk i sitt uttrykk for misnøye vedrørende Norges tårevåte hjelpekampanje for asylsøkerne i Moria-leiren.

«Bare tenn på telteiren din, så får du komme til Norge #50er50formye», var beskjeden Saugstad skrev til sin følgerskare.

Videre kommenterte Saugstad sin egen post:

«Det var noen unge menn fra leiren. De har det sikkert helt jævlig, men løsningen er ikke å ta dem hit. Leiren må avvikles og emigrantene sendes hjem».

Deretter ble han hengt ut av Gule Facebook. Gule postet en skjermdump av Saugstads post og skriver:

«Det er forstemmende at en filosof skriver noe så tvers gjennom uetisk. For formuleringene er kalde, kyniske og speiler menneskeforakt, særlig gjennom emneknaggen om at 50 er 50 for mye – som altså er det minimale antallet regjeringen har sagt Norge vil ta imot fra Moria-leiren. Slik speiles også den økende kulden i det norske samfunnet, gjennom den normalisering av forakten for andre (ikke deres meninger, politiske standpunkter, tro eller lignende, men nettopp forakten for andre som mennesker). Dette er også en normalisering av ekstreme holdninger.»

Gule fordømmer ikke de faktiske forhold som ekstreme, at immigrantene i leiren tente på egen leir, men fokuserer i stedet på at Saugstad «gjenspeiler en økende kulde i det norske samfunnet». Det har kanskje ikke ramlet Gule inn at folk ikke ønsker å importere et slikt voldspotensial til sitt eget nabolag og at «kulden» er en fornuftig reaksjon mot aggressive pyromaner.

Fakta virker ikke inn på Gules følelsesliv.

Men det stopper ikke der. Gule beskylder ikke bare Saugstad for å «normalisere ekstremisme», han presiserer også viktigheten av hvem som sier hva. Til Khrono sier han:

— Jeg reagerer litt forskjellig avhengig av hvem personen er som mener noe. Det er ekstra skuffende at filosofkolleger velger å uttrykke seg slik, sier han.

— Du reagerer altså sterkere fordi han er filosof?

— Han får uttrykke seg slik han vil — men det han uttrykker er fullt av menneskeforakt. Det er kynisk. Hvorfor? Fordi det overhodet ikke reflekterer noe av de menneskelige lidelsene det er snakk om her. Norge er verdens rikeste land. Vi kunne tatt imot alle fra Moria-leiren! Vi har ressurser til det. Jeg sier ikke at det er det vi skal, men det er en hån når Saugstad sier at femti er for mye. Jeg blir sint. For dette er mennesker, sier han.

Gule moraliserer for å rettferdiggjøre et asylinntog det ikke er grunnlag for. Ideen om at unge, krigsføre menn fra fremmede kulturer har noe i Norge, eller Europa for øvrig, å gjøre, overlades med subjektive følelser for å vekke samvittigheten i en hver enkelt nordmanns hjerte. Det er ren moralonani.

Omtanken for innbyggerne på Lesbos er fullstendig fraværende. Det samme er den for Europa og de nordmenn som skal bo side om side med disse bråkmakerne, som har betalt menneskesmuglere dyre dommer for en sjanse til å erobre det europeiske kontinentet. Gules subjektive følelser hører ikke hjemme i realpolitikken. Det gjør heller ikke moraliseringen han utøver, hverken overfor Saugstad eller det norske samfunnet forøvrig.

For ordens skyld bør en filosof, til og med Gule, kunne skille på moral og moralisering. Moralisme er ikke god moral. Moralisering er ikke moral overhodet. Når Gule moraliserer slik han gjør, har han tapt det moralske ut av syne: Han viser forakt for mennesker hvis syn skiller seg fra hans eget, for dem som skal ta imot disse kriminelle immigrantene i sine nabolag og blåser en kald vind over alle som, med god grunn, uttrykker bekymring for hvordan dette skal ende.

En klok mann sa en gang «intelligens består ikke bare av kunnskap, men også av evnen til å gjøre kunnskapen til praksis». Kanskje har Gule mer igjen for å lese seg opp på sitt eget fagfelt, fremfor å moralisere overfor sine kolleger?

Den uvitende uttaler, den vise spør og reflekterer.
— Aristoteles

 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!