Sakset/Fra hofta

Under videoen har Google lagt til: Get the latest about the coronavirus from the WHO. Google og Facebook har gjort WHO til autoritet på corona og sletter informasjon som er i strid med deres syn, f.eks. leger som forteller om sine erfaringer.

Jeremy Alters representerer et stort advokatfirma i USA som har anlagt en såkalt class action suit, dvs. et søksmål på vegne av flere, mot den kinesiske staten for med overlegg å ha sluppet korona-viruset løs på verden.

Alters forklarer saken fra et juridisk perspektiv: Normalt kan ikke stater gå til sak mot hverandre. Men det finnes unntak, som terror. Korona-pandemien har noen av de samme kjennetegn: Kommunistpartiet kunne forhindret at pandemien ble eksportert til resten av verden, men gjorde det motsatte: Kina kjøpte opp beskyttelsesutstyr gjennom stråmenn i land som var intetanende om hva som ventet dem. Dette er en kynisme som er vanskelig å fatte.

Ikke bare Kina, men også WHO, er medskyldig. Taiwan alarmerte WHO 30. desember om at det var oppdaget et nytt, smittsomt virus i Kina. Men siden henvendelsen kom fra et land som Kina ekskluderer, la WHO meldingen til side. WHO ble medskyldig og bærer et tungt ansvar.

USA forlangte reformer i WHO, dvs. at ledelsen ble skiftet ut og sannheten kom på bordet. Det nektet WHO. USA hadde ikke noe annet alternativ enn å tre ut av WHO.

Men hvem er det Erna Solberg og norske medier klandrer? Trump, som ikke vil delta i internasjonalt samarbeid.

Kina har rasert verdensøkonomien og tatt livet av hundretusener, og vil fremdeles ikke erkjenne noen skyld, men den norske regjering og norske medier er likevel på Kinas side.

NRK har konsekvent propagandert for Kinas versjon, og det er liten diskusjon om hvorfor statskanalen ignorerer meldingene om Kinas undertrykkelse av informasjon.

Det er nemlig det tredje punktet på listen: Ikke bare slapp Kina viruset ut i verden, man brakte også til taushet de åtte legene som forsøkte å slå alarm internasjonalt.

Det gjør at Kina ikke kan skylde på at man ikke visste eller skjønte hva man sto overfor. Kina brakte også dem til taushet som visste og ville forberede verden.

Det kinesiske kommunistpartiet er et kriminelt regime. Det har ingen krav på legitimitet.

Alters sier: Dette må få konsekvenser for Kinas adgang til USA. Hvis Kina ønsker å handle med USA, må spørsmålet om erstatninger på bordet. Kina eier enorme verdier i USA, og har samtidig påført amerikanerne enorme skader og lidelser. USA kan ikke bare ta støyten og fortsette som om ingenting har skjedd.

Roger L. Simon skriver i the Epich Times at veien til seier for Trump går gjennom Kina: Det er Kina som har påført amerikanerne denne krisen, og de må stilles til ansvar. Trump kan bruke dette argumentet for å presse amerikanske selskaper til å flytte fabrikkene sine ut av Kina. «Buy American» og «Made in USA» kan bli en patriotisk bølge som det kan bli vanskelig for selskapene å motsette seg. Men da må noen sette dagsorden.

Biden synker når Kina kommer på bordet. Biden har stått for en Kina-vennlig politikk, og har privat latt sønnen sko seg på Kina. Mange andre politikere har gjort det samme.