Sakset/Fra hofta

Merete Røsvik og Halvor Fosli. Fotografier: NFFO / Facebook og Document.

Debatten om Prosa-redaktør Merete Røsviks beslutning om ikke å offentliggjøre Per Hems anmeldelse av Halvor Foslis bok Mot nasjonalt sammenbrudd, ruller videre.

I forrige uke kritiserte Anki Gerhardsen redaktørens beslutning i Aftenposten. Røsvik gjør seg til talsperson for en snevrere debatt, mener hun:

Til avisen forklarer Røsvik at hun nylig har revurdert sitt syn på ytringsfrihet. Det har fått henne til å tenke over hvilke signaler hun sender om hun lar så innvandringskritiske perspektiver få etablere seg som «innafor». I tillegg har hun kommet frem til at anmeldelsen ikke var kritisk nok.

Ikke bare har Røsvik gjort seg til talsperson for en trangere debattarena, der selv holdninger som finnes på Stortinget, skal få begrenset oppmerksomhet. Hun bruker også sin nyvunne erkjennelse til å sensurere den frie kritikken. Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende.

Nå tar Røsvik til motmæle mot kritikken, som hun mener overdramatiserer. I Aftenposten forsøker hun denne uken å utdype hvorfor Hems anmeldelse ikke kom på trykk.

Røsvik har vekslet litt mellom å henvise til kvaliteten på anmeldelsen og det nye synet på ytringsfriheten som hun har fått etter å ha lest Bjørn Stærk. Denne gangen fremhever hun nok en gang kvaliteten. Hem har ikke vært grundig nok, mener Røsvik:

Det stemmer at eg først godkjende for publisering, men seinare refuserte og grunngav det med at eg ikkje ønskte å gi Foslis bok merksemd i Prosa. Det Gerhardsen ikkje skriv, er at dette hang uløyseleg saman med kvaliteten på teksten Hem leverte. Hem vart gjort merksam på dette før han tok saka til media.

I boka omtalar Fosli menneske med muslimsk livssyn og identitet som ein trugsel mot velferdsstaten og norsk kultur. Det er generelt eigna til å skape frykt, men spesielt alvorleg for norske muslimar. Difor var det viktig at denne meldinga var basert på ei grundig lesing. Hem viste lita evne til å granske faktagrunnlaget og resonnementa bak dei kontroversielle påstandane i boka.

Den grundigheten Røsvik etterlyser hos Hem, kunne hun med fordel ha praktisert i noe større grad selv. Ordet «trussel» er noe Fosli i hovedsak bruker når han omtaler vold og terror. Han bruker det også om innvandringen som trussel mot velferdsstaten, men ikke på den måten Røsvik antyder. Det er innvandringen som kollektivt fenomen forfatteren snakker om. Det er simpelthen en tilsnikelse å anklage Fosli for å anse muslimske individer som en trussel mot velferden. I Dag og Tid den 3. juli het det at Røsvik ikke hadde lest boken. Hun ser ikke ut til å ha gjort det i mellomtiden heller.

At innvandringen som sosiologisk fenomen kan være å anse som en trussel, må Røsvik og andre ganske enkelt avfinne seg med. Fosli henviser til en undersøkelse fra Chatham House i 2017, der 55 prosent av 10.000 respondenter i ti europeiske land sier at de ønsker stans i all fremtidig innvandring fra muslimske land. Som forfatteren kan konstatere: «En stor majoritet av EUs befolkning ser på muslimsk innvandring som en alvorlig trussel.»

Fosli henviser også til en omtale av Integreringsbarometeret 2018 signert Kjetil Rolness. I et dokument som Institutt for samfunnsforskning har utarbedet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), gjengis resultater fra spørreundersøkelser hvor innvandringen som mulig trussel er nevnt en rekke ganger. Her fremkommer det f.eks. at 47 prosent av de spurte mener at innvandringen er en trussel mot velferdsstaten.

Det er åpenbart legitimt å drøfte innvandringen generelt og den muslimske innvandringen spesielt som en trussel – eller snarere: Det er mer enn legitimt, det er presserende nødvendig.

Men Røsvik og andre portvoktere i offentligheten vil helst ikke gjøre det. Og for å rettferdiggjøre det, må hun tegne et falskt portrett av Halvor Fosli. Hun må fordreie det han sier for å få det til å fremstå som ekstra brennbart, for deretter å anklage Hem for ikke å ha brukt ildtang da han tok i boken, som hun selv tilsynelatende ikke har lest.

Et slikt intellektuelt nivå blir rett og slett for hjelpeløst. Vi har å gjøre med en Prosa-redaktør som ikke kjenner prosaen hun kommenterer.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Les også