Kultur

Tritypch etter inspirasjon av Orestien av Francis Bacon. Foto: Henry Nicholls/Reuters/Scanpix

Sist fredag ble et berømt maleri av den irsk-britiske kunstneren Francis Bacon lagt ut for salg i auksjonshuset Sotheby’s i New York. Eieren var Astrup Fearnley Museet som trengte sårt til kapital for å kunne drifte museet noen år fremover uten underskudd. Bacons maleri var et Triptyk inspirert av Orestien, den greske tragedietrilogien av Aiskhylos (ca. 500 år f.Kr.). Maleriet ble solgt tirsdag natt etter en heftig budrunde og endte opp med et tilslag på 84.6 millioner dollar, i norske penger 818 millioner kroner.

Francis Bacon var selvlært som kunster, men arbeidet seg opp til å bli en sentral skikkelse i 60-, 70- og 80-tallets britiske kunstmiljø. I løpet av de årene samlet det seg en krets av figurative kunstnere i opposisjon til de abstrakte, minimalistiske og konseptuelle strømningene som dominerte det meste av europeisk kunst. Denne gruppen av figurative kunstnere, som var høyst forskjellige i uttrykksform, ble raskt omtalt som The Scool of London og ble toneangivende i mange europeiske land. Blant de mest kjente er Lucien Freud, Francis Bacon, David Hockney og Michael Andrews.

Av gode grunner var nok Francis Bacon den mest utfordrende av dem. Det han skapte av bilder var avgjort ikke skjønnskrift for skolebarn. Margaret Thatcher omtalte dem en gang som «dreadful pictures», og med god grunn. Bacon var en bisarr og grotesk billedskaper, som tydeligvis hadde en legning for de blodige og avskyelige motiver. Dette var et gjennomgående trekk i hans billedproduksjon. Selvsagt med noen unntak der han tonet ned det det figurgroteske, men allikevel plasserte handlingen inn i burlignende konstruksjoner. I det hele tatt har motivene noe kvalmende og angstskapende i seg.

Triptykonet som Astrup Fearnley Museet nå har auksjonert bort er ikke av de mest groteske, men det tematiserer allikevel menneskekroppens deformasjon og oppløsning, samtidig som figurene er sperret inne i omkringstående stål-stag. Det er ikke akkurat noe oppløftende motiv, men det er typisk for Francis Bacons bisarre ekspresjonisme. Hans billedverden synes å vokse ut av et kroppshat og svartsyn som fordreier alt menneskelig. Det forundrer meg da heller ikke at han ble inspirert av all volden og hatet i Orestien, men at noen vil punge ut så mange millioner for å eie og kanskje leve med en slik helvetes-visjon, det forstår jeg ikke.