Kultur

Mathias Faldbakken, en av de mest utilgjengelige og oppskrytte av våre samtidskunstnere, mønstrer nå nye verker i Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen. Ja, museet er faktisk overstadig begeistret for at denne også internasjonalt berømte kunstneren igjen gjester Tjuvholmens arkitektoniske perle.

«Utstillingen inkluderer flere av Faldbakkens markante verksserier som tar utgangspunkt i ulike objektsgrupper som esker, kanner, eller andre former for beholdere. Generiske og verdiløse formater brukes som kunstnerisk råmateriale, tillagt minimale eller tvetydige kunstneriske inngrep som både utfordrer definisjonen av kunst og tematiserer kunstneriske handlinger og prosesser».

Dette er selvsagt klart som blekk og viser oss til fulle hvilken kreativ metode kunstneren benytter. Og med det i bakhodet kan vi vandre rundt i lokalene og betrakte noen flislagte vegger som vi nesten ikke legger merke til og dermed heller ikke skjønner at de viser oss kunstneriske inngrep som «tematiserer kunstneriske handlinger og prosesser». Ved en annen vegg står det radet opp tomme bensinkanner, defekte gassflasker og diverse annet kassert tomgods, som åpenbart skal anskueliggjøre kunstnerens dype refleksjoner over et eller annet som ingen får tak i.

Kuratorene derimot, som har skrevet katalogforordet, har tydeligvis skjønt de filosofiske dybdene i tomgodset, men de har allikevel oversett noe sentralt, nemlig at det er tomgods. For disse kasserte beholderne handler primært om fravær, om at essensen i tilværelsen har forduftet. Så også kunstessensen. Tenk at kuratorene ikke har fattet dette enkle og geniale poenget, som setter kunstmuseet og kunstinstitusjonene i dyp forlegenhet. Tomgodset er uttrykk for en radikal fraværsestetikk og den går rett i strupen på den kuratoriske og museale intetheten.

Dette hovedverket til Faldbakken kunne hatt Heideggerske dimensjoner. Det anskueliggjør intetheten, men snur den på hodet, slik at fraværsessensen punkterer verkets kunstneriske eksistens. På det punkt glipper det for kunstneren og Astrup Fearnley Museet. Og det smitter over på resten av mønstringens objekter. Ikke engang den museale kunstkonteksten makter å gi estetisk blodoverføring til Faldbakkens mange gebrekkelige gjenstander. Tvert imot, for museumsbygget selv er blitt et stykke påkostet tomgods som bare simulerer det samme impotente fraværet.

Nå er det ikke lett å plassere Matias Faldbakken i det kunstneriske landskapet. Han har vært innom de mest moteriktige trendene i norsk og internasjonal kunst. Men han er en utpreget samtidskunstner og skifter derfor posisjon alt etter hvor vinden blåser. Noen kaller ham nykonseptualist, andre betrakter ham som postkonseptualist, avantgarde og neoavantgarde med minimalistiske tilbøyeligheter. Ja, en mangfoldig kunstner får selvsagt mange navn, som her og der på denne mønstringen signaliserer at han stadig er på rett kunstpolitisk spor. Men han er ingen opprører, bare en glatt kunstnerisk kameleon i stadig jakt på nye beitemarker.

Det mest pinlige og pubertale innslaget på denne oppskrytte utstillingen er en stedsspesifikk installasjon. Stedsspesifikk betyr her tilpasset utstillingsrommet, som bare består av en skillevegg og et vindu i fondveggen. Vinduet er rektangulært i høyderetningen. Det skal vi merke oss, for på skilleveggen henger to vakre malerier av Hans Gude, utlånt av Nasjonal- museet. Bildene er ikke montert på normalt vis, men dreid 90 grader slik at de henger parallelt med vindusåpningen.
Poenget med denne monteringen er å gjøre en vri på Gudes vakre skildring av Oslofjorden slik at den blir forvrengt i forhold til vindusutsikten over samme fjord.

Kunstneren mener tydeligvis at virkeligheten utenfor vinduet er mer vesentlig en Gudes kunstneriske skildring. Det kan han saktens mene, men montasjegrepet er banalt og intellektuelt smålig, og neppe i favør av gullaldermaleren Hans Gude. Nei tvert imot. Her burde Nasjonalmuseet ha grepet inn og protestert mot denne kuratoriske trakasseringen av Gudes to mesterverker. Kuratorene i Astrup Fearnley Museet synes sikkert denne monteringen er kreativ, men der i gården er de like kunstnerisk hjernetomme som tomgodset de utstiller.

 

Astrup Fearnley Museet:
Matias Faldbakken
Varer fra 22/9 til 28/1 2018