Folk står i kø utenfor et supermarked i Catania på Sicilia den 23. mars 2020. Foto: Antonio Parrinello / Reuters / Scanpix.

Samfunnets reaksjon på koronapandemien har likhetspunkter med religiøs mani, mener Kurt Appel, professor i teologi og filosofi ved universitetet i Wien. Pandemien risikerer å bli en moderne versjon av universell religion, skriver Appel i den italienske kommentaravisen Il Foglio.

Samfunnet er i prinsipp religionskritisk, bemerker Appel, men det viser likevel eksempler på irrasjonell religiøsitet som tar form av overtro, skriver han.

Vi har å gjøre med en sekularisert messianisme: Istedenfor å vente på Jesu gjenkomst, venter vi med lidenskapelig håp på messias i form av en vaksine mot covid-19, men ingen kan si med sikkerhet om den kommer noen gang.

Denne religionen har også sitt presteskap:

Det dreier seg om hærskaren av virologer, som daglig kunngjør hvilke sider ved vår kultur før viruset som vi må oppgi helt til den messianske vaksinen kommer.

Under en slik anskuelse spiller det ingen rolle om økonomien kollapser, skriver Appel. Man venter jo uansett på tiden etterpå. En ny kult erstatter alt vi har gitt avkall på. Det blir et uttrykk for god moral å holde fysisk avstand, og man foretar rituelle ofringer både av barna, som fratas skolegang, og kulturen, som suspenderes. Desinfeksjonsmiddelet tar vievannets plass.

Kirketukt mangler heller ikke; nåde den som ikke overholder pandemiens bud.

Synet på den neste skiller seg imidlertid radikalt fra kristendommens: Ens neste må for all del unngås, med mindre vedkommende er påviselig ren.

Politikken har forlengst underkastet seg denne religionen, konkluderer Appel.

Det er jo ellers ikke særlig vanskelig å se paralleller til klimahysteriet, selv om pandemien er en reell krise og «klimakrisen» en innbilt. Vindmøllen tar krusifiksets plass. Og syndere er det ingen mangel på her heller.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!