Aseem Malhotra er en av flere kardiologer som ble uhyre kritisk til mRNA-vaksinen mot covid-19 da skade­virkningene begynte å gjøre seg gjeldende. Men noen vil avblåse debatten. Stillbilde: GBNews.

«En av de mer pussige fenomenene på sosiale medier er det finnes en krets med folk som fortsatt er lidenskapelig opptatt av spørsmålet om covid-vaksiner», skrev en konservativ venn av meg på Facebook for noen dager siden. «Når skal den gjengen få med seg at pandemien i praksis er over, at de vaksinerte klarte seg bedre enn andre og at resten av verden har sluttet å bry seg om både sykdommen og vaksinene for lenge siden? I en tid som er så full av ekte politiske problem­stillinger fremstår det merkelig å være så oppslukt av gårsdagens saker.»

Sannsynligvis har ikke vedkommende opplevd vaksine­skader, eller vaksine­dødsfall, på nært hold. Han har kanskje ikke venner eller familie som opplevde hjerte­problemer eller nerve­skader som følge av Pfizer, Moderna og Astra Zenecas covid-vaksiner, som slett ikke er verken tradisjonelle vaksiner eller fungerte slik vi ble lovet. Han har helt sikkert heller ikke mistet jobben fordi han ikke ville la  seg injisere, eller blitt nektet innreise til land med vaksinekrav.

Watch: Canadian woman testifies at the National Citizen Inquiry about her healthy mother who dropped dead in a Shoppers Drug Mart right after her Covid-19 booster shot. (substack.com)

Det er også tvilsomt at covid-vaksinerte har klart seg bedre enn uvaksinerte, for da statistikken over innlagte og døde med og uten vaksiner begynte å vise at vaksinene ikke beskyttet særlig godt, sluttet man å publisere disse tallene. Dessverre tyder det på at jo flere vaksiner man tar, desto verre blir immun­forsvaret. Mer om det senere.

Sensur og latterlig­gjøring

Å regne masse­vaksineringen med nye, uutprøvede mRNA-produkter blant «gårsdagens saker», er i beste fall naivt, men det inngår i et mønster: Vaksine­skeptikere over hele verden har blitt møtt med taushet, sensur, latterlig­gjøring og bagatellisering. Figurer som var anerkjent før pandemien, som for eksempel kardiologen dr. Aseem Malhotra, sykepleie­professoren dr. John Campbell og dr. Angus Dalgleish (for øvrig en professor med flere titler enn de fleste) ble flittig brukt av media før de inntok et kontrært standpunkt til vaksineringen – eller bare stilte spørsmål – de fikk raskt tildelt merkelappen «konspirasjons­teoretikere» med en gang de begynte å stille spørsmål.

Ingen av disse kan kalles «antivaksere». Alle tre er vaksinert, også med mRNA-vaksinene, men da de så faresignalene, ble de overbevist om at det var noe som ikke stemte overens med det offisielle narrativet. «Follow the science, wherever it leads», er mottoet til dr. Campbell. Dessverre er ikke dette lenger et motto majoriteten av dagens forskere og helse­myndigheter støtter.

Også i Norge var det noen modige stemmer som våget å si makta midt imot. De ble dessverre avfeid. Og de som valgte å avvente vaksinering, fikk høre det av kommentatorer som var raskt ute med å stemple dem som såkalte antivaksere. Sanna Sarromaa kalte uvaksinerte «kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg her i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling». Om dette var et forsøk på finsk humor, var det ikke særlig morsomt.

Jakt på uvaksinerte og «antivaksere»

Når vi vet det vi vet nå – og faktisk visste det allerede da Sarromaa skrev artikkelen –, burde enhver få en vond smak i munnen. Vaksinene stoppet jo ikke smitten, så om man skulle straffe mennesker for å spre et virus, trengte man ikke henge ut de uvaksinerte – mange av disse hadde nok også naturlig immunitet etter gjennomgått sykdom, som varer lenger enn immunitet fra vaksinene. Tilsvarende retorikk som Sarromaa benyttet seg av, ville med rette blitt kalt fascistisk om den hadde blitt rettet mot en hvilken som helst annen gruppe mennesker.

En som man kunne forvente hadde visst bedre, er jusprofessor Morten Kinander, som oppfordret til lønnstrekk for uvaksinerte, bøter for private bedrifter som lot uvaksinerte stille på jobb, og forbud mot at uvaksinerte fikk hente barna sine i barnehagen, samt portforbud for uvaksinerte. Det var surrealistisk lesning da han skrev det i desember 2021, men det er enda mer surrealistisk å lese det igjen nå som hysteriet fra staten og mediene tilsyne­latende har gitt seg for denne gang. Vaksinasjon av yngre voksne og barn er stoppet i de aller fleste land, inkludert Norge, og i Sveits er all vaksinering med mrna-vaksiner mot covid nå forbudt. Dette vekker ikke oppsikt, men går isteden ubemerket hen.

De uvaksinerte fortjener erstatning etter undertrykkelsen de har vært utsatt for

Overdødelighet og spontan­aborter

Det er dessuten surrealistisk når vi vet hvor feil vaksine­forkjemperne tok, ikke bare etisk, men også medisinsk. Mange har ikke fått med seg oppdaterte data som slett ikke viser at de vaksinerte klarte seg bedre enn de uvaksinerte. De virker heller ikke særlig bekymret for over­dødeligheten vi ser i de mest vaksinerte landene, eller at spontan­aborter og dødfødsler har økt drastisk. I Lanarkshire i Skottland doblet antallet spontan­aborter seg fra 1083 tilfeller i 2021 til 2065 året etter. Jo mer man graver, desto flere bekymringsverdige forskningsresultater og personlige tragedier åpenbarer seg.

Ifølge en studie publisert i det medisinske tidsskriftet Vaccine får én av 800 som tar vaksinene en alvorlig reaksjon eller funksjons­nedsettelse. Dette er et skyhøyt tall, og andre vaksinasjons­programmer har blitt stoppet for langt færre alvorlige bivirkninger. Det betyr at vinningen går opp i spinningen, da langt færre enn én av 800 trenger sykehus­behandling eller dør av covid.

Professor Dalgleish, som er kjent for blant annet sin forskning på HIV, skriver i en rystende artikkel i The Express at siden boosterne ble rullet ut, har han sett en sterk økning i aggressive kreft­tilfeller og tilbakefall av kreftsykdom. Dette henger sammen med at vaksinene svekker t-celle-immuniteten og dermed svekker immun­forsvaret. Han ber om at den britiske regjeringen selv stopper vaksineringen av folk over 75 år, men så langt faller han og andre kollegers varsku for døve ører.

WHO – ny pandemi­traktat

Vi kunne kanskje latt temaet være nå som i hvert fall ikke flere yngre mennesker blir utsatt for de eksperimentelle injeksjonene, selv om en unnskyldning fra myndighetene hadde vært på sin plass, og heller ikke eldre mennesker fortjener å bli utsatt for unødvendige bivirkninger. At vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom og død, er uansett en floskel som bør begraves. Aldri før har så mange dødd av covid i Norge som siden masse­vaksineringen startet.

Dessverre virker det ikke som Verdens helse­organisasjon (WHO) og de som finansierer den mektige mastodonten – over 80 prosent av finansieringen kommer fra private aktører som Bill and Melinda Gates Foundation og farma-selskaper – har lært de riktige leksene fra pandemien. En ny traktat blir debattert i disse dager i flere lands parlamenter og vil bli implementert neste år om den blir vedtatt. Dersom endringene går igjennom, kan WHO erklære pandemi hvis det finnes potensial for å «påvirke offentlig helse», og tvangs­medisinere medlems­landenes innbyggere. Her er det bukken som skal passe havresekken.

I Storbritannia har Andrew Bridgen, konservativt parlaments­medlem, gjort en stor innsats for å stoppe mRNA-vaksinene og advare mot den nye pandemi­traktaten. I Norge finnes det så vidt jeg vet ingen stortings­politikere eller ministre som har innvendinger mot verken vaksinene eller WHOs pandemi­traktat.

Tyskland snur

Det finnes dog lyspunkt – i Tyskland har hovedstrøms­mediene begynt å publisere artikler som setter mRNA-vaksinene i et dårlig lys, og helse­minister Karl Lauterbach har uttalt at de store farmasi­gigantene har tjent altfor mye på vaksinene og bør sette av penger til et fond for å kompensere de vaksine­skadde. Hvorfor Tyskland gjør helomvending på dette området, kan vi bare spekulere i, men det betyr at det er mulig å bryte ut av det narrativet som WHO, den liberale makteliten og ikke minst Big Pharma har pushet de siste årene.

Det er nok mange som håper at vaksine­skeptikere kan dyttes til side som konspirasjons­teoretikere og mennesker som tilhører «anti­statlige» miljøer en stund til, og som ønsker å legge debatten død. Men vi kommer kanskje til et punkt der fremstående professorer, tusenvis av leger, og ministre i «land vi liker å sammenligne oss med» må lyttes til. Når vinden snur, er det verdt å huske hvilke holdninger Sanna Sarromaa, Morten Kinander, våre folkevalgte og ikke minst mediene utviste overfor en minoritet i samfunnet den gangen våre liberale verdier ble satt på prøve. Det holder ikke å si at de ikke visste bedre.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!