Sakset/Fra hofta

Politiet rykket sent onsdag kveld ut til Stovner, derskal ha blitt løsnet skudd i nærheten av T-banestasjonen. I følge politiet er det skutt mot en bygning. Dette var 15. mai 2019. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Lærer Ingrid Refnin har tatt til pennen og skrevet et følelsesladet innlegg i Aftenposten. En lærer som har gått fra «ikke å orke mer» til å bli nyfrelst.

«Første gang jeg gikk gjennom Stovner senter, forbi de morske mennene i lange drakter, de litt slitne damene i joggebukse og gjengen med ungdommer med store jakker, visste jeg at Stovner kom til å gjøre inntrykk. Det jeg ikke visste var hvor positivt dette inntrykket skulle bli,» innleder den unge læreren.

«Noen slåss. Andre ruser seg. Jeg har måttet bryte opp lekeslåssing i timene og kaste ut elever som ikke har faget, men som er der for å henge med kompiser. Jeg tror ikke vekterferdigheter var en del av stillingsbeskrivelsen. Jeg bekymrer meg for elever som hevder at alt er haram. Tidvis kan det virke som om Stovner er mer lik et sted helt innerst i en fjord med Tilsynet for høy moral, som Inger Lise Rypdal sang om i 1969, enn en moderne skole i 2020.»

Refnin har vært fortvilet over skarpe elever som henger med mindre skolemotivert ungdom i kantinen i stedet for å komme til hennes timer.

«Det tok ikke lang tid før jeg fant ut av det: For hver og én av dem hadde stilt opp i slagsmål hvis han hadde bedt dem om det. Det kalles vennskap og lojalitet.» 

«Noen av disse elevene har ingen eller har mistet troen på at voksne vil dem vel. Likevel kommer de på skolen. De er modige, og jeg blir rørt over den tilliten en del av dem har vist meg.» I følge Ingrid Refnin er det mangelen på trygge, voksne rollemodeller som er årsaken til at relasjonene mellom elevene er så sterke, og at noen prioriterer det sosiale over det faglige. Så da vet vi det.

Men mest av alt skyldes det jo feilaktige inntrykk utenfra, skapt av de slemme mediene som har omtalt Stovner-rektorens frykt for at lærere kan bli utsatt for vold – og romanen «Tante Ulrikkes vei» med beskrivelser av det tøffe miljøet på Stovner. Lærer Refnin synes det er synd at «man stempler en hel bydel ut i fra en bok eller noen nyhetsoverskrifter«. For «vet vel hun hvordan en foreldreløs gutt har det bare fordi hun har lest Oliver Twist

Læreren bekrefter at det knapt er en eneste etnisk norsk elev igjen på Stovner videregående skole. I klassene som hun har undervist, er det bare én etnisk norsk elev, så «alle vet hvem Ola og Kari er på skolen».

«Elevene lever et helt annerledes liv enn jeg gjorde på samme alder. Derfor er det viktig for meg å forstå deres erfaringsverden.» Men rett innstilling er ikke nok, ifølge Refnin og viser til at dette krever mye ressurser og nok lærere.

Det er altså her problemet ligger, som alltid. Bare vi får mer ressurser så ordner det seg, skal du se.

Ingrid Refnin avslutter innlegget sitt med en hyllest til det nye Stovner.

«Da jeg var nyudannet, hadde jeg aldri trodd at Stovner VGS skulle bli min drømmejobb. I starten tenkte jeg: Jeg orker ikke mer. Elevene anklager meg for å blikke dem og bare bråker. Men etter som tiden gikk, og jeg ble kjent med elevene, begynte jeg å glede meg til mandag. Og når den følelsen har satt seg, er det ingen vei tilbake. Dermed har jeg kommet fram til samme konklusjon som Ola Halvorsen: Stovner bydel er livet mitt.»

En norsk skole preget av moralkodeks fra 50 (eller 1400) år tilbake, der elever beskylder lærere for «å blikke dem», der selv de skarpe elevene prioriterer slåssing framfor læring – og der det knapt finnes en eneste etnisk norsk elev igjen i klasserommene. Hyllet av en tilreisende, ung lærer. «Fremmed i egen bydel» blir mer og mer åpenbar.

 

Kjøp Klanen her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: