Mediene dekker over justismordet på Flynn

Barack Obama trekkes også inn i hele sammensuriet av saker som er filtret inn i hverandre: Hillarys eposter, drittpakken mot Trump, Mueller-rapporten, Ukraina og riksrettssaken: Er de ledd i et forsøk på å ødelegge Donald Trump og var Obama medvitende eller sto han bak? Denne uken ble det kjent at Obama i et brev til det føderale statsarkivet kaller Republikanernes etterforskning av Ukraina ledd i en russisk desinformasjonskampanje. Fra innsettelsen 21. januar 2013. Foto: Jason Reed/Reuters/Scanpix

Historien om tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn er også historien om medier som ble til aktivister. Det gjelder også de norske.

Vi har lenge lurt på hvordan norske medier kom til å reagere den dagen øksa falt, slik at det ble synlig for enhver at Obama-administrasjonens fremste drev et kynisk spill for å stanse Trump og senere for å velte ham.

Nå vet vi svaret: Norske medier er på forbryternes side. Vi nøler ikke med å kalle dem forbrytere. De som forsøker å ødelegge et presidentvalg er både politisk og juridisk forbrytere.

En gruppe politikere, journalister og forfattere har i årevis arvbetidet utrettelig for å avsløre sannheten om denne skandalen, som er den største i amerikansk historie. Men den har ikke hatt noen «takets» i Norge, bortsett fra Document. Det har gitt Document en økende leserskare. Folk forstår instinktivt at denne historien er stor. Den sier mye om tilstanden i Vesten. Den sier mye om hva de beste og mest beundrede politikere som Obama er i stand til. Godhet er ingen garanti for noe som helst og det er en heller mistenkelig egenskap i politikken.

Råttenskapen som er avslørt under Obama er så omfattende at man uten å overdrive kan si at republikken er i fare.

Det trengtes noen rettskafne menn eller kvinner for å redde den. Trump fant en i William Barr. Barr har vært justisminister før. Han vet hva det handler om. Han er også ved slutten av karrieren. Han trenger ikke ta noen hensyn.

Barr sa temmelig fort etter at han tiltrådte at det var drevet spionasje mot Trump-kampanjen. Det ordet fikk alarmen til å gå på Capitol Hill og mange andre steder. Barr var en farlig mann.

Da Mueller-rapporten ble lagt frem forsøkte mediene å gjøre Barr til problemet. Mediene forsøkte desperat å koke suppe på obstruction of Justice, at Trump skulle ha hindret etterforskning av seg selv ved å avsette Comey.

Men Demokratene og mediene fikk en knockout da Bob Mueller var dum nok til å stille i Kongressen i en åpen høring for å diskutere rapporten som bærer hans navn. Det viste seg at Mueller ikke hadde peiling på hva som sto i rapporten. Han var intetanende om selv de mest grunnleggende fenomen, som navnet på konsulentselskapet som hyret Christopher Steele til å skrive en drittpakke om Trump.

Det var så pinlig at Demokratene trengte tid på å slikke sine sår. Før de kom tilbake med Ukraina og riksrettssaken. Trumps team hadde vært gjennom helvete med Mueller. De visste nå hva de gikk til.

Flynn-saken har hele tiden ligget der som et verkende sår. Det har lekket detaljer: Som at Fynn måtte selge huset sitt for å dekke advokatutgifter.

Det kom ut at Mueller bevisst startet prosess mot folk han ville tvinge til å snakke og hvis de ikke hadde noe å fortelle: Si det han ville de skulle si. Når advokatutgiftene gikk gjennom taket ble de fleste medgjørlige. Men derfra til å inkriminere seg selv er det likevel et drøyt stykke. Muellers folk måtte true med å dra sønnen hans for retten for å få ham til å knekke.

Det er etterhvert mange som har vært i Muellers nett og de har fortalt om hvordan de ble behandlet. George Papadopolous ble «framet» i et intrikat spill med mange agenter og provokatører. Han slapp med to ukers fengsel, for ingenting.

Hvis disse folkene hadde gjort seg skyldig i noe av det de ble anklaget for, ville de blitt begravet for livstid.

Etter at Trump hadde ridd stormen av flere ganger, ble det maktpåliggende for Muellers folk å få Flynn dømt.

Han var blitt lurt i en felle, sa de som kjente saken.

Forrige uke ble det lagt frem bevis for at FBI-ledelsen hadde diskutert hvordan de skulle ta ham.

Det begynte å brenne under bena på folkene i FBI og justisdepartementet som hadde deltatt i fellen eller dekket over den.

Onsdag ble dokumentet lagt frem som viste at visejustisminister Rod Rosenstein ga Bob Mueller så mye tau at han kunne hengt hele administrasjonen, hvis han bare fant noe han kunne tvinne på. Men han fant ingenting.

Det er likevel umulig å få med seg for den som bare følger norske medier. Vi sakser litt fra den interne chatten:

Tips i innboksen på FB: NRKs tidslinje over Flynn-saken har ikke med avsløringen av dokumentene som viste FBI-folkenes setup
de får det til å se ut som om han egentlig er skyldig, som om henleggelsen nærmest er feilaktig

ntb-meldingen nevner heller ikke den avsløringen

de får det til å se ut som om FBIs brøde er neglisjerbar

«En av konklusjonene er at FBIs samtale med Flynn ikke hadde noe legitimt grunnlag knyttet til etterforskningen av ham.»

det er beyond parody

Aftenposten overskrift og ingress:

«Innrømmet å ha løyet. Nå blir straffesaken mot Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver henlagt.

Det amerikanske justisdepartementet vil henlegge straffesaken mot Donald Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver, Michael Flynn, som i sin tid innrømmet at han hadde løyet til FBI.»

Norske medier nekter å røre ved den kriminelle planen for å få avsatt USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver. Men dermed har de meldt seg ut av journalistikken og blitt heiagjeng for en korrupt politisk klasse.

Frigivelsen av Flynn er bare et åpningstrekk. Nå kommer Flynn til å stå frem og fortelle om hvordan han ble behandlet. Og han er bare førstemann ut. Hva vil norske medier si i fortsettelsen? Skal de fortsette å lyve til sine lesere og seere?

Hvis du vil vite hva som foregår i USA: