Nytt

Barne – og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er opptatt av «sårbare» grupper. Men KrF støtter masseinnhenting av datatrafikk som er et alvorlig inngrep i kommunikasjonsfriheten. Venstre klarer ikke være med på det og tar dissens. Foto: Fredrik Hagen/Scanpix

Regjeringen la onsdag frem den nye loven for E-tjenesten. Den gir adgang til masseovervåking av nettrafikk ut av Norge – i praksis det meste av nettbruken. E-tjenesten får anledning til å lagre disse såkalte metadata i 18 måneder. Men søk i disse dataene må innom domstolen.

Høyre og KrF står bak loven, mens Venstre tar dissens av personverngrunner.

Da det første utkastet ble lagt frem før jul i 2018 reiste det seg sterk kritikk fra Advokatforeningen, PST og en rekke andre organisasjoner. Nå er adgangen til overvåking begrenset. Men innsamling av metadata og lagring av dataen, blir tillatt.

Det var stor debatt i Sverige da den såkalte FRA-loven gikk gjennom. Den gir samme adgang til masselagring av nettrafikk.

Det kritiske spørsmål er masseovervåking.

Blant annet vil det bli oppnevnt en særskilt advokat for hver sak der E-tjenesten ber om å få gjøre søk, og EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, vil bli gitt mulighet til å begjære for Oslo tingrett at en pågående innhenting skal stanses.

– Når det gjelder diskusjonen om masseovervåking, er jeg ennå uenig i det, for dette er masselagring av metadata, ikke masseovervåking. E-tjenesten må også gå til Oslo tingrett med en begrunnet begjæring for å kunne gjøre søk i dataene, sier Bakke-Jensen.(NTB)

Safe haven – for hvem?

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener Norge måtte ha en slik adgang. Ellers kunne vi bli en safe haven.

Forsvarsministeren mener det er på høy tid at norsk etterretning får mulighet til masselagring og sier de fleste land Norge sammenligner seg med, allerede gjør dette, inkludert Sverige.

– Vi risikerer å bli et slags safe haven hvis vi ikke får dette på plass. Dessuten: Den forrige e-loven er fra 1998. Siden den gangen det har skjedd en stor teknologisk utvikling og endring i trusselbildet. Skal vi ha mulighet til å forsvare oss mot trusler i utlandet, må vi ha en teknologi som setter oss i stand til det, og vi må ha en lov som tillater at vi benytter den teknologien, sier Bakke-Jensen. (NTB)

Men loven adresserer ikke «lovlig» tyveri, som f.eks. Huawei. Huawei ville gjerne bygge ut Norges 5G-nett. Det stoppet på amerikansk intervensjon.

I USA er det nå oppmerksomhet rundt et droneselskap som brukes til overvåking av corona-reglene. Selskapet eies av Kina. Informasjonen sendes opp i skyen, og der kan det hentes ned av den som åtte ha tilgang. F.eks. Kina.

Spørsmålet er om den nye E-loven tar høyde for den slags tyveri.

Overskuddsinfo

Et annet følsomt punkt er om E-tjenesten skal kunne dele informasjon med andre etater når de oppdager potensielle lovbrudd. Også har innfører man ny praksis: I særskilte tilfeller får E-tjenesten lov til det.

Flere aktører i justissektoren, deriblant Det nasjonale statsadvokatembetet, har bedt om at E-tjenesten må få lov til å dele informasjon med norsk politi dersom de kommer over informasjon om alvorlig kriminalitet.

Bakke-Jensen sier loven som hovedregel ikke åpner for deling av overskuddsinformasjon bortsett fra i strengt nødrettslige tilfeller der det handler om avverging av alvorlig trusler mot liv, helse og frihet. (NTB)

Spørsmålet er hvor reell kontrollen er hvis kontrollinstansene ikke rekker å følge med. I praksis virker det som tjenestene tøyer adganger når de først har fått dem.