Regjeringen varslet i midten av september at E-tjenesten får lov å starte innhenting av elektronisk informasjons såkalt metadata, før høringsrunden om loven er avsluttet. Flere, både partier og interesseorganisasjonen Tekna, reagerer kraftig på denne flagrante overkjøring av lovprosessen.

– Vi som jobber med stordata og sikkerhet hver dag opplever at vi ikke blir hørt når vi har delt våre bekymringer for overvåkningspotensialet i E-tjenestens planlagte, nye system. Vi forstår at E-tjenesten har behov for effektive verktøy for å avverge og stanse trusler mot Norge, men vi er bekymret for om politikerne skjønner hvor omfattende og inngripende dette systemet vil være, sier visepresident Elisabet Haugsbø.

Eller kanskje det er nettopp det politikerne gjør – de forstår utmerket hva de gjør? Selve prosedyren man nå følger kalles for «tilrettelagt innhenting», det er den slags nydelige eufemismer man benytter for å uskyldiggjøre at vi beveger oss inn i et overvåkingssamfunn.

At e-tjenesten får lov å «utvikle og teste» maskineriet før loven er vedtatt er en provokasjon mot Stortinget og offentligheten. Men trolig veloverveid fra regjeringens side, en regjering utgått fra Ap og Sp.

E-tjenesten har fått en blankofullmakt til å «samle inn og lagre all datakommunikasjon som krysser landegrensene.»

Offisielt er det trusler utenfra mot Norge som er lovens formål, men siden datatrafikk også innenlands går via servere i utlandet, og meldinger brytes opp og samles igjen, vil også norske brukere bli overvåket.

men siden digital kommunikasjon mellom personer i Norge foregår gjennom servere plassert i utlandet vil i praksis store mengder informasjon om og kommunikasjon mellom nordmenn også bli fanget opp.

– I praksis betyr igangsettinga av dette systemet at E-tjenesten kan samle inn alt vi deler fra telefonen, alle vi snakker med og alt vi gjør på internett, sier Haugsbø.

Selvsagt ved lovgiver dette, men personvern er en pølse i slaktetida og noe som er pent på papiret, men betyr mindre i praksis.

Haugsbø sier ganske riktig at regjeringen gjør høringsprosessen til en skinnprosess.

E-tjenesten vil ikke se innholdet i dataene som samles inn, men de vil kunne se hvem som kommuniserte med hvem, når og hvor lenge, såkalte metadata.

Edward Snowden skriver i Permanent Record at innhold ikke er så viktig. Det hvem som snakker med hvem, tidspunkt og lokasjon som tjenestene er mest interessert i.

Elisabet Haugsbø er bekymret for om folk kommer til å bli redd for å si hva de mener. Det er de allerede. Nå får de syn for sagn: Myndighetene bryr seg ikke en gang om å skjule at de overvåker oss.

Dette er som bestilt fra USA.

– Vi frykter at tilliten til myndighetene vil bli svekka og at folk ikke lenger tør å si det de vil, ikke bare i offentlige forum på nett, men også i personlig kommunikasjon. Vi frykter også for datasikkerheten og personvernet når alles datakommunikasjon skal samles inn og lagres, sier hun.

Formelt skal e-tjenesten søke Oslo tingrett om tillatelse til å søke i de lagrede dataene. Vil de ha forutsetninger for å vurdere forespørselen?

– Det vil være snakk om komplekse avgjørelser som vil handle om jus, sikkerhetspolitikk, personvern og teknologi. Vi vet allerede at det er en skrikende mangel på folk med denne type teknologisk kompetanse, sier hun.

Vi vet hva FBI gjorde med Trump-kampanjen. De sendte inn søknader til spesialdomstolen FISA om å få overvåke Carter Page, vel vitende om at grunnlaget de søkte på var et falsum. De fikk bevis utover høsten og vinteren 2016/17 på at alt var løgn, likevel fornyet de søknaden. Total arroganse og forakt for såkalt due process.

Er det slike metoder vi importerer sammen med egne amerikanske baser?

https://www.tekna.no/aktuelt/kritisk-til-at-e-tjenesten-far-teste-omstridt-overvakingssystem/?fbclid=IwAR0mAbQlejEX3wFogKg5mSrPyF33wu-x4S3AylcUYXrLxXjh8pYan_TjnxM

Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!