Sakset/Fra hofta

I dag går høringsfristen for ny etterretningslov ut. Tjenestene ønsker adgang til å overvåke all datatrafikk, også mobiler, men lover ikke å lagre norske numre. Datatilsynet går imot.

Sjefen for E-tjenesten, Morten Haga Lunde, er intervjuet av NTB. Presisjonsnivået på hans svar er lavt. En omfattende lov om adgang til å fange opp all datatrafikk med så svak rettsgarantier hvor utøverne gir så svake avveininger, er ikke betryggende.

Haga bruker nytteargumentet: Vi må ofre personlig frihet fordi truslene er så store.

E-tjenesten mener på sin side at muligheten til å fange opp digital aktivitet fra terrororganisasjoner og etterretningsstormakter som Kina og Russland, veier tyngre enn bivirkningen, altså at det lagres data om norske borgere i Norge. (…)

– I dag har vi ikke verktøyene vi trenger for å håndtere dette. Det vil bli fest i enkelte spionbyråer i Russland og Kina hvis Norge velger bort å ha muligheten til tilrettelagt innhenting, sier Etterretningssjef Morten Haga Lunde til NTB.

Dette er simplistiske argumenter som unngår å berøre de truslene som har vært fremme i offentligheten. Hva med Huawei? Det hjelper ikke med digitalt grenseforsvar hvis fienden befinner seg på innsiden.. Huawei er allerede en samarbeidspartner med Telenor og Telia. De ønsker å levere utstyr til 5G-nettet.

Overvåking har med politikk å gjøre. Hvem ønsker vi å alliere oss med?

Politiske valg

Utenriksminister Mike Pompeo var mandag i Ungarn. Han var eksplisitt på at Ungarn må styre unna Huawei. USA har begynt å ta opp kampen mot kinesisk infiltrasjon.

De har heller ikke gitt opp kampen mot gassledningen Nordstrøm 2, som går fra innerst i Østersjøen til Tyskland. Norge har lagt seg politisk tettere Berlin og Brussel. Dette vil ha betydning for hvem og hva vi overvåker.

Nylig fortalte Visma at de var blitt forsøket hacket i oktober i fjor og et ekspertfirma sporet angrepet tilbake til Kina.

Det er ikke sikkert at slike opplysninger vil være politisk ønskelige hvis Norge søker seg mot Brussel og Berlin fremfor Washington.

Disse diskusjonene foregår ikke i medier som selv er antiamerikanske.

Ikke innhold?

E-sjefen erkjenner at systemet vil fange opp all mobilbruk, men velge vekk numre med norsk retningsnummer. Det lyder ikke betryggende.

I høringsnotatet om den nye E-loven erkjenner Forsvarsdepartementet (FD) at forslaget om tilrettelagt innhenting er et «inngrep i retten til privatliv». Både de og E-tjenesten understreker imidlertid at skal innføres et strengt kontrollregime.

– For det første: Norsk trafikk er vi overhodet ikke interessert i. Hvis du ringer til en slektning med et 47-nummer, tas det bort. Vi må så vidt innom for å se at det er et 47-nummer, men det skjer maskinelt og automatisk, sier Lunde.

– Innholdsdata vil kun bli tilgjengelig for oss i det en domstol har sagt at det er innafor. Og alt dette kan etterprøves, fortsetter han.

Russia collusion

Skandalen rundt overvåkingen av Trump-kampanjen har vist at «tjenestene» kan brukes politisk, sogar i et presidentvalg. Opprullingen av Obama-administrasjonens kamp mot Trump demonstrerer kjernespørsmålet: Hvem overvåker overvåkerne?

Det holder ikke å si «stol på oss».

Folk stoler ikke lenger på myndighetene. Det er et alvorlig problem i alle vestlige demokrater. Meningstrykket og den politiske sensuren har skapt en frykt for å si sin mening. Hvis folk skal vite at all datatrafikk lagres, vil det påvireke folks atferd. Det vil bli svært vanskelig å måle at folk slutter å skrive eller ringe bestemte personer eller besøke bestemte nettsider. På overflaten vil alt se normalt ut.

Myndighetene kan se seg tjent med en lov som er så omfattende at borgerne må se seg over skulderen. De vet aldri når deres databruk vil bli analysert.

Dette er et Big Brother-samfunn som de færreste ønsker seg. Det at E-sjefen ikke berører disse problemstillingene gjør en ny lov enda mer betenkelig.

Datatilsynet er oppmerksom på virkningen på folk:

De er bekymret for en nedkjølingseffekt, altså at folk sensurerer seg selv på grunn av følelsen av eller vissheten om at de blir overvåket.

Ny standard

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) beroliger ikke:

– Man kan i det minste prise seg lykkelig over at dette skjer i et land med åpenhet rundt disse prosessene. I ganske mange andre land benyttes denne typen verktøy uten at man forteller offentligheten om det.

Så vi skal være takknemlige for at det er verre i andre land? Er det den nye standarden?