Kommentar

Både store og små bruker munnbind i en park i Sør-Koreas hovedstad Seoul den 3. april 2020. Disse vil bli vanlige i Europa også, hvis europeiske regjeringer klarer å skaffe dem. Foto: Heo Ran / Reuters / Scanpix.

Selv om smittekurvene i flere europeiske land nå bærer bud om at den pågående bølgen av koronasmitte så smått begynner å dempe seg, er det ingen tvil om at smittevern vil stå sentralt i vår bevissthet i overskuelig fremtid.

For hvem ønsker flere bølger av en epidemi som har fått våre samfunn til, om ikke å risikere full knock-out, så i alle fall ta telling? Både det personlige, det offentlige og det økonomiske livet vil forbli hygienefiksert helt til det foreligger en vaksine mot koronaviruset. Men hvordan vil dette arte seg?

I Norge er folk blitt pålagt å holde avstand og unngå trengsel, forståelig nok. Noe som derimot hverken er blitt allment pålagt eller anbefalt, er å bruke munnbind. Dette er ikke fullt så enkelt å forstå. Noe av den offisielle forklaringen er at Verdens Helseorganisasjon (WHO) ikke anbefaler det. At WHO revurderer saken snakkes det ikke så mye om.

Men uansett: Hvorfor stole på WHO når a) organisasjonen har håndtert epidemien så skandaløst sendrektig, og kanskje derfor anbefaler munnbind når det er for sent, b) er i lommene på bandittstaten Kina, og c) ledes av et tidligere medlem av en milits utgått fra en afrikansk marxistbevegelse, en mann som ved en anledning dessuten hyllet Robert Mugabe for det angivelig fantastiske helsevesenet i Zimbabwe?

Landene som har holdt epidemien best under kontroll, har videre iverksatt tiltak som ikke er anbefalt at WHO. Det gjelder også Norge. Til tross for at globalisten som bekler statsministerembedet i Norge sin vane tro fremsnakket globale løsninger da hun nylig ble intervjuet på CNN, hadde ikke Erna Solberg noe svar på Christiane Adampours påpekning av at Norge, i strid med WHOs råd, hadde stengt grensene. Man viser til FN-organisasjonen når det passer, og holder kjeft når det ikke gjør det.

Men de som har lyktes aller best, sågar med en vanskeligere oppgave enn vår, er de asiatiske landene i Kinas umiddelbare nærhet, hvor det er sedvane eller påbudt å bruke munnbind. Så hvorfor ikke gjøre det samme i Europa? Det er tross alt ikke særlig vanskelig å tenke seg at et host eller et nys ikke lykkes like godt med å distribuere mikrober til omgivelsene hvis nese og munn er tildekket.

Helseminister Bent Høie sa sist mandag at han skjønner det hvis folk stusser over de offisielle rådene om munnbind. NTB skrev den dagen:

Før helgen kunne helseminister Bent Høie (H) fortelle at regjeringen har skaffet 1,2 millioner nye munnbind som skal brukes til å beskytte ansatte i helsetjenesten i kommunene. Samtidig er rådet til vanlige, friske folk at det ikke er vits å bruke dem.

– Jeg skjønner at folk stiller spørsmål om det. Fordi de ser på bilder fra andre land at folk bruker munnbind. Men her må man stole på våre fagmyndigheter, og deres vurdering er at munnbind for folk flest ikke er noen effektiv beskyttelse, sier Høie til NTB.

Svaret hans er ikke i nærheten av å være tilfredsstillende. Hvorfor skulle man stole mer på våre fagmyndigheter enn på fagmyndighetene i land som gir helt andre råd og har gode resultater å vise til? Vi må sågar stole på dem inntil blindhet, gitt at Høie ikke sier noenting som er egnet til å få folk til å slutte å stusse. Sorry, men det er ikke sånn en kritisk offentlighet fungerer.

Høie skal tilsynelatende ha oss til å tro at norske fagmyndigheter har en høyere medfødt intelligens. Men vi vet at han har et nonsjalant forhold til fare. Tror Høie vi har glemt at han har oppfordret til ikke å unngå adferd som resulterte i to unge skandinaviske kvinners grufulle død? Fortsett å leve livet som om ingenting var hendt, var helseministerens formaning under Maren Uelands begravelse.

Det er ikke til å komme forbi at det er en selvmotsigelse i det statsråden sier: Munnbind beskytter helsepersonell, men ikke vanlige folk. Det henger ikke sammen.

Med tanke på at det er mange friske smittebærere, vi vet ikke engang hvor mange, er det opplagt at det ville være fornuftig om alle brukte munnbind. Det er et tegn på en innbilt, men manglende intelligens å vente til det er bevist hinsides enhver tvil at munnbind er smitteforebyggende. Det er et harmløst tiltak uten nevneverdige ulemper. Å avstå fra å gjøre noe harmløst som svært plausibelt kan beskytte en mot potensielt svært høy risiko, vitner om manglende selvoppholdelsesdrift eller et tilskuerforhold til ens eget liv.

Mange flyreisende vil da også ha sett asiater med munnbind i årene siden SARS-epidemien. Besøkende til Taiwan pålegges å bruke munnbind, fortalte en tysk professor sist torsdag til Frankfurter Allgemeine.

I Europas hardest rammede region, Lombardia i Italia, innførte lokalmyndighetene påbud om munnbind, om nødvendig improvisert sådan, sist søndag.

Den eneste grunnen til at norske myndigheter ikke anbefaler munnbind, er høyst sannsynlig at de ikke er i stand til å skaffe dem til veie i de nødvendige antall. Mangelen på smittevernutstyr i Norge har da også vært så desperat at norske lokalmyndigheter har henvendt seg til allmennheten med bønn om å samle inn det den måtte sitte på. Men i stedet spinner de en fortelling om noe annet.

For hvis regjeringen gikk ut med at det er en god idé å bruke munnbind, og samtidig måtte innrømme at den ikke er i stand til å sørge for store nok forsyninger av munnbind, ville den også blottstille sin egen utilstrekkelighet. Det er som å si at regjeringen ikke kan ta ansvaret for å beskytte befolkningen. Den besitter ikke våpnene som trengs for å bekjempe fienden. Den er riktignok en mikrobe denne gangen, men i Norge er det like fordømt 9. april 1940 hver eneste dag.

Siden Norge ikke lenger har noe særlig industri, er det heller ikke så lett for helseministeren å pålegge norske bedrifter å produsere munnbind, slik man har gjort i Lombardia, som er et av de mest industrialiserte områdene i Europa. Et forsøk på noe slikt ville risikere å blottstille at det ikke lenger er stort vi kan ordne selv i Norge. Vi kan bare shoppe med pengene forfedrene skaffet oss. Skulle vi virkelig ikke klare å surre en fuolard rundt fjeset engang?

Regjeringen tror tilsynelatende at det norske folket ikke tåler sannheten, eller at folk ville få panikk hvis de innså at staten ikke kan ordne alt. Eller regjeringen er redd for at det norske folket vil avsette den hvis den erkjenner sin maktesløshet, en redsel som neppe er helt ubegrunnet.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad innrømmer egentlig at munnbind er fornuftig, men at problemet er manglende forsyninger:

Fungerende assisterende helsedirektør Espen Nakstad forstår at folk kan synes det er rart å bli frarådet å bruke munnbind.

– Forklaringen er at munnbind er godt egnet til å beskytte deg hvis du er sårbar, hvis du har dårlig immunforsvar eller andre ting og må bevege deg ut. Og det er godt egnet til å beskytte fra å smitte andre hvis du er syk, sier Nakstad.

Men:

– Ute i det offentlige rom, hvis du holder god avstand til andre og ikke går ut når du er syk, så er sjansen for å spre smitte så liten at vi ikke ser det som formålstjenlig å forbruke 5,5 millioner munnbind per dag i Norge. Da går vi nemlig tom, sier han.

Og kanskje vi måtte gjøre enda større innrømmelser overfor Kina enn den skandaløse underdanighetspakten, i strid med våre alliansepartneres interesser, som Norge undertegnet i 2016? For det er vel til kineserne man måtte henvende seg for å skaffe flere munnbind?

Regjeringen ønsker helt sikkert ikke å si at Kina er en stormakt som er uvennlig innstilt til oss og vår viktigste allierte, og at kineserne dessuten har et balletak på oss som vi selv har gitt dem. Men sånn er det. Sannheten er ikke alltid så behagelig, kan det passe å minne om under en høytid som blant annet markerer at sannheten korsfestes.

Nakstad må bullshitte når NTB presser ham litt:

– Sett at man etter hvert får nok munnbind i helsetjenesten. Kunne det vært nyttig at folk tar det på seg?

– Det kan være smittevernsfaglig belegg for å bruke munnbind hvis du står i en tettpakket T-bane eller tog i morgenrushet og vil være sikker på å ikke bli smittet. Det er det man gjør i mange land. Men akkurat nå er det lite trengsel på kollektivtransport i Norge, og folk er flinke til å holde god avstand, sier Nakstad.

Jaha? «Folk er flinke.» Det er som kjent typisk norsk å være god. Det gjelder kanskje barn også? Disiplinerte som bare det? De «trangbodde» også? Leger tar normalt i betraktning at flere pasienter ikke er særlig gode til å gjøre som de blir fortalt. Det er beleilig å glemme.

Hva som skjer «akkurat nå», er uansett ikke så relevant for tiden fremover. Trengsel er noe som vil bli vanlig igjen når samfunnet gjenåpnes, og det fremdeles vil være mange mennesker i omløp som er koronapositive uten å vite det. Da er det udiskutabelt fornuftig å bruke munnbind. Med mindre man skal legge opp til en kontrollert besmittelse av hele befolkningen, da, men det er befolkningen neppe særlig lysten på.

Vi kommer til å trenge milliarder av munnbind i Tyskland, sa Bayerns ministerpresident Markus Söder den 2. april. Han ser tydeligvis for seg en periode med allmenn tildekking av nese og munn. Det betyr at vi vil trenge i størrelsesorden hundre millioner i Norge. Regjeringen har skaffet en drøy million. Den bør legge frem en troverdig plan for de resterende nittini.

Det er betegnende for de maktservile norske mediene at de ikke avkrever myndighetene flere svar enn de gjør, likeledes at den kritiske journalistikken som tross alt gjøres, ikke fremheves mer. Hvor mange fikk med seg helseministerens fossroing sist mandag?

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!