Sakset/Fra hofta

Det er ikke lenger siden enn 21. juni 2016. Ikke alle på bildet lever lenger. Men Per Fugelli og den gode stemningen sier noe om den ethos som preger det offentlige Norge. «Vi er gode venner». Man er enige om hva som er det gode liv. Bildet er fra seminaret «Hvordan har vi det i Norge?», en utredningen om måling av befolkningens livskvalitet. Vi har fått økt oppmerksomhet rundt livskvalitet, men det er mange spørsmål som ikke må stilles, f.eks. om ungdoms psykiske helse.
F.h.: Helsedirektør Bjørn Guldvog, direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, professor i sosialmedisin Per Fugelli, og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Stoltenberg og Fugelli holdt begge innlegg under seminaret. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Først nå kom nye regler for smittevern for helsearbeidere. Etter at en lege ved øyeavdelingen på Ullevål avslørte at smittedøra sto vid åpen.

Det er det offentlige Norge som svikter. NTB har sendt ut en melding om at beredskapen er svak ute i distriktene.

Den er svak sentralt også. Navn som Bjørn Guldvåg og Camilla Stoltenberg har visst at koronaen var på vei til Norge. Likevel traff den helsevesenet midtskips.

For å ha beredskap, må man ha et blikk som er innstilt på farene. Det har ikke Norge. Norske medier har ikke villet se hvor alvorlig trussel koronaen er. Det har politiske årsaker: Norge dilter i hælene på WHO, og WHO dilter i hælene på Kina. WHO har ennå ikke villet kalle korona en pandemi, til tross for at den oppfyller to av tre kriterier: Den smitter mellom mennesker, og den kan være dødelig. Tredje kriterium er at den er verdensomfattende, og det er den i praksis.

WHO vil ikke bidra til panikk. Målet er forebyggende tiltak som sinker spredningen, slik at helsevesenet ikke kneler og man vinner tid for å utvikle vaksiner.

Men er det lurt å ikke fortelle offentligheten om hvor farlig koronaen er?

 Reluctance to tell the public the truth for fear of causing panic has plagued responses to other disease emergencies, notably BSE in Britain. Risk communication experts warn that not telling the public that containment will not prevent a pandemic – but might still slow it – risks greater shock over what comes next.newscientist.com

Norsk helsevesen har noe til felles med Kina: Det er viktigere å redde ansikt enn å innrømme at man har begått en grov feil. Man har i praksis gamblet med pasientenes liv og helse.

Vi har over tid sett at lignende grove feil i toppledelsen ikke har fått konsekvenser, enten det er sammenslåinger eller grove databrudd. Sjefer sparkes, men beholder lønnsnivået i en annen stilling.

Dette er blitt regelen i staten så vel som i næringslivet.

Sektorer hvor tabber ikke får konsekvenser, vil over tid utvikle en ledelse som ikke tar arbeidet alvorlig.

Hvordan ser Norge på Kina?

Dette gjelder smittevern, og det gjelder oppfattelse av faren fra Kina. Vurderingen av informasjonen fra Kina bestemmer hvor alvorlig man tar trusselen.

Norske myndigheter med regjeringen i spissen ser ikke på Kina som en trussel. Det har vi utenriksministerens ord for.

Men man skal ikke langt ut for å oppdage at kommunistregimet ikke har fortalt sannheten om koronaviruset. Selvsagt har de ikke det. Regimet setter én ting foran alt: å redde ansikt. Derfor satt man på opplysningene om viruset i lang tid før man gikk ut med dem.

Kina sendte en stor delegasjon til World Economic Forum i Davos, og en handelsdelegasjon til USA, etter at epidemien hadde spredt seg. At man risikerte å spre epidemien, betød mindre.

Tallene på smittede og døde er systmatisk underrapportert.

Et regime som dreper fanger for å høste organene, vil ikke snakke sant om en alvorlig trussel mot deres økonomiske og politiske makt.

Men Kina har fått mange talspersoner i Vesten som ser sin interesse i å stå på god fot med Kina. De sitter i regjeringer og store telekomselskaper.

Trump snudde skuta

Trump har tatt hull på denne byllen, og Kina-kjennere i USA har snudd debatten om Kina.

Vi får nå vite at Huawei ble store ved å stjele innmaten i det canadiske it-selskapet Nortel. Det var i sin tid, rundt år 2000, verdt 30 milliarder dollar. Noen år senere var det Huawei som var verdt 30 milliarder dollar, og Nortel var ingenting. Kineserne hadde tømt selskapet.

Det er denne fremgangsmåten som har gjort Kina til en stormakt i tillegg til at det er blitt verdens industri-smie. Alle varene kommer fra Kina. Kina suger til seg alt av knowhow for å bli uunnværlig og mektig. Norsk landbruk er stolte over å levere sæd fra sine beste dyr til Kina. Men Kina bruker denne kunnskapen til å skaffe seg makt og økonomisk dominans.

Tyskland har en historie som gjør at de bøyer seg for makt. Dét har ikke USA.

Skal Norge dilte i hælene på tyskerne?

Våpenvirus

Hvor stammer koronaviruset fra? Kinas eneste nivå 4-bioteknologiske laboratorium ligger i Wuhan. Viruset kan være utviklet der, eller det kan være samplet. Det kan ha kommet ut ved et uhell.

Ifølge Tucker Carlson skal ansatte ha tatt med seg dyr som overlevde eksperiment og solgt dem på åpne markeder. Det lyder for fantastisk til å være sant. Men normal fornuft er sjaltet ut i diktaturer. Det skjer mye annet sprøtt i Kina.

Amerikanerne lærte etter 9/11 at de ikke hadde hatt fantasi til å forestille seg at passasjerfly kunne bli brukt som flyvende bomber.

Norge opplevde 22. juli, men synes ikke å ha brukt erfaringen til å sprenge grensene for hva som er sannsynlig og mulig.

Våre ledere lukker døra etter at hesten er løpt ut.

Nå kommer reglene som skulle vært innført for mange uker siden. Man er kommet på etterskudd.

Nye karanteneregler for alle ansatte i helse- og omsorgssektoren

Helsemyndighetene ber ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus om å være hjemme fra jobb i 14 dager.

Rådet har tilbakevirkende kraft for reisende som har kommet hjem etter 17. februar, opplyser Helsedirektoratet.

Årsaken til at det innføres nye karanteneregler, er utviklingen de siste dagene, med økt antall smittede. Helse- og omsorgstjenesten er spesielt sårbar for smitteutbrudd som kan ramme utsatte pasientgrupper.

– I den grad det er praktisk mulig, bør arbeidstakere som holder seg hjemme av smittevernhensyn, søke å gjøre arbeidsoppgaver hjemme, skriver Helsedirektoratet.

De nye retningslinjene kommer kort tid etter at Ullevål sykehus innførte nye karanteneregler på 14 dager for ansatte som har vært i smitteområder. Det gjelder 150–160 ansatte ved sykehuset.

Både ansatte i helse- og omsorgstjenesten og andre reisende som utvikler luftveissymptomer i løpet av de første 14 dagene etter hjemkomst, skal isolere seg hjemme og kontakte fastlegen på telefon.

Symptomer på koronasmitte er feber, hoste, pustebesvær eller andre luftveissymptomer.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!