Sakset/Fra hofta

Navigli-distriktet i Milano er normalt et utelivsområde fullt av folk, men det er få ute ved solnedgang den 10. mars 2020. Foto: Daniele Mascolo / Reuters / Scanpix.

Bekymrede samfunnsborgere Europa rundt stiller seg i disse dager uunngåelig mange spørsmål som de ikke får noen sikre svar på.

Hvor sterkt vil lokalsamfunnet eller landet mitt bli rammet? Hva slags kostnad blir verden sittende igjen med i form av tapte menneskeliv og økonomiske tap? Det er ellers en gryende følelse av at dette er et viktig historisk øyeblikk. Blir det permanente sosiale endringer når dette en dag er over?

Svarene avhenger langt på vei av hvor lang tid det vil gå før smittetoppen nås. Men det er ingen enkel oppgave å forutse når det vil skje i de enkelte landene.

For Kinas vedkommende ser smittetoppen ut til å være passert, trolig som følge av svært hardhendte virkemidler. Noe tilsvarende er neppe mulig i Vesten.

Alle steder er uansett forskjellige – det være seg samfunnsgeografisk, topografisk, klimatisk, sosialt, genetisk, politisk eller på andre epidemiologisk relevante måter.

De epidemiologiske dataene gir ingen entydige svar hverken for Norge, Italia eller andre land, men blir forsøkt tolket i lys av matematiske modeller, som SIR-modellen og raffinerte versjoner av denne, som alle vet er forenklede. Det er formodentlig en av disse modellene Angela Merkel har fått servert når hun snakker om et scenario hvor 60–70 prosent av tyskerne blir smittet.

I Italia sier sjefen for Istituto Superiore di Sanità (ISS), som omtrent tilsvarer det norske Folkehelseinstituttet (FHI), Silvio Brusaferro, til Corriere della Sera at han i øyeblikket ikke vil gi noen prognoser. Modellene som er i bruk, bygger på antagelser som ikke nødvendigvis er gyldige i den aktuelle situasjonen, og de smitteforebyggende tiltakene forandrer parametre i disse modellene på ukjente måter som har betydning for utviklingsforløpet, analyserer Brusaferro.

På spørsmål om det foreligger modeller som spår en dato for smittetoppen, svarer ISS-sjefen:

«Modellene finnes, og vi har dem. Men av hensyn til seriøsiteten og for å unngå alarmisme, blir de åpenbart ikke spredt. Dette er prognoser til bruk for dem som hanskes med denne nødsituasjonen, og de inneholder data med visse mangler. Vi vet ikke hvor pålitelige de er, for vi kan ikke vite alt om dette viruset, og feilmarginene er store.»

Det eneste man kan gjøre, er således å følge utviklingen i de epidemiologiske tallene i påvente av tegn til lavere veksthastighet. For Italias vedkommende er det ingen sikre tegn til at noe infleksjonspunkt er nådd.

På avisens spørsmål bekrefter Brusaferro at datoen for smittetoppen vil avhenge av respekten for de smitteforebyggende tiltakene: Man redder liv ved å holde seg i ro, fastslår han.

Kanskje FNs klimapanel skulle ansette ISS-sjefen når koronaepidemien er over. Så ville den tiden da klimamodeller fikk politikere til å spille hasard med verdensøkonomien, være over. Det Brusaferro sier, er i bunn og grunn at offentligheten ikke er i stand til å reagere rasjonelt på prognoser.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: