Sunniva Gylver er prest i Oslo. Hun er en fargerik prest som muligens har større sans for politiske stunts og tv-opptredener enn Jesu budskap. I 2006 ble hun den første kvinnen som fikk tale i en norsk moské. Nå definerer hun seg som «klimateolog». Foto: Kirken, den norske/Facebook
Fem biskoper, 16 professorer, 17 prester og et hundretalls teologer har skrevet under på et brev til regjeringen ved statsminister Solberg. Teologene, som selv fremhever sine langsiktige perspektiv på tilværelsen, har talt. Paris-avtalen er hellig. Klimakirken.no er her! Halleluja!
Glem dyder som tvil, ydmykhet og romslighet. Glem vitenskapen og de hundretusener av norske borgere som føler avmakt, fortvilelse og raseri over å bli tvunget inn på CO2-hysterikernes dyre og smale vei. Glem kyst- og distriktsbefolkningen som må betale for det såkalte grønne skiftet – i luften, til sjøs og til skogs!
Oppropet er ikke inspirert av Martin Luther, om noen skulle nære slike villfarelser. Snarere er oppropet det motsatte av hva Martin Luther hamret opp på kirkedørene i Wittenberg i 1517. Han hadde 95 teser mot avlatshandelen, mens våre nye fariseere, klimateologene, har noen færre teser som støtter opp under dagens avlatshandel med el-sertifikater, CO2-kvoter og andre avgiftspåfunn.
Øverst i dette, deres nye nytestamente, står selvsagt Paris-avtalen og troen på at avvikling av norsk oljeindustri vil gagne hele verden, også de fattige i andre land.
Oppropet står å lese på Opprop.no.
Til regjeringen ved statsminister Solberg
Klimakrisen blir stadig mer akutt. Flere og flere erkjenner det. Likevel er det vanskelig å få politisk oppslutning om en så rask og omfattende omstilling som klimaforskerne sier er nødvendig. Situasjonen utfordrer etisk og eksistensielt. Den krever at politikere viser lederskap og går inn for endringer som er politisk nødvendige, ikke bare de som i dag synes politisk mulige.
Som teologer arbeider vi med de lange perspektivene på livet i verden – etisk, eksistensielt og åndelig. Troen på den treenige Gud forplikter oss til kamp for livsbetingelsene på kloden. Vi anerkjenner det hellige i det mangfoldige livet som omgir oss. Som skapt i Guds bilde og grunnleggende relasjonelle, er vi mennesker ansvarlige overfor Gud, medmennesker og verden. Vi har imidlertid lett for å prioritere det kortsiktige og egennyttige framfor det som tjener livet på lang sikt, og å fornekte realitetene når de blir for ubehagelige. Situasjonen utfordrer til åpen refleksjon om hvilke verdier som styrer oss.
Representanter for ulike kirkesamfunn og religioner tar i dag til orde for vår felles fremtid på kloden, som religiøse ledere i koalisjonen «Religions for Peace», Pave Frans i miljøencyklikaen «Laudato Si», og Kirkemøtet i Den norske kirke i sin uttalelse om klima. Initiativ som dette understreker det ansvaret politiske ledere har, men også det ansvaret vi alle har for å støtte våre ledere i en krevende og nødvendig omstilling.
Paris-avtalen setter mål vi alle må forpliktes av. De forsterkede klimamålene regjeringen har meldt inn som ledd i oppfølgingen, er oppløftende og gir viktige signal. Det er avgjørende at målene følges opp med konkrete tiltak som fører til reelle og raske utslippsreduksjoner. Vi, undertegnede teologer og teologistudenter, ber derfor regjeringen om å:
➢ kutte klimagassutslippene slik at Norge mer enn innfrir kravene som følger av Paris-avtalens mål
➢ avvikle oljeletingen og begynne utfasingen av norsk olje og gass
➢ bidra til rask og rettferdig omstilling, til en omfattende satsing på fornybar energi og nye miljøvennlige arbeidsplasser
➢ bidra til at utsatte samfunn og folkegrupper får hjelp til å møte klimakrisens utfordringer
Ved siden av å stille krav til politikere, ser vi behov for en åpen etisk refleksjon. Vi vil løfte fram følgende punkter til en slik samtale:
1. Virkeligheten legger premissene. Klimaendringene setter allerede tydelige spor. Den vitenskapelige dokumentasjonen om utfordringene er overveldende. Vi kan ha ulike syn på virkemidler, men ikke fornekte de fakta forskerne er enige om.
2. Alt liv må behandles med respekt. Mennesket inngår i økologiske kretsløp sammen med annet liv på kloden. Samtidig er vi gitt et særlig forvalteransvar for livsformene som omgir oss. Kortsiktig interesse for velstand og vekst gir ingen rett til å frarøve andre arter deres livsgrunnlag.
3. Generasjonene som følger må ha en levelig klode. De unges utålmodighet gir håp, men bare hvis vi voksne svarer med å ta den historiske oppgaven som ligger på oss. Omstillingen kan ikke utsettes til neste generasjon.
4. Alle mennesker lever i forpliktende fellesskap. Rike land må vise særlig ansvar for dem som lider mest under klimakrisen og som har bidratt minst til den. Det gjelder særlig jordens urfolk, sårbare øysamfunn og fattige.
5. Ingen lever ideelt hele tiden. Alle forårsaker utslipp, særlig vi som lever i rike, fossilbaserte økonomier. Det er bedre å erkjenne tilkortkommenhet, dilemmaer og skyld, enn å lukke øynene for utfordringene. De ideale fordringer må ikke ta motet fra oss.
6. Alle kan bidra til omstilling. Ny teknologi gir viktige bidrag, men kan ikke løse utfordringene i tide. Målene nås ikke uten at energibruk og reisevirksomhet reduseres betydelig. Våre private handlinger må gjenspeile de endringer vi ser er nødvendig for alle i en bærekraftig fremtid.
7. Folkelig engasjement krever politisk handlekraft. Folkelig oppslutning må underbygges gjennom politiske vedtak som skaper reell endring. Velgerne må gi modige politikere legitimitet ved å støtte beslutninger som fører til nødvendig omstilling.
8. Omstillingen skal være rettferdig. Enkeltgrupper skal ikke ta uforholdsmessige belastninger på vegne av mange. Endringene må ikke føre til økt ulikhet. Samfunnet må bidra overfor yrkesgrupper som vil ha særlig behov for ny kompetanse eller nytt arbeid.
9. Alle land må gjøre sitt. Norge kan ikke unndra seg sin del av ansvaret selv om vår andel av verdens totale utslipp er liten. En oljenasjon har en særlig plikt til å bidra økonomisk, teknologisk, politisk og juridisk til de nødvendige endringer internasjonalt.
10. Samfunnet må bygges på bærekraftige verdier. Utvikling må baseres på langsiktighet. Kortsiktige økonomiske interesser må ikke få overstyre hensynet til menneskeverd, rettferdighet, solidaritet og jordens tålegrense.
Vi som undertegner dette oppropet forplikter oss til å la ansvaret for livet og vårt felles livsgrunnlag prege våre valg, vår faglighet og vårt samfunnsengasjement. Vi vil støtte politiske tiltak som er nødvendig for en rask omstilling, og bidra til å mobilisere ressurser i kristen tro og praksis i et felles engasjement for klodens framtid.
I gamle dager, den gang det norske folk fortsatt oppsøkte kirkene, kunne man ofte høre folk si at noe var så sikkert som «amen i kjerka». Slik er det ikke lenger, og det tror jeg vi kan takke slike som disse teologene for.
Oppdatering: En av våre kommentatorer var så oppmerksom og så elskverdig at han delte med oss det faktum at domenet Klimakirken.no ble registrert allerede i 2008, av Presteforeningen!
Det disse klimateologene ikke har tenkt over, er at om deres bønner blir hørt og deres vilje skjer, så er det den norske befolkning som vil bli drevet på flukt. Ikke bare fra den politiserte og livsfjerne norske kirken, men fra by og bygd.
Kjøp Halvor Foslis nye bok her!
