Nytt

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Utenriksdepartementet nekter å svare på om det er tatt DNA-tester for å fastslå at IS-kvinnen er mor til de to barna hun hadde med seg til Norge, slik regelverket krever.

Det eneste svaret UD vil gi Document er at «barnas identitet og statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov».

– Jeg har null tillit til at svaret fra UD er riktig, sier Jon Engen-Helgheim (Frp), en av de få som har vært informert om prosessen rundt hjemhentingen av IS-kvinnen og hennes barn helt fra start.

Strengt regelverk

Det er ikke nødvendigvis enkelt for en norsk statborger å hente hjem til Norge et barn født i utlandet. Regelverket praktiseres strengt. Hvis barnet er født i Norden eller et Schengen-land, går det forholdsvis greit. Det kreves pass utstedt på en norsk utenriksstasjon, eller fødselsregisterutskrift/fødselsattest.

Dersom man har født barn utenfor Norden/Schengen, er det et helt annet regime, og særlig dersom man har født i det som i folkeregisterforskriften § 8-4-2 omtales som gruppe 2-land. Gruppen omfatter Kosovo i Europa, 22 afrikanske land og 12 land i Asia, blant annet Syria og Irak.

Krever DNA-test

Hvis barnet er født i et av disse landene «vil det normalt være påkrevd med DNA-test» i tillegg til fødselsattest. Eventuelle fødselsattester utstedt av IS-kalifatet blir neppe tillagt særlig vekt i Norge. Dermed gjenstår én eneste mulighet for å verifisere IS-kvinnens foreldreskap: DNA-test.

Norske myndigheter tar ikke lett på denne dokumentasjonen. Document kjenner til flere historier om hvor strengt regelverket praktiseres, ganske særlig når det gjelder barn født i gruppe 2-land. Selv med DNA-test i hånd går ikke prosessen smertefritt og kjapt.

UD svarer ikke

Men når Document spør Utenriksdepartementet om slik DNA-test er utført i tilfellet IS-kvinnen, får vi ikke svar.

Dette er spørsmålet vi stilte kommunikasjonsenheten i UD torsdag:

«Har norske myndigheter sørget for at det har blitt tatt DNA-test for å fastslå at de to barna er [IS-kvinnens navn]s egne?»

Og dette var svaret vi mottok fredag:

«Barnas identitet og statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov.

Vennlig hilsen Guri Solberg»

Viser til taushetsplikt

Vi ringte departementet og påpekte at spørsmålet ikke var besvart.

– Ja, men det er det svaret vi gir på det spørsmålet, sier kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen.

– Hvorfor svarer dere ikke på det jeg har spurt om? Er det noe til hinder for å svare?

– Ja, når det gjelder barn spesielt, så har jo vi en taushetsplikt. Så når vi svarer som vi gjør så er det på grunnlag av at vi ikke kan gi detaljer som du etterspør.

– Taushetsplikt når det gjelder om det har blitt tatt en DNA-test? Er dét taushetsbelagt? Er du sikker på det?

– Det …nei det er jeg ikke sikker på, men det er nok grunnlaget.

– Men det kan jo ikke være grunnlaget hvis det ikke er taushetsbelagt?

– Vet du hva, du har fått svar på det spørsmålet du har stilt, og vi har ikke anledning til å gi mer detaljer enn det.

– Nei, det har jeg ikke. Du må ikke gjenta at jeg har fått svar, for det har jeg ikke. Det er et ikke-svar, det er svar på noe annet.

– Ja…

– Men jeg kommer ikke lenger med dere.

– Nei.

– Over grensen frekt og arrogant

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim reagerer meget skarpt på Utenriksdepartementets ikke-svar.

– At man ikke engang kan svare på om man har oppfylt det loven sier man skal, det aksepterer jeg rett og slett ikke, sier Engen-Helgheim til Document.

– Det der er faktisk over grensen frekt og arrogant. Det hører ingen sted hjemme å svare journalister på den måten. Dette er et meget relevant spørsmål, som selvsagt skal ha et seriøst svar.

– UD har ikke taushetsplikt om hvordan man har behandlet saken. Dette er saksbehandlingsprosedyre, spørsmålet om barnet er de påståtte foreldrenes barn. Det er ikke taushetsbelagt informasjon, fastslår Jon Engen-Helgheim. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Ufravikelig krav

Engen-Helgheim sier at det er et ufravikelig krav at slektskapet fastslås med DNA-test når man har født barn i et gruppe 2-land.

– Det står helt spesifikt i regelverket at det kreves DNA-test.

– UD oppgir at de har taushetsplikt når det gjelder barn?

– Det er helt hårreisende å svare slikt. Man har selvsagt taushetsplikt på en rekke opplysninger om barnet som person, men man har ikke taushetsplikt om hvordan man har behandlet saken. Dette er en saksbehandlingsprosedyre, spørsmålet om barnet er de påståtte foreldrenes barn. Det er ikke taushetsbelagt, det er et krav som stilles i regelverket, og man må som et minimum svare på om man har fulgt vanlige regler, eller om man har gjort unntak fra reglene som alle andre må forholde seg til, sier en meget fortørnet Engen-Helgheim:

– Det går på tilliten til UD løs når de ikke klarer å svare bedre enn dette.

– Null tillit til UDs svar

– Du har vært informert om saken om IS-kvinnen og hennes barns retur til Norge lengre enn de fleste på Stortinget. Med din kunnskap om saken, er det grunn til å stole på det svaret UD faktisk har gitt; at «barnas identitet og statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov»?

– Nei. Utfra svaret de gir, og utfra slik jeg kjenner saken, har jeg null tillit til at det svaret er riktig, sier Engen-Helgheim.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også