Nytt

Anne Kjersti Befring. Foto: UiO.

Myndighetene har full anledning til å dele oppdatert helseinformasjon om IS-kvinnens femårige sønn, sier en av landets fremste eksperter på helserett, Anne Kjersti Befring.

Hun påpeker også at femåringens helseopplysninger er brukt som grunnlag for et politisk vedtak, og at hensynet til offentlig innsyn derfor må tillegges vekt.

Guttens mor, hennes advokat og norske myndigheter har tidligere uttalt seg om barnets helsetilstand, og dermed står staten fritt til å komme med oppdatert informasjon, mener Befring, som er forsker ved juridisk fakultet UiO med ansvar for helserett og Life Science.

Poenget er at det allerede er gitt informasjon om barnets helsetilstand, uavhengig av om det er riktig eller ikke, sier Befring til NRK.

Om det ikke hadde vært lov, hadde det ikke vært noen muligheter for å korrigere feilaktige opplysninger, påpeker hun.

– I så fall kunne man sagt hva man ville om et barn, og om det viste seg at det var uriktig, kunne man ikke korrigere det, fordi det da er brudd på taushetsplikten? spør Befring retorisk.

Man burde avkrefte eller bekrefte om barnet er alvorlig sykt, og så ikke gi mer informasjon av hensyn til barnet, mener Anne Kjersti Befring.

Befring påpeker at mange har gitt opplysninger om guttens helsetilstand før gutten kom til Norge, og spør: Er dette brudd på taushetsplikten?

Støre krever informasjon

I NRK Debatten mandag etterlyste Ap-leder Jonas Gahr Støre informasjon om helsetilstanden til den fem år gamle gutten som har blitt hentet til Norge sammen med moren.

Støre kritiserte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner:

– Du har konsulære hensyn å ta, du har taushetshensyn å ta, men du opererer fortsatt med begrepet «antatt syk». Nå er dette barnet på norsk jord, og dette er et spørsmål i samfunnsdebatten som vi bør få svar på, sa Støre.

Sanner sa etter debatten at han «håpet Støre hadde forsnakket seg».

– Vi må respektere taushetsplikten, og jeg er overrasket over at Jonas Gahr Støre ber om å få informasjon som han vet at vi ikke kan gi ut, sa Sanner.

– Fordummende og pinlig

Jusprofessor Hans F. Marthinussen beskrev på Twitter Støres krav som «fordummende» og «pinlig»:

«Utrolig pinlig, @jonasgahrstore. Som seriøs, ledende politiker må du forstå at dette er taushetsbelagte opplysninger. Dette er populistisk og fordummende. Forventer mer av en leder i @Arbeiderpartiet.»

Så enkelt er det ikke, mener ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas.

– Jeg er ikke helt enig med Martinussen, og synes han er litt streng, sier Wessel-Aas til NRK.

I likhet med Anne Kjersti Befring mener Wessel-Aas at regjeringen – på et helt generelt nivå – kan bekrefte eller avkrefte om tilstanden til gutten fortsatt er alvorlig eller ikke.

Ut fra det som har skjedd hittil, med opplysninger som er gjort kjent av barnets mor og advokaten selv, kan man forsvarlig avkrefte eller bekrefte at tilstanden er alvorlig per i dag, mener Wessel-Aas.

– Får trolig aldri svar

Marthinussen sier at vi trolig aldri får svar på spørsmålet.

– Taushetsplikten om helseopplysning er helt i kjernen av det taushetsplikten skal beskytte. For et barn er det foreldrenes rett å dele eller ikke dele informasjonen, og i dette tilfellet er det mor som må samtykke til at informasjonen deles, eventuelt Barnevernet, dersom de overtar gutten, sier Marthinussen til Dagbladet.

I guttens interesse

Det var i guttens interesse at helesopplysningene ble gitt. Opplysningene var et avgjørende argument for at gutten kan få nødvendig helsehjelp i Norge, skriver Befring på sin egen blogg:

«Taushetspliktene begrunnes i at personer skal kunne oppsøke helsetjenesten og å gi opplysninger i trygghet for at de beskyttes. I denne saken ble opplysninger om barnets helse gitt for at gutten skulle få tilgang til den norske helsetjenesten, det vil si at offentliggjøringen var i guttens interesse. Informasjonen om at barnet hadde en alvorlig sykdom var avgjørende for at barnet ble fraktet til Norge for å få helsehjelp. Det ble gitt omfattende og gjentatte opplysninger om guttens sykdom fra flere hold som en begrunnelse for at det hadde oppstått en nødsituasjon som måtte avhjelpes.»

Befring påpeker at UD flere ganger har uttalt at gutten er alvorlig syk, samt at guttens helsetilstand har vært diskutert i Stortinget etter flere skriftlige spørsmål fra representanter for SV og MDG, blant annet fra Une Bastholm 15. oktober 2019 og 6. november 2019.

«Guttens sykdom har gjennom denne prosessen fått en offentlig interesse som kan ha betydning for hvordan det kan forventes at guttens sykdom kommenteres i det videre.»

Offentlig innsyn må tillegges vekt

Femåringens helseopplysninger er brukt som grunnlag for et politisk vedtak. Da må hensynet til offentlig innsyn tillegges vekt, mener Befring:

«Når opplysningene om at gutten er alvorlig syk er blitt offentlig kjent og benyttet som grunnlag for et politisk vedtak, kan det være flere interesser enn hensynet til gutten som må tas med i vurderingen. Offentlige interesser kan begrunne at taushetsplikten i noen tilfeller tilsidesettes, men dette avhenger av en vurdering av behovet for beskyttelse.

Dette må vurderes på bakgrunn av at det er allment kjent at barnet hadde en alvorlig sykdom, og at disse opplysningene ikke er omfattet av det vernet taushetsplikten skal gi. Det innebærer at helsetjenesten kan gi UD informasjon om barnet hadde en alvorlig sykdom eller ikke. Denne informasjonen bør være offentlig tilgjengelig. Hensynet til offentlig innsyn i en politisk beslutningsprosess må tillegges vekt når det ikke foreligger en berettiget interesse i å beskytte disse opplysningene med utgangspunkt i den informasjonen som allerede er kjent.»»

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!




Les også