Nytt

Advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas er uenig i at Utenriksdepartementet er bundet at taushetsplikten i spørsmålet om det er tatt DNA-test for å verifisere foreldreskapet til IS-kvinnen. Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas reagerer på at Utenriksdepartementet nekter å svare på om barna IS-kvinnen hadde med seg til Norge er DNA-testet for å verifisere at kvinnen er deres mor.

Det eneste svaret UD vil gi er at «barnas identitet og statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov».

Overfor Document viser departementet til taushetsplikten:

– Ja, når det gjelder barn spesielt, så har jo vi en taushetsplikt. Så når vi svarer som vi gjør så er det på grunnlag av at vi ikke kan gi detaljer som du etterspør, sier UDs kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen.

Wessel-Aas: – Høres pussig ut

Jon Wessel-Aas mener UD må kunne svare. Han reagerer på at departementet viser til taushetsplikt knyttet til barna.

– Det høres pussig ut. Jeg klarer ikke se at det er noen hensyn som skulle tilsi at de ikke kan svare på dette enkle spørsmålet, sier han til Document.

Gitt at det er standard prosedyre at man DNA-tester personer i den situasjonen IS-kvinnen befinner seg, mener Wessel-Aas at det ikke er i strid med taushetsplikten å bekrefte eller avkrefte om saksbehandlingen har fulgt hovedregelen, altså om man har foretatt DNA-test.

Utenriksdepartementet må kunne svare, sier advokaten, og han begrunner sitt standpunkt med at det ikke er et helt særskilt tiltak å ta DNA-test i slike tilfeller:

– Dersom dette var et spesielt tiltak å gjøre, da blir det fort taushetsbelagt, fordi det ville sagt mye mer om personlige forhold. Da ville du sagt at det var en konkret grunn til mistanke om at dette barnet ikke var denne kvinnens barn. Men hvis dette er det rutinemessige, det som gjøres i like tilfeller, da vil jo ikke et svar på det – selv et bekreftende svar – røpe at det var noen spesielle forhold.

Streng praksis

Regelverket om verifisering av foreldreskap til barn født av norske statsborgere i utlandet praktiseres strengt, og særlig strengt for barn som er født i et land som Syria, et av gruppe 2-landene i folkeregisterforskriften. I forskriftens § 8-4-5 heter det:

«Fødsel i en gruppe 2-stat og faren er gift med barnets mor

For registrering av barn der far er registrert som gift med barnets mor og fødselen har funnet sted i en stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd, gjelder følgende:
a) Når far er bosatt i Norge og pater est-regelen i barnelova § 3 gjelder, kreves DNA-test av mor og barn.
b) Når far er bosatt utenfor Norge og
1. pater est-regelen gjelder i den stat barnet er født, vil farskap som følger direkte av utenlandsk lov legges til grunn i Norge uten noen godkjennelse, jf. barnelova § 85 første ledd. DNA-test av mor og barn må fremlegges.
2. pater est-regelen ikke gjelder i den stat barnet er født, må farskapet fastsettes etter lovgivningen i fødestaten og godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten for å være gyldig i Norge, jf. barnelova § 85 annet ledd.»

Helgheim: – Null tillit til UDs svar

Det eneste svaret UD vil gi Document er at «barnas identitet og statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov».

Jon Engen-Helgheim (Frp) har vært informert om prosessen rundt hjemhentingen av IS-kvinnen og hennes barn helt fra start.

Stortingsrepresentanten reagerte kraftig på UDs henvisning til til taushetsplikten om DNA-testing:

– Utfra svaret de gir, og utfra slik jeg kjenner saken, har jeg null tillit til at det svaret er riktig, sier Engen-Helgheim.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.