Kommentar

Regjeringens beslutning om å hente IS-kvinnen og hennes to barn til Norge var basert på moral, sa statsminister Solberg. En beslutning fattet på basis av følelser, med et svært svakt faktagrunnlag. Solberg på pressekonferansen i forbindelse med etableringen av mindretallsregjeringen, flankert av KrF-leder Ropstad og V-leder Skei Grande. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

En hypotese om cystisk fibrose, stilt av en «angivelig» barnelege som ingen i Norge kjenner identiteten til, i IS-kalifatets hovedstad.

En advokat som vet hvilke tråder han skal trekke i, og som overbeviser både mor, medier og regjering om at femåringen er dødssyk.

En ekspert på cystisk fibrose som sier at bakterie- eller virusinfeksjon er mer sannsynlig enn CF. Og som lurer på hvorfor ikke Utenriksdepartementet undersøkte litt bedre før de hentet gutten til Norge.

For det ble jo faktisk regjeringskrise.

Men det var kanskje meningen?

***

Alt tyder på at regjeringen hentet IS-kvinnen og hennes barn til Norge på falske premisser. Lot regjeringen seg lure av advokat Nordhus? Var det enklere å se en oppofrende mor enn en ideologisk overbevist kvinne som tilsluttet seg terrorkalifatet?

Femåringen, som hoppet og danset seg gjennom transitt-flyplassene på vei til Norge, har neppe på noe tidspunkt vært dødssyk.

Internt i PST stusset flere på at den «antatt syke» gutten var så aktiv og oppegående under turen til Norge, sa en sentral kilde i Justisdepartementet til Aftenposten.

Før han kom til Norge var det ingen grenser for hvor detaljerte helseopplysninger som ble delt med offentligheten, både av Nordhus, representanter for regjeringen og et kobbel politikere. Nå er de tause som østers alle sammen, de henviser til taushetsplikt om helseopplysninger. For godt mål viser UD i tillegg til taushetsplikt i konsulære forhold.

Vi kan konstatere at personvernet og taushetsplikten ikke gjelder før man entrer norsk luftrom.

Regjeringen ved Utenriksdepartementet har lagt lokk på all informasjon i saken. Man dekker seg bak taushetsplikten, også om forhold taushetsplikten ikke omfatter. Man nekter å opplyse om man har fulgt rutinen, normal saksbehandlingsprosedyre, når det gjelder å DNA-teste mor og barn for å fastslå slektskap – i strid med reglene, ifølge en av landets fremste autoriteter på ytringsfrihet.

Document har gjennomgått de sparsomme opplysninger som har kommet ut, sammenholdt med sakkyndigerklæringer skrevet av professor Johan K. Stanghelle, samt gjort flere intervjuer med Stanghelle. Det er ikke sannsynlig at gutten lider av cystisk fibrose. Og det er ingenting som tyder på at femåringen på noe tidspunkt har vært dødssyk.

Men i denne saken var hverken mediene, politikerne eller representantene for godhetsidustrien spesielt opptatt av fakta. I stedet ble det et massivt kjør for å få gutten hjem. Han hadde jo den alvorlige diagnosen cystisk fibrose, må vite, og var «dødssyk», mediene holdt seg dog for det meste til «alvorlig syk».

Til VG 16. januar uttalte Erna Solberg at hun ikke ville «risikere at norsk gutt som er syk dør på vår vakt. Jeg ville ikke la en syk fem år gammel gutt dø i Syria».

– Det ble en humanitær situasjon regjeringen måtte løse, sa statsministeren. Samme kveld, på NRK Debatten, gikk hun enda lengre, og gjorde det til et spørsmål om moral. Et valg mellom det gode og det onde. En utalelse med en så tydelig brodd mot regjeringspartner Frp at flere i partiet som inntil da ikke hadde støttet uttreden fra regjeringen, snudde.

Saken hadde allerede sprengkraft, men torsdag 16. januar trakk Erna selv splinten ut av granaten.

Fire dager senere forlot Frp regjeringen.

Dersom IS-kvinnens femåring ikke var alvorlig syk har hele Norge blitt holdt for narr.

Regjeringen iverksatte en farlig og dyr operasjon – på sviktende grunnlag. Her ligger det mer udetonert sprengstoff.

Hvem stilte diagnosen?

Professor dr. med. Johan K. Stanghelle skrev i august den sakkyndige erklæringen på oppdrag fra IS-kvinnens advokat, Nils Christian Nordhus. Stanghelle er en av landets fremste eksperter på cystisk fibrose (CF).

Det legger et viktig premiss for debatten som skal følge: at Nordhus velger å be en CF-ekspert skrive en eksperterklæring.

Erklæringen ble sendt til UD, sammen med en tilleggserklæring som presiserer noen punkter i den opprinnelige. Document har søkt å få klarhet i hvordan regjeringen har kunnet vektlegge en tentativ diagnose, en hypotese om sykdom, satt av en ikke navngitt lege i et land som ikke har noe fagmiljø som kan stille CF-diagnose. Den sakkyndige vurderingen ble basert på en journal fra IS-kalifatets hovedstad Raqqa i 2017, det året gutten fylte tre år.

Stanghelle sier at CF-diagnosen ble «hengende ved journalen», og at ingen turde stryke den tentative (foreløpige) diagnosen:

– Opprinnelig kom dette spørsmålstegnet fra denne barnelegen i Syria, og som ble hengende ved journalen hele tiden, at ingen tør å stryke over det. For det bør man jo avklare når det har kommet opp.

Stanghelle er usikker på om det overhodet er den angivelige barnelegen som har skrevet «likely cystic fibrosis CF» i journalen:

– Det er litt vanskelig å skille ut hva han har skrevet og hva de andre har skrevet, men det er jo endel opplysninger som … det der med likely cystic fibrosis står som en slags obs-obs-konklusjon, sånn som jeg oppfatter det.

På spørsmål om journalen er rotete, bekrefter han.

– Ja, jeg kan ikke stå inne for at det er samme person som har fylt hele journalen. Sånn jeg oppfatter det er det sannsynligvis den opprinnelige vurderingen av en barnelege som man har tatt med seg videre av andre som kanskje ikke har sånn erfaring med den sykdommen.

– Kjenner du denne legens identitet?

– Nei. Jeg har ikke vært i kontakt, og vet ikke eksakt hva han står for. Jeg vet ikke annet enn at det ble fortalt at det var en barnelege.

Det fremgår ikke av journalen at det er snakk om en barnelege, bekrefter Stanghelle.

– Er det informasjon du har fått fra Nordhus?

– Såvidt jeg husker var det denne kvinnen som hadde fortalt Nordhus om denne barnelegen.

– Moren?

– Ja.

– Mye informasjon i denne saken kommer vel fra henne, direkte eller indirekte?

– Ja.

– Er det slik at det eneste du føler deg sikker på at kommer fra den angivelige barnelegen er dette korte sitatet på fire ord, «likely cystic fibrosis CF»?

– Ja, sikker kan man jo aldri være, men det er jo det jeg har gått ut ifra. Hvis man får en slik henvisning, altså «likely cystic fibrosis», så vil man jo vanligvis gå i dybden for å sjekke om det er tilfelle.

IS-mor ikke bekymret for CF

Til tross for at IS-kvinnen skal ha visst om diagnosen siden 2017, er det lite som tyder på at hun selv trodde gutten var dødssyk. I et intervju med IS-kvinnens far i VG 20. mai 2019, er det størst bekymring for det yngste barnet. Dette synes underlig, da en luftveisinfeksjon ofte har dødelig utgang for CF-syke barn. Ifølge Stanghelle er ikke levealderen til CF-rammede i utviklingsland høyere enn 10-20 år. De fleste dør innen skolealder, sier han til Document.

Skjermbildet av meldingene sendt mellom IS-moren og hennes far viser at det ikke var bekymring knyttet til CF på dette tidspunktet. Samtalen indikerer at sønnen ikke var sykere enn søsteren, og at de begge hadde ordinær luftveisinfeksjon, slik mange barn i Al-Hol-leiren kontinuerlig har, uten at det utløser dødsfare. Dette var bekymringen for barnas helse før Nordhus ble koplet inn:

Meldinger sendt mellom IS-kvinnen og hennes far i Norge. Foto: Privat.

Prestisjefylt diagnose

Diagnoser er ferskvare. Det betyr at en tentativ diagnose er et forsøk på å beskrive et øyeblikksbilde av pasientens symptomer uten at det foreligger en utredning. Det er et forslag til hva tilstanden kan komme av. Dersom du kommer til legen med et barn med en kul i hodet, kan legen selvsagt foreslå at det er en cyste. Dersom kulen forsvinner etter noen dager vil ikke den tentative diagnosen lenger være gyldig.

På samme måte er et hastig, håndskrevet notat fra en lege eller flere ved et sykehus i et krigsherjet Raqqa i 2017 ikke annet enn en situasjonsbeskrivelse. Det finnes ingen utredningsmulighet for CF i Syria. At barnet senere ble friskere tilsier at den tentative diagnosen ikke var riktig, og regjeringen burde lyttet til Det internasjonale Røde Kors (ICRC) og WHO, som begge nektet å stille diagnosen, og heller ikke ville gå god for at den var korrekt.

– Vil det ha betydning for en leges forutsetning for å lage en tentativ diagnose, at den diagnosen det er snakk om er veldig sjelden forekommende blant de pasienter han vanligvis får til behandling?

– Det er jo litt sånn som her i Norge også, det er både prestisje og spenning knyttet til å være den som oppdager det. Som ved alle henvisninger til sykehus, man har en mistanke, men det er jo ofte det er feil, og ofte finner man andre ting enn det man blir henvist for.

Document har tidligere skrevet om forekomsten av CF i ulike folkegrupper og den minimale sannsynligheten for at IS-kvinnens sønn skulle bli rammet av nettopp denne sykdommen. I 18 arabiske land er det totalt funnet 1.766 tilfeller av cystisk fibrose noensinne. 1.766 av en total befolkning på 416 millioner mennesker (2017-tall).

Infeksjon mer sannsynlig enn CF

Basert på beskrivelsen han fikk av guttens tilstand påpeker Stanghelle at andre diagnoser enn CF er mer nærliggende:

– Det er det vanligste som er det vanlige, og det er jo virusinfeksjoner av ulike slag, og bakterielle infeksjoner. Jeg vil jo tro det er mye av det i det strøket der. Så at han har kronisk mageinfeksjon og kronisk luftveisinfeksjon av en eller annen virus eller bakterie, det er jo antagelig det mest nærliggende.

– Så hvis det er noe som har gjentatt seg med jevne mellomrom, at han ikke har blitt skikkelig bra, og ikke har fått skikkelig behandling, så er det klart at det går utover ernæringssituasjonen og vekten og allmenntilstanden generelt. Det er jo det vanligste.

– Var det et problem for deg da du skulle skrive din erklæring, at journalene var lite utfyllende?

– Det var et problem i den forstand at jeg måtte ta ekstra forbehold mot diagnosen cystisk fibrose, sånn at derfor er det delt veldig tydelig at han har behov for legehjelp, men det trenger ikke være cystisk fibrose. Og hvis han har cystisk fibrose så har han ekstra behov, for det er litt farligere enn andre diagnoser.

– Det forbeholdet mener jeg at jeg har tatt i min vurdering.

– Burde sjekket grundigere

– Når du ser hvordan saken har vært referert i mediene og av politikere, har ditt forbehold kommet godt frem?

– Dette er på ingen måte en politisk erklæring, den er rent medisinsk. I og med at de legger sånn vekt på at dette er en farlig eller dødelig tilstand – og det fører til en regjeringskrise – så var det jo litt underlig at de ikke klarte å sjekke litt grundigere hva det var, da. Det måtte jo være mulig å sende inn en ekspert og utføre en litt grundigere undersøkelse enn det som har vært gjort.

– Jeg har ikke oversikt over hva de har prøvd, og jeg vet ikke eksakt hvilke andre vurderinger de har gjort, men jeg har jo inntrykk av at de har lagt avgjørende vekt på de erklæringene jeg har skrevet.

– Og uansett om han har cystisk fibrose eller ikke så trenger han skikkelig legehjelp. Det har de jo tatt konsekvensen av.

Dette er et springende punkt. Dersom gutten ikke hadde CF, men en mer alminnelig infeksjon, kunne han vært behandlet lokalt, på feltsykehuset i leiren eller et annet sykehus i Syria.

Stanghelle sier at han gjentatte ganger foreslo for Nordhus å be om mer utfyllende informasjon.

– I samtale med advokaten har jeg flere ganger prøvd å anmode om at de skal få en lege der (i leiren, red. anm.) til å skrive litt mer detaljert hvordan gutten er, men jeg har forstått at de har sagt at de ikke har tid eller kapasitet til det.

Det gikk fem måneder fra Stanghelle ble engasjert til å skrive eksperterklæringen, basert på hypotesen om CF, til mor og barn ble fløyet til Norge. I løpet av fem måneder var det altså ingen som hadde ikke tid eller kapasitet, ifølge IS-kvinnens advokat Nordhus.

Vektpremisset var feil

Stanghelle tar i erklæringen forbehold om at CF-diagnosen er rett, og vektlegger i den forbindelse guttens lave vekt som et viktig kriterium for å hente familien til Norge. Stanghelle hadde ikke sett den opprinnelige, tentative diagnosen satt i 2017, men fått den opplest av IS-kvinnens advokat Nordhus.

I presiseringen til sakkyndigerklæringen svarer professoren på flere spørsmål stilt av Nordhus:

Er det, ut fra diagnose og beskrivelsen av de humanitære forhold i Al Hol-leiren, grunn til å frykte for guttens navn liv?

Både på kort og lang sikt vil en pasient med CF ha grunn til å frykte for sitt liv ved å oppholde seg under slike forhold som beskrevet i denne leiren.

Hva er den sakkyndiges vurderinger av opplysningene om [guttens navn]s vekt?

Det opplyses at han veier 11,9 kg og er 4 år og 9 mndr.

Ifølge skandinaviske tabeller for alder og vekt er middels vekt for gutter 11,8 kg ved 1-årsalder, 13,3 ved 2 år, 15,4 ved 3 år, 17,3 ved 4 år og 19,0 ved 5 år.

Han er således svært undervektig. Dette kan selvsagt skyldes mange faktorer, men dersom han har sykdommen CF og mangler fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen, er dette svært kritisk med tanke på hans videre utvikling, og man burde igangsatt adekvat behandling umiddelbart.

Som Document tidligere har pekt på i artikkelen Mystisk fibrose – en røverhistorie uten sidestykke er feil percentilskjema lagt til grunn for vurderingen. Mens en gjennomsnittlig norsk femåring veier 19 kilo, veier en gjennomsnittlig pakistansk femåring bare 15,5 kilo.

Norsk helseinformatikk sier dette om undervekt:

Diagnosen stilles når et barns vekt for alderen er under 2,5 percentilen (de 2,5 prosent av barna med lavest vekt), eller kurven over vektmålinger krysser to hovedpercentiler.

Når man bruker det riktige percentilskjemaet er guttens vekt tydelig innenfor normalområdet for pakistanske barn, som ligger langt under normalområdet for norske barn. Det er ikke et mål at barn skal være nærmest mulig gjennomsnittsvekt for sin aldersgruppe. Barn har sin egen kurve og sammenligningen mot andre barn er ikke viktig, så lenge barnet holder seg innenfor de ytre grensene for normalvekt.

Documents grafikk viser den antatt laveste vekten gutten har hatt i perioden, 11 kilo.

Tabellen viser yttergrensene for normal vektøkning i aldersspennet 4-5 år for norske gutter. Med utgangspunkt i denne vekttabellen ble gutten registrert som alvorlig undervektig.

Tabellen viser yttergrensene for normal vektøkning i aldersspennet 4-5 år for pakistanske gutter. Med utgangspunkt i denne vekttabellen ville gutten blitt registrert innenfor normalområdet med god margin.

Tilstrekkelig legehjelp

Siden verken CF-diagnosen eller undervekt er sannsynliggjort, er det rimelig å anta at guttens helse var godt nok ivaretatt i leiren. Noe som også antydes i Stanghelles erklæring:

Innholdet i foreliggende journal tyder på at gutten har fått tilsyn av helsepersonell, og sannsynligvis tilsyn og undersøkelse av barnelege. Han har delvis fått behandling for lungeinfeksjon og delvis for diaré og fordøyelsesproblemer, på et nivå tilsvarende det man kan forvente i en norsk allmennpraksis.

Norsk innsats

Den norske humanitære innsatsen for de internerte i Al-Hol-leiren har vært betydelig. Regjeringen bevilget 35 millioner kroner til Al Hol-leiren 11. april i år, omtrent på samme tid som regjeringspartiene gikk i interne forhandlinger om hva de skulle gjøre med IS-kvinnen og hennes barn.

I Al Hol-leiren nordøst i Syria er den humanitære situasjonen svært dårlig. Mer enn 74.000 mennesker lever nå i leiren. Befolkningen har økt fra omkring 10.000 mennesker bare i løpet av de siste fire månedene. Det store flertallet (92 prosent) er kvinner og barn, hvorav 65 prosent er under 18 år. Over 120 barn har mistet livet enten på vei til eller i leiren.

Totalt bidrar Norge med 10 milliarder kroner i bistand til Syria og naboland i perioden 2016-2019, opplyser Utenriksdepartementet.

Hvordan regjeringen kan rettferdiggjøre hjemhenting av nettopp IS-kvinnens sønn med familie synes uforståelig.

Opplysningene om at gutten var døende kommer fra advokat Nordhus.

– Som nevnt er hovedsymptomene ved CF fra luftveiene og fordøyelsen, og symptomene er kroniske og forverres med tiden, sier Stanghelle.

Regjeringens vurdering var basert på moral, sa statsministeren. En beslutning fattet på basis av følelser, med et svært svakt faktagrunnlag.

Hun ville ikke «risikere at norsk gutt som er syk dør på vår vakt. Jeg ville ikke la en syk fem år gammel gutt dø i Syria».

Skal vi ta Erna på ordet, handlet regjeringen i panikk. Moralsk panikk.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også