Kommentar

Var IS-kvinnens barn dødssyk, alvorlig syk, hadde han cystisk fibrose, eller var han simpelthen underernært? Det eneste vi vet er at advokat Nils Christian Nordhus lyktes i å få moren og de to barna til Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Historien bak sykdommen til IS-kvinnens sønn er en røverhistorie som mangler sidestykke. Regjeringens troverdighet står og faller på om sannheten om guttens sykdomstilstand legges fram.

Regjeringens avgjørelse om å likevel hente IS-kvinnen tilbake til Norge ble utløst av hennes sønns sykdom. Den alvorlige diagnosen cystisk fibrose ble utslagsgivende for hjemhentingen. Gjennomgang av tilgjengelige legejournaler, sakkyndige vurderinger og advokatuttalelser, sett i lys av fakta om cystisk fibrose og hendelseskronologi, viser at sannsynligheten for at gutten har den alvorlige diagnosen er tilnærmet lik null.

Journalen som ikke finnes

Påstanden om at gutten lider av cystisk fibrose ble først framsatt av IS-kvinnens advokat Nils Christian Nordhus i NRK 7. august i fjor.

I Frykter for livet til norsk gutt (4) i Al Hol framsettes påstanden om at CF-diagnosen er satt ved et sykehus i IS-okkupert område i Syria i 2017. NRKs journalister hevder å ha sett journalen fra sykehuset der diagnosen ble satt, men journalen har aldri blitt offentliggjort.

I 2017 ble gutten vurdert av en lege i Syria. NRK har sett vurderingen, der legen skriver at barnet «trolig har cystisk fibrose CF».

Det skulle etter hvert vise seg at den påståtte journalen neppe heller har kommet WHO eller ICRC i hende, og begge nevnte instanser avviste å ha stilt CF-diagnosen, men det kommer vi tilbake til.

Kronologien som skurrer

Vi holder oss fremdeles til 7. august. IS-kvinnens advokat har med bakgrunn i den påståtte journalen kontaktet professor og forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, Johan K. Stanghelle. Stanghelle har skrevet doktorgrad om cystisk fibrose. Med utgangspunkt i advokatens påstand om at en slik diagnose er stilt, forfatter Stanghelle en sakkyndig vurdering som sendes til UD.

«Han er således svært undervektig. Dette kan selvsagt skyldes mange faktorer, men dersom han har sykdommen CF (…) er dette svært kritisk med tanke på hans videre utvikling, og man burde igangsatt adekvat behandling umiddelbart.» skriver professoren i sin vurdering, melder NRK.

Uttalelsen om CF fra spesialisten er altså datert før dateringen av enhver journal som senere er offentliggjort i saken. Kun to journaler er offentlig kjent, de er datert 22. august og 15. september. Guttens vekt skal etter hvert vise seg å bli et tungtveiende argument for å få familien tilbake til Norge, men også dette argumentet er framsatt uten redelig dokumentasjon.

Men først beveger vi oss fram i tid fra 7. august til 11. september i fjor. Advokat Nordhus er på krigsstien og beskylder UD for å bløffe med diagnosen til gutten. I Beskylder UD for helsebløff om syk gutt i Syria etablerer Nordhus CF-diagnosen som angivelig ble satt i IS-okkuperte Syria i 2017 som en sannhet. Ved gjennomgang av journalen fra Røde Kors’ feltsykehus i Al Hol-leiren, skriver VG:

I journalen, som VG har fått tilgang til, står det at gutten har den alvorlige diagnosen cystisk fibrose, en arvelig lunge- og tarmsykdom. Dette er samme diagnose som tidligere ble stilt av leger i Raqqa, hovedstaden til terrorstaten IS.

Samtidig har UD tilbudt gutten behandling for det til forvirring likelydende fibrøs cyste.

VG har omtalt at UD har hevdet at gutten har en annen diagnose, med et mindre alvorlig sykdomsbilde. De har opplyst at gutten må opereres for en fibrøs cyste i magen, altså en godartet svulst.

I en rekke tekstmeldinger oppfordres guttens mor sterkt til å la gutten få en slik behandling, men hun har nektet fordi hun frykter at det vil føre til at sønnen tas fra henne.

I meldingene vises det til at diagnosen skal være stilt av Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) og formidlet til moren via Verdens helseorganisasjon (WHO).

Forvirringen omkring hvorvidt gutten var diagnostisert med CF – cystisk fibrose, eller FC – fibrøs cyste, avledet fokuset fra den ikke-dokumenterte originale diagnosen fra 2017. Likevel ble det bekreftet i VGs reportasje at verken Røde Kors eller Verdens helseorganisasjon hadde stilt noen diagnose på gutten.

20. september i fjor slo VG alarm etter å ha vært i kontakt med IS-kvinnens advokat. I Slår alarm om norsk 4-åring: – Gutten dør formidler advokat Nordhus at gutten nå er døden nær. Selv om ingen vet hvor eller av hvem diagnosen CF er satt, er CF på dette tidspunktet nevnt i alle guttens journaler:

Men tidligere har feltsykehuset i leiren gjort det klart at det ikke kan behandle gutten for cystisk fibrose, og heller ikke kan fastslå om det er korrekt diagnose.

Røde Kors’ generalsekretær uttaler seg tar han for gitt at den tentative diagnosen er korrekt:

– Feltsykehuset har som oppgave å drive livreddende helsehjelp. Det er i hovedsak satt opp for å drive krigskirurgi, og har derfor begrenset anledning til å behandle kroniske sykdommer, skriver Ivar Stokkereit, enhetsleder for humanitære verdier og folkerett i Norges Røde Kors.

Stokkereit legger til at Røde Kors ikke kan svare på hvorfor UD henviser til dem for en diagnose som de ikke har stilt. Han legger også ved en uttalelse fra generalsekretær Bernt G. Apeland:

– Det har gått et halvt år siden det ble kjent i mediene at denne gutten er alvorlig syk. Denne leiren er ikke noe sted for barn i det hele tatt, aller minst for alvorlig syke barn. Hvor lang tid skal politiske prinsipper få veie tyngre enn humanitære hensyn, spør Apeland.

20. september problematiseres igjen guttens vekt, sett opp mot den alvorlige CF-diagnosen.

En ny vektmåling av den syke gutten som sitter internert med sin norske mor i leiren der IS-kvinner holdes i Syria, viser at den snart fem år gamle gutten nå veier kun elleve kilo.

Uken før hadde han også svært lav vekt – tolv kilo. Den påfølgende vektreduksjonen er dramatisk, mener familiens advokat Nils Christian Nordhus.

– Jeg er ekstremt bekymret. Gutten dør. Han har vedvarende diaré og en vektnedgang som er skremmende. Han veier nå mindre enn sin to år yngre søster, og omtrent det samme som en gjennomsnittlig norsk ettåring, sier Nordhus til VG.

I reportasjen fremlegges det som bevis for alvorsgraden at gutten er undervektig. Men her er etnisitet et avgjørende element. Han måles mot norske barns vekstkurve, ikke pakistanske barn. WHO har fått kritikk for å opprettholde sine standardiserte vekstkurver pga stort avvik fra land til land. Spesielt gjelder dette Pakistan, IS-morens opprinnelsesland. Pakistanske barn er små, og vekstkurven antyder at gutten ikke er alvorlig undervektig for sin alder. En stor studie av nær 10.000 pakistanske barns høyde og vekt konkluderte med følgende:

The centile values attained from QR procedure of BMI-for-age, weight-for-age, and height-for-age of Pakistani children were lower than the standard WHO 2007 centile. Conclusion QR should be considered as an alternative method to develop growth charts for its simplicity and lack of necessity to transform data. WHO 2007 standards are not suitable for Pakistani children.

Centileverdiene oppnådd fra QR-prosedyren for BMI-for-alder, vekt-for-alder og høyde-for-alder for pakistanske barn var lavere enn standard WHO 2007-centilen. Konklusjon QR bør betraktes som en alternativ metode for å utvikle vekstdiagrammer for enkelhet og mangel på nødvendighet for å transformere data. WHO 2007-standarder er ikke egnet for pakistanske barn.

Sammenlikningen med den yngre søsterens vekt er et godt retorisk virkemiddel fordi det høres sjokkerende ut at et barn kan veie mindre enn et to år yngre barn, men vekstkurven på småbarn er brattest første leveår, for deretter å stige saktere. Mens gjennomsnittlig vekst første leveår er fra 3,5 til 9,5 kilo, altså hele 6 kilo,  er årlig vekst fra 1 til 5 år under 2 kilo.

Per 20. september er det altså klart at gutten er et tynt barn med diare, oppkast og tidvis pustevansker. Ingenting annet er dokumentert. Det er bare gjentakende påstander om cystisk fibrose fordi bokstavene CF oppsto i guttens journal på et tidspunkt etter kontakt med IS-kvinnens advokat.

Sannsynlighet er vesentlig

Allerede på dette tidspunktet, i september, oppstår intern maktkamp i regjeringen. Venstre og KrF vil ha familien hjem. Vi kjenner alle til hvordan det endte, men likevel er det interessant å vurdere sannsynligheten for at en lege i IS-okkupert område i 2017 ville satt diagnosen cystisk fibrose i møte med et underernært barn med klassiske symptomer på nettopp underernæring:

I fattige land med matmangel eller svak fordelingspolitikk er det oftest barna som betaler prisen. Underernæring medfører svakere motstandsevne mot smittsomme sykdommer. Barna vokser ikke som de skal og den mentale utviklingen stagnerer. Immunforsvaret svekkes og risikoen for infeksjonssykdommer som diaré, lungebetennelse, meslinger og malaria øker.  Fortsatt er det diare og lungebetennelse som tar livet av flest barn på verdensbasis, skriver Unicef.

Og så er det igjen slik at etnisitet spiller en rolle. Cystisk fibrose er en svært sjelden sykdom. På nettsidene til Helsebibliotekets pediatriveileder kan vi lese om cystisk fibrose at:

Cystisk fibrose (CF) er den vanligste livsbegrensende autosomalt ressesivt arvelige sykdommen blant kaukasere. Insidensen i Skandinavia er ca. 1: 5000. Antallet personer med CF i Norge er ca. 350, og over halvparten er i dag eldre enn 18 år. Median levealder er ca 40 år og forventes å øke. Sykdommen skyldes mutasjoner i cystic fibrosis transmebrane conductance regulator (CFTR)-genet på kromosom 7.  (per 2018)

Det fødes altså mellom 8 og 10 barn årlig i Norge med denne alvorlige diagnosen. Tallene er tilsvarende i andre land med kaukasisk genpool. Men tallene er helt annerledes for mennesker med asiatisk herkomst. Lidelsen er så sjelden blant arabere, og også pakistanere, at det har vist seg umulig å beregne forekomst, men en metastudie fra 2018 konkluderte med følgende:

Our search strategy identified 678 articles; of these, 72 were eligible for this systematic review. We retrieved data from 18 Arab countries; only 1.766 Arab patients with CF were identified, even after additional searches using Google and Google Scholar.

Tallene viser antall tilfeller totalt. Noensinne. Ikke per år, og ikke per land, men totalt. I atten arabiske land er det totalt funnet 1.766 tilfeller av cystisk fibrose noensinne.

Sannsynligheten for at en lege i et krigsherjet land, der underernæring er den aller vanligste årsaken til luftveis- og mage/tarmsykdommer, møter disse symptomene med et forslag om CF, er ikke bare marginal. Sannsynligheten er tilnærmet null.

Når det ikke dokumenteres at det likevel har skjedd, står vi tilbake med en IS-kvinne som har blitt hentet til Norge fordi barnet hun hadde ansvar for var underernært. Bildet av den antatt dødssyke gutten i VG 17. januar i år viser en 5-åring som går på sine egne ben under reisen til Norge. Ingen båre. Ingen lungemaskin. Ingen nært forestående død.

Det hjelper lite at VG tirsdag lar Røde Kors generalsekretær være moralsk fyrtårn og insistere på at sykdomsbildet nå må hemmeligholdes av personvernhensyn.

Nå må personvern vike for regjeringens troverdighet. Sannheten om guttens helsetilstand må fram. Dersom vurderingene ikke framlegges i sin helhet, er det all grunn til å tro at IS-kvinner kan sulte sine barn for å oppnå returbillett til Norge. Spesielt dersom de får en kreativ advokat.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også