Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto: Stefan Wermuth / Reuters / scanpix

For et narrespill.

Gutten har gått fra å være «dødssyk» via alvorlig syk, til «antatt syk» uten at mediene har hevet et øyenbryn.

Nå holder de kjeft alle sammen, og gjemmer seg bak den hellige taushetsplikten. Det er et ytterst pinlig skue.

En IS-kvinne bruker sitt dødssyke barn som levende skjold. Når hun endelig har lyktes i å komme til Norge utløser det til overmål regjeringskrise. Men om barnet virkelig var dødssykt – eller i det minste alvorlig sykt – nei, se det skal vi ikke få vite.

Hæ..?

Vi må konstatere at en femårings helsetilstand har blitt en statshemmelighet. Den voktes like rigorøst som statsregaliene. Må regjeringen gå om hemmeligheten kommer ut?

De juridiske spissfindighetene er ren formalisme. Det var ingenting i veien for å fortelle hvor dødssyk gutten var da aksjonen for å få hans mor «hjem» til Norge var på sitt mest tåredryppende.

Dette bildet publiserte VG 20 september i fjor: «Bror og søster deler seng i teltet. Moren har fortalt sin advokat at gutten er så svak at han knapt orker å forlate teltet han sover i.» Privat foto.

Og kom ikke med den forbannede taushetsplikten.

Politi og helsevesen kommenterer daglig helsetilstanden til ofre for ulykker og kriminalitet: «Vedkommende er innlagt på sykehus med kritiske/alvorlige/lettere skader», og så videre.

Gutten er ikke identifisert. Ingen har heller bedt om å få den eksakte diagnosen. En gutt som ikke er identifisert, en diagnose ingen har bedt om. Hva f… er problemet?

Problemet er at vi etter alle solemerker har blitt holdt for narr.

 

Les også