Sakset/Fra hofta

Foto: Lise Åserud / Scanpix.

NAV-skandalen er kun toppen av et isfjell, og handler om mye mer enn feilaktig straffeforfølgelse av et antall trygdemottagere: Den er et utslag av at rettssystemet ikke har tatt innover seg hva slags rettslig revolusjon Norge gjennomgikk med EØS-avtalen.

Det går frem av en lang kronikk som advokat Eirik Vinje onsdag har skrevet i VG.

Han kaller det som har skjedd, for «en konstitusjonell, kollektiv kollaps». Det lyder voldsomt, men Vinje vet hva han snakker om, for han har selv førstehåndskjennskap til den, og har observert virkningene av den på flere institusjoner.

Det har sviktet på alle plan, konstaterer Vinje innledningsvis:

Politikere har vedtatt lover som de skulle ha forstått var i strid med EØS-avtalen. Lovene er forberedt, implementert og håndhevet av byråkrater, som skulle ha visst bedre. Deretter ble påståtte lovbrudd etterforsket og påtalt av politi og påtalemyndighet, som skulle ha visst bedre. Forsvarerne til de tiltalte skulle i hvert fall ha visst bedre.

Både lovgivende og utøvende myndighet har altså sviktet, men det har også den dømmende (den såkalte fjerde statsmakt er det knapt noen vits å nevne):

Da er det forståelig at domstolene ikke ser en problemstilling som verken aktor eller forsvarer har nevnt. Men i straffesaker har dommere et selvstendig ansvar for at de dømmer rett.

Politikerne har ikke villet innse problemene med EØS, hevder Vinje. De har hyllet avtalen, og feid problemene under teppet. Dette ser ut til å være en av de fremste norske spesialgrenene.

Den skarpeste kritikken mot elendigheten har kommet fra jusprofessorer, men de har selv ansvar for situasjonen, fremholder Vinje: Universitetenes undervisning i EU- og EØS-rett er desperat mangelfull, til tross for at disse temaene nå er helt grunnleggende for norsk rett. Alt som påvirker næringslivet, er omfattet av EØS-rett.

Vi innførte i realiteten et nytt rettssystem, skriver Vinje. Men dette ble ikke erkjent.

Han forteller hvordan han selv som nyutdannet jurist og fersk ansatt i Lovavdelingen i Justisdepartementet ble nødt til å improvisere for å skrive lovtekster med sikte på å implementere EØS-avtalen i Norge. Det er nesten utrolig lesning:

Denne vokterrollen hadde jeg selvsagt svake forutsetninger for, med marginal utdannelse i EU-rett og null erfaring. Det var vanskelig å få hjelp. Seniorene i avdelingen hadde ikke studert EU-rett overhodet, og de hadde knapt erfaring de heller. Norge var jo heller ikke med i EU, og norske tjenestemenn er utelukket fra de fora der reglene skapes. Vi manglet derfor innsyn i saksbehandlingen. Min nødløsning ble at jeg hengte meg på skandinaviske kolleger som jeg møtte møter i Nordisk råd o.l. Andre skandinaver var jo, som EU-medlemmer støtt i Brussel og diskuterte direktiver og forordninger. Hvis jeg virkelig stod fast, ringte jeg en svenske eller danske og spurte om meningen bak en tekst. Men jeg passet på å ringe så sjelden som mulig, for jeg ikke kunne tilby noen tjenester eller informasjon som gjenytelse. Det hanglet og gikk, men solid og sikker saksbehandling var det ikke. Og en slik etterdiltende måte å lage regler på er vel ikke særlig verdig for en nasjonal lovgiver.

EU-rett er norsk rett, men den juridiske metoden er annerledes enn den norske, og den bestemmes av aktivistiske dommere, hevder Vinje. Det blir vanskelig å holde oversikt.

Den norske jurist som måtte ønske å sette seg inn i dette, har heller ingen lett oppgave. Det skrives lite anvendelig litteratur om EU-rett:

For å ta et praktisk eksempel: Vi har en omfattende kommentarutgave og en rekke andre tekster om den norske finansavtaleloven. Men om forbrukerkredittdirektivet som finansavtaleloven er en gjennomføring av, og som regulerer banktjenester til 500 millioner europeiske forbrukere, skrives det lite om, og det finnes ingen standardverk.

Vinjes konklusjon er skånselsløs:

Det er avdekket løpende sprekkdannelser i lovverket. Denne erosjonen forplanter seg til den folkelige tilliten til rettssystemet, som har vært svært høy i Norge. Og dypest sett er det befolkningens tillit som er hele grunnlaget for en rettsstat.

Norske politikere, myndigheter og institusjoner svimer ganske enkelt rundt i halvsøvne og forvirring, og vet ikke hva de holder på med. Det forklarer jo endel.

Otto von Bismarck skal ha sagt at den som vet hvordan pølser lages og land styres, aldri mer vil få en god natts søvn. Ordene står seg ganske bra.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!