Kommentar

«Venninnene» i regjeringen overkjører mennene. Både Ropstad og Kallmyr har problemer med at det produseres lover og handlingsplaner for å beskytte muslimer og islam, mens vi ikke hører noenting om et ureformert islam bryter med norsk lov. KrF og FrPs statsråder må være med på ferden, selv om dette berører deres kjerneområder. Billdetekst: F.v.: kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) statsminister Erna Solberg og justisminister Jøran Kallmyr (Frp) lanserer regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion under et arrangement på Rommen Scene i Oslo onsdag.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Det er over 200 registrerte islamske trossamfunn i Norge, og de får bortimot 200 millioner kr i offentlig støtte i året. Kravet for å bli registrert er at såvel lære som praksis ikke er i strid med norske lover, § 13 i Lov om trossamfunn. Islamsk lære er i strid med Grunnloven, menneskerettighetsloven, likestillingsloven,  ekteskapsloven, arveloven, domstolloven, trossamfunnsloven, straffeloven og den Europeiske menneskerettskonvensjon. Spørsmålet er om disse trossamfunnene er blitt registrert på sviktende grunnlag.

Fylkesmannen i Buskerud (nå: Viken) kontrollerte ikke læren da disse trossamfunnene ble registrert, bare sjekket at vedtektene ikke var i strid med lovene. Fylkesmannen har ikke gjort det loven krever, og trossamfunnene er blitt registrert på sviktende grunnlag.

Han la til at hvis det kommer opplysninger som kan knyttes opp mot § 13, vil man undersøke saken nærmere.  Jeg sendte en redegjørelse som viser at Koranen er i strid med åtte norske lover. Fylkesmannen svarte med en oppsiktsvekkende påstand: Trossamfunnsloven § 13 «kommer ikke til anvendelse i de tilfellene der grunnloven § 16 [om trosfrihet] gjelder». Først viser man til § 13, men så sier man at samme paragraf er irrelevant. Hva gjør man når en fylkesmann motsier seg selv?

Grunnlovens § 16 er en individ-rettighet, mens trossamfunnsloven § 13 er en organisasjons-plikt. Den friheten enhver borger har til å tro på hva han vil, påvirkes ikke av om et trossamfunn fratas registreringen.   Dessuten: Forarbeidene til loven uttrykker ikke noen slik kobling.

Fylkesmannen i Vestfold har opplyst at § 13 blir brukt. Da fylkesmannen ble konfrontert med at Koranen er i strid med åtte norske lover, var svaret at han «ikke er rette instans» til å si noe om den islamske lære og tro, og la til: «Fylkesmannen leser ikke Koranen eller andre religiøse tekster, hverken i forbindelse med registrering av trossamfunn eller oppfølging av disse.» Fylkesmannen kan da ikke ha kontrollert det § 13 krever, og det første ‘Ja’-svaret kan ikke ha vært sant. Da er også trossamfunnene i Vestfold/Telemark registrert på sviktende grunnlag. Jeg bad Barne- og Familiedepartementet om en kommentar på at de to fylkesmenn hadde gitt motstridende svar. Dét fikk jeg ikke.

Forarbeidene er klar på at læren ikke skal være i strid med lovene. Departementet skrev i 1962 dette om trossamfunn som ønsker å bli registrert og få offentlig støtte og offentlige funksjoner: «Vilkåret må da være at læren ikke støter an mot rett og moral. [rett betyr norsk lov] – – Man bør ikke godta hva som helst som moralsk fordi det betegner seg som uttrykk for en religiøs lære.»  Det vises til polygami, usunn ekstase, utskeielser, bud mot helserøkt og folkeopplysning: Da vil trossamfunnet «selvsagt ikke få godkjenning av det offentlige, selv om deres forhold ikke er slik at det leder til strafferettslig forfølgning.» (s 166.)

Departementet skrev videre at trossamfunnene bør gjøre rede for trosbekjennelse og lære, men at en henvisning til Bibelen ville godtas fordi departementet «ikke er interessert i presist formulerte teologiske læresystemer.» Denne setningen kan forstås ut fra at kristen lære var allmenn kunnskap i 1962. Premissene er likevel ikke til å misforstå.

I brev til meg 5. desember hoppet Barne- og Familiedepartementet bukk over disse premissene og gjengav kun denne siste setningen, og konkluderte: 

«At deler av en tekst nedtegnet i førmoderne tid, har en ordlyd som strider mot gjeldende norsk lovgivning, er altså ikke i seg selv tilstrekkelig til å nekte trossamfunn som anser teksten som hellig og retningsgivende, registrering og tilskudd etter trossamfunnsloven.»

Hva skal da være tilstrekkelig? Dét skrev ikke BF-dep noe om.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad bør lytte til hva Sivilombudsmannen har uttalt om registrering: «Det må kreves klare holdepunkterfor å nekte et trossamfunn registrering med den begrunnelse at dets lære eller arbeid strider mot ‘rett og moral’.» (sak 1997-1562, kursiv i orig).  Brudd på åtte lover (15 lovparagrafer) må sies å være «klare holdepunkt» og altså tilstrekkelig.

Polygami var nevnt som ett eksempel som gjør at et trossamfunn «selvsagt ikke kan få godkjenning.» Islam tillater en mann å ha inntil fire koner. Dette er tilstrekkelig for å si at islamske trossamfunn ikke skulle vært registrert. Islamsk lære (både Koranen, hadither og sharia) er mye verre enn det; det tillates også slaveri, fysiske lemlestelse ved tyveri, kjempe mot  ‘vantro’ og å drepe dem, trusler, innskrenkninger i ytringsfriheten og religionsfriheten, å ikke snakke sant hvis det tjener islams sak, rangordning med muslimer på topp og jøder på bunn, oppfordringer om ikke å bli venn med ‘vantro’, og kvinne-diskriminering. Alt dette er i strid med lovene våre og det ‘rådende moralsyn’ og skulle være nok for å trekke tilbake registreringen.  Jeg oppfordret i september moskéer til å ta avstand fra voldelige vers, men har ikke sett noen uttalelser i den retning.

Hva lærer barna i koranskolene og moskéene? I søknadene om registrering har islamske trossamfunn i Buskerud og Vestfold/ Telemark opplyst at ‘læren’ er islam eller Koranen, ingen unntak er gjort for koranvers eller shariaregler i strid med norske lover. Altså er alt det over inkludert. Hva synes staten om at det undervises i en lære som tillater ting som er i strid med lovene våre? At kunnskapsministeren nå vil granske koranskolene, er på høy tid.

Forslaget til ny trossamfunnslov har ikke noe krav om at læren skal være i samsvar med lovene. Regjeringen – med en KrF-statsråd som ansvarlig – legger nå juridisk til rette for at virksomheter med en lovstridig lære – «formål» –  skal bli legalisert og få offentlig støtte. Har politikerne skjønt dette?

av Dag T. Elgvin, antropolog.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: